Josimar 9/2011

I årets siste utgave introduserer vi det som skal bli en tradisjon, nemlig at vi kårer de 50 beste fotballspillerne i året som er gått. Vi sendte reporter Lars Sivertsen til London hvor han satte seg ned med en velkvalifisert jury: Fotballforfatterne Jonathan Wilson og Gabriele Marcotti, samt talentspeider og orakel Tor-Kristian Karlsen. Èn ting var enkelt, det var å plukke ut den spilleren som hadde vært aller best i 2011. Resten viste seg å bli svært vanskelig. Alternativene var mange og uenigheten stor. Det er blitt en liste som inneholder Antonio De Natale på 50. plass, og, utvilsomt den største skandalen, Ashley Cole på 25. plass. Den kroniske overvurderte venstrebacken er neppe blant de fem beste i sin posisjon i Premiert League en gang, spør du oss. Hele listen og diskusjonen mellom de tre jurymedlemmene leser du i bladet.

Den britiske journalisten Simon Kuper hevder i en kronikk om at alle som kjenner internasjonal fotball vet følgende; det er ingenting som heter lojalitet i internasjonal fotball. Han forsvarer Carlos Tevez og poengterer at dersom Paul Scholes hadde spilt for klubben i sitt hjerte, hadde han spilt hele karrieren for Oldham Athletic, og ikke vunnet alt som er å vinne med Manchester United.

Ingen så ham smile og alle viste at han drakk. Valeriy Lobanovskyi ledet Dynamo Kiev og Sovjetunionen til enorme fremganger og var en av de viktigste trenerne i den moderne fotballen. Han var systematikeren fremfor noen, en av de første som benyttet seg av datateknologi og blant hans viktigste læresetninger var: Gjør den foretrukne spilleflaten så stor som mulig når du har ballen, og så liten som mulig når du ikke har den. Nå står han som en bauta i fotballens Valhall, fast i blikket, flat skinnlue trukket stramt nedover hodet, kinn røde og småhovne etter tiår med litt for mye alkohol.

Paris har alt. Bortsett fra et ordentlig godt fotballlag. Det har den nye klubbpresidenten Nasser Al-Khelaifi tenkt å gjøre noe med. Hans mål er at Paris Saint-German skal bli et verdensberømt lag. Etter at Qatars statlige investeringsfond, ledet av Sheik Tamim, kjøpte PSG har klubben fått stempelet ”det nye Manchester City”.  I sommeren overgangsvindu handlet de for over en milliard kroner. De kjøpte franskmennene Menez, Graniero og Matuidi, den argentinske playmakeren Pastore, samt kulthelten og Josimar-favoritt Diego Lugano. Sistnevnte vil garantert bidra med blod, svette og tårer. Fortrinnsvis sin egen svette blandet med motstanderens blod og tårer, slik det seg hør og bør for en stopper fra Uruguay.

Viljar Siljan (17) er ikke bare en lovende midtstopper, han er også en skrivefør fyr og Barcelona-fanatiker. Han har snakket med Carl-Erik Torp om fremtiden, Cruyff-finta,, treningskultur og utfordringene med norsk fotballs ekstreme resultatfokus.

Oppdaget vi spillet eller Sócrates først? Kanskje begge deler samtidig? Det vi vet, er at for oss ble lidenskapen for fotball vekket sommeren 1982. I denne utgaven minnes Aslak Sira Myhre humanisten, forfatteren, levemannen og den første og siste legen som noen gang har dominert og scoret i et verdensmesterskap. Må Sócrates hvile i fred.

Bladet blir sendt til våre abonnenter mandag 19 desember.

God lesning og god jul.