Cantona – The Rebel Who Would Be King

Av Lars Johnsen

Cantona – The Rebel Who Would Be King
Philippe Auclair
Pan Books


Terningkast 6

Marseille. Rebelsk og kunstnerisk på én gang, mer middelhavsk enn fransk. Akkurat som Éric Cantona. Ballkunstneren ble født i utkanten av Frankrikes nest største by i 1966 av Eleonore og Albert Cantona. Faren var en kunstnerspire med foreldre fra Sardinia. Morens familie hadde flyktet fra Catalonia til Marseille da faren ble såret i leveren i kamper mot Francos fascister.
Cantona og Marseille burde ha vært som skapt for hverandre, men det er få steder det er like vanskelig å bli profet i egen by som her. Olympique de Marseille (OM), både klubben og fansen, har alltid sett til andre steder – Nord-Frankrike og utlandet – for å finne sine helter. Cantona ville gjerne lykkes på hjemmebane, men ble ikke akkurat elsket etter rekordovergangen på 22 millioner franc fra Auxerre i 1988. Og da OM leverte sin beste sesong til dato, i 1990/91, var Cantona uønsket. Europacupfinalen mot Røde Stjerne Beograd i Bari fulgte Cantona fra stua i Marseille. Som Cantona føler seg overlegen andre, føler les marseillais seg overlegne resten av Frankrike. Men under ligger det likevel en form for usikkerhet som gjør at den hele tiden søker bekreftelse på egen storhet fra andre. Det gjør også Cantona, og det har ført til at han bare trivdes under ledere som kunne opptre som farsfigurer for ham. Guy Roux i Auxerre, Michel Platini som fransk landslagssjef og Alex Ferguson i Manchester United.
Som London-korrespondent for magasinet France Football, ankom Philippe Auclair England noen år før ”l’enfant terrible”. Det er få som har fulgt Cantonas karriere tettere. Boka utkom i 2009 etter tre års research som innebar gjennomgang av alle avisartikler om Cantona i engelske og franske kvalitetsaviser
fra spissens profesjonelle debut for Auxerre i 1987 og frem til 2009, i tillegg til en enorm mengde intervjuer med venner, familie, tidligere kolleger og trenere. Dette er ingen selvbiografi, dette er et verk som tar biografiskriving til et nytt plan – og det gjelder alle felter. Auclair forsøker å forklare fenomenet, mannen og legenden Cantona, og det gjør han på en utmerket måte. Cantonas suksess og nederlag settes i sammenheng med tid og samfunn, med hans personlighet og hans omgivelser. Han analyserer grunnene og konsekvensen, med reaksjoner fra media og kolleger. Bildet i media er gjerne mye mindre pent enn det kollegene i landslaget, Leeds eller Manchester United tegner.
Han havnet i England ved en tilfeldighet. For andre gang i sin karriere ble han utestengt fra fransk fotball, etter å ha kastet ballen på dommeren i en kamp for Nîmes i desember 1991. Første gang var i 1988 da Cantona hadde omtalt daværende landslagssjef Henri Michel som ”verdens mest inkompetete landslagstrener”. Cantona ble utestengt fra Les Bleus i ti måneder, noe som betydde katastrofale resultater for landslaget. Henri Michel fikk som følger sparken da kvalifisering til VM 1990 var utenfor rekkevidde. Under Platini, og med Cantona på banen, vant Frankrike alle kvalikkamper til EM 1992. Etter Nîmes-episoden  i 1991 truet Cantona med å legge opp, men Platini ville  redde karrieren til landslagets viktigste spiller, og kontaktet kjenninger i England. Leeds bet på. Resten er historie. En vanvittig god én.