Johnsens VM-blogg: Dag 30

«Jeg er en tigger som ber om god fotball», skriver den uruguayanske forfatteren Eduardo Galeano i «Fotball i sol og skygge».

Vi er også tiggere som ber om god fotball, og størst av alle VM-opplevelsene 2010 er det Galeanos landsmenn som har stått for.

Gjennom en måned har vi jublet og jublet, og til slutt grått litt for La Celeste. For deres fantastiske lagånd, harde arbeid og noen enorme fotballferdigheter.

Vi har tatt Luis Suarez i forsvar da folk begynte å omtale ham som juksemaker etter keeperspillet hans mot Ghana. Vi har fnyst av dem, for de som har ropt høyest har gjerne vært folk som stemmer i Ole Gunnar Solskjærs egne ord «I had to do it», da han i sin tid begikk en professional foul på Newcastles Rob Lee. Det stoppet en sannsynlig Newcastle-scoring og Old Trafford-publikummet applauderte kristiansunderen av banen etter at Uriah Rennie hadde dratt opp det røde kortet. De fleste norske fans har heller ingenting å si på at Erik Thorsvedt felte Polens Roman Szewzyk, og dermed hindret polsk scoring og nærmest sikret norsk billett til USA-VM en septemberdag i 1993.

Du bare måtte, Luis. Vi skjønner deg.

I dag kjemper Uruguay om sin første VM-medalje siden sensasjonen på Maracanã i 1950. Øyeblikket som har skapt et eget ord i Sør-Amerika – maracanazo – som brukes når en underdog sjokkerer og vinner, og stadion blir så stille så stille.

Det unge tyske lage Uruguay skal møte hadde vunnet våre hjerter lenge før mesterskapet – hvem kan unngå å like et lag med Lukas Podolski på laget? Han ser ut som en liten gutt som stråler av å få lov til å leke litt med en ball. Likevel kunne vi ikke forutse at resten av verden også ville trykke «die Nationalelf» til sitt bryst. Det Schweinsteiger, Özil, Müller og resten har vist har bare vært helt überrått.

Vi takker dere begge for en vanvittig VM-måned.

It’s been emotional.