Mitt liv som ganske god fotballspiller

Freddy dos Santos, Mitt liv som ganske god fotballspiller

Mitt liv som ganske god fotballspiller
Freddy dos Santos, Thomas Aune og Aleksander Schau
Gyldendal Forlag

Terningkast 5

Vålerengas Freddy dos Santos og gutta i FK Fotball på NRK P3 har hatt en hel rekke veddemål på radioen om Oslolagets prestasjoner. Freddy vant først mange av dem og fikk, blant annet, malt kjøkkentaket sitt og skiftet dekk på bilen som premie. Men en dag gikk det andre veien, Freddy tapte. En lytter bestemte at straffen skulle være et ferdigskrevet utdrag til en dos Santos-selvbiografi som skulle sendes til de store, norske forlagene. Resultatet er Mitt liv som ganske god fotballspiller. Et dårlig utgangspunkt tenker du kanskje. Joa, det hjelper heller ikke at dos Santos ikke har spilt på noe lag utenfor Norge eller på A-landslaget. Han har vært god, men ikke så god. Hvilke premisser gir det for en selvbiografi liksom? Det eneste som kan redde dette prosjektet må være selvironi, humor, uhøytidlighet og upretensiøshet.
Og det er heldigvis nettopp de grepene som er tatt. Boken er en meget bra skrevet fortelling om reisen fra barndom til manndom i en passe god fotballspillers liv. Dos Santos legger ikke skjul på at han verken var en de som aldri ”gikk hele veien” eller har hatt et abnormalt liv. De to tingene som gjerne utgjør godt biografistoff. Han velger istedenfor å kødde med seg selv og veldig mange navngitte figurerer i norsk fotball. Både små uskyldige avsløringer og mer pikante bomber. Kanskje spesielt hardt går det utover et par fotballagenter. Som den gangen agent Einar Baardsen krevde 100 000 kroner i betaling for å skrive to e-poster til Kjetil Siem og attpåtil ble knepet i løgnaktig oppførsel av spilleren. Og det er nettopp det som er bokens ryggrad. Korte historier og anekdoter om dos Santos` oppvekst, karriere, kamper, kollegaer, fiender, trenere, byer også videre. De er, tidvis, ekstremt morsom lesning. Og igjen, meget godt skrevet. Det er mange lattermilde historier som også hjelper til med å sette norsk fotball og fotballspillere i et større perspektiv, og de omhandler alle dos Santos klubber og livsstadier. Fra oppvekst i et multikulturelt hjem til cupfinaletriumfen i 2008.
Det er en lettlest bok med litt sånn sommerlektyre-preg, i klassifiseringens positive forstand. Den er fortalt både sett fra utsiden inn og innsiden ut. En styrke. En av de fantastiske historiesnuttene er når Moldes reservekeeper, Knut Dørum Lillebakk, sniker seg inn i Real Madrids garderobe etter spilt kamp i Molde for å bytte den ubrukte reservetrøya si mot hvem som helst av motstandernes. Det ender til slutt med at Clarence Seedorf gjennomfører byttet for å bli kvitt stakkaren, fnyser av trøya og kaster den til en ung Iker Casillas på samme måte som man rister av seg en svakt gjennomført fornærmelse. Det dårlige utgangspunktet for en selvbiografi er altså blitt dens største styrke.
Magnus A. Bettum