I Hallvar Thoresens fotspor

Flamur Kastrati, Twente FC

I februar sa Flamur Kastrati farvel til snø, is og norsk klareringsfotball og takket ja til fast plass på FC Twentes reservelag. Sånt kan det fort bli en landslagsstjerne av.

Tekst Lars Johnsen Foto Twente FC

Hvor ofte hører du ordene “Hallvar” og “Thoresen” der nede i Enschede?

– Hele tiden. Så fort noen hører at jeg er norsk, stopper de opp og forteller om ham. Om farta hans, og om alle målene. Han er fortsatt en veldig stor stjerne her nede.

På hvilken mate var han involvert i overgangen din fra Skeid?
– Han er Twentes sjefsspeider for Skandinavia, og så meg i noen Skeid-kamper i fjor høst. Under en landslagssamling i Tsjekkia tok han kontakt. Etter Tsjekkia-turen spilte vi mot Lyn, og det var da han bestemte seg for å tilby meg prøvespill.

Og det gikk rimelig greit?
– Ja, jeg må si det. Jeg var her i en uke i november og startet med å spille for reservelaget mot A-laget til Zwolle. Kampen endte 3-3, jeg scoret to og skaffet laget en straffe. Etter kampen fikk jeg beskjed om å stille på A-lagstrening dagen etter. I februar gikk overgangen i orden og jeg har vært her siden.

Hvordan er hverdagen din?
– 14. november blir jeg 18, og da blir det egen leilighet, bil og lappen. Foreløpig bor jeg hos en vertsfamilie som har vært tilknyttet Twente-systemet i ti år. De vet derfor alt om riktige spisevaner, så jeg får ordentlig mat. Forholdene er lagt skikkelig til rette. Ellers er det stort sett trening. Mandag er det trening og kamp, tirsdag en lett økt. Onsdager er det ofte fri, eller en lett trening. Torsdager, og fredager er det to økter, og lørdag én. Søndager er det fri siden det er dagen før kamp. Og hver torsdag er det to timer nederlandskkurs.

Så du har lært deg “hey, scheidsrechter, Gott verdomme”?
– He he. Definitivt. Jeg forstår alt som blir sagt, og snakker brukbart.

Fotballmessig, hva er forskjellene fra Norge?
– Langballer er strengt forbudt. Ingenting er likt som hjemme. I Norge er det kraft som gjelder. Her er det ballberøringer og atter ballberøringer. 20 minutter av hver økt bruker vi til å trille ball og å holde ballen i laget. Vi skal bli så godt kjent at vi skal kunne slå pasninger i blinde. Hele tiden er det terping på basisferdighetene. Jeg blir ofte stående og se på treningene til spillerne fra 12 år og nedover. Også de terper basisferdigheter hele tiden. I Norge ligger vi veldig langt etter. Jeg kan takke Skeid for at jeg er den jeg er, det er en foregangsklubb i Norge når det gjelder talenter. Men vi har et stykke å gå.

Er du også på A-lagstreninger?
– Vi er tre-fire spillere som klubben satser på. Og vi hospiterer på A-laget, gjerne to uker på rappen. Vi unge blir veldig godt tatt imot, og oppmuntres hele tiden. Det er lite kjeft å få.

Hvordan er Steve McClaren som trener?
– Han har noe som er vanskelig å beskrive, en type evne til å holde spillerne tett inntil seg. God til å kommunisere. Jeg synes han er veldig dyktig, og bildet som tegnes i media av ham kjenner jeg meg ikke igjen i.

Har du fått noen signaler fra ham?
– A-lagsledelsen sier de er veldig fornøyd med meg, og i sommer trente jeg med A-laget i fem uker. Da scoret jeg totalt ti mål på 12 kamper for A- og B-laget. Denne sesongen har jeg scoret fire på seks kamper for reservelaget. Så lenge jeg yter 100 prosent, er jeg ikke så langt unna en fast plass I stallen.

Men drømmene stopper ikke der?
– Nå skal vi ut i kvalik med U18-landslaget mot Belgia, Andorra og Kasakhstan, og jeg tror jeg er inne i varmen der. Så blir det å etablere meg i A-stallen her. På sikt er det England som er drømmen.

Et spesielt lag?
– Det må bli Chelsea.