115 – Snart faller dommen
Er Manchester City tidenes juksemakere som bør bli fratatt titler, ære og poeng? Eller har de bare vært «litt for kreative» med regnskapene? Snart faller dommen i det som kan bli tidenes største idrettsskandale i England.

Oversatt av Håvard Melnæs
Før november er omme kan de to dyreste lagene som noen gang er blitt satt sammen i England avslutte den viktigste kampen i engelsk fotballhistorie. Alt står på spill. Et av lagene representerer Manchester City, som har vunnet fire ligatitler på rad, noe som aldri har skjedd etter at ligasystemet ble innført i 1888-89. City har vunnet serien seks av de siste syv sesongene. Taper de denne kampen, kan klubben vente seg strenge straffer, enorme bøter, poengtrekk som kan føre til nedrykk fra Premier League, kanskje kan de til og med bli utestengt fra ligasystemet.
Mildere straffer er også en mulighet, fra bøter til advarsler om at klubben i fremtiden må følge regelverket.
Denne saken har potensialet til å bli den største skandalen noensinne i engelsk sport. Hvis City blir dømt til strenge straffer vil det få konsekvenser ikke bare for klubben, men også for eieren Sheikh Mansour, som både er visepresident og visestatsminister i De forente arabiske emirater. Dette er ikke bare en historie om fotball, eller politikk, eller økonomi. Dette er en historie om geopolitikk som forteller oss mye om ståa i den moderne fotballen. Og mye av det tåler ikke dagens lys.
En seriøs straff vil få enorme følger for klubbens beste spillere, for stjernespiss Erling Braut Haaland, for Ballon D’or-vinner Rodri, for Kevin De Bruyne, en av de beste spillerne i sin generasjon, for 100-millioner-pund-spilleren Jack Grealish, for Phil Foden, den hjemmelagde sensasjonen. Hvis klubben skulle rykke ned, er det sannsynlig at mange av de beste spillerne finner nye arbeidsgivere som kan tilby toppfotball og tilsvarende lønninger. Hvis City blir å finne i lavere divisjoner, vil de være hemmet av klare regler for mye de kan bruke på spillerstallen, og de vil ikke få lov til å bruke enorme summer på briljante spillere.
Du har kanskje skjønt at de svindyre lagene i første avsnitt ikke handler om lag av fotballspillere. Vi snakker om lag med advokater, anført av folk som fakturerer over 100 000 kroner i timen, som har hyret titalls andre advokater, regnskapsførere, revisorer, granskere og andre som kan gjøre nytte for seg, som representerer Manchester City. På andre banehalvdel står Premier League.

«Drukner i jobb»
I februar i fjor ble Manchester City anklaget for 115 brudd på Premier Leagues finansielle regelverk som skal ha blitt begått i perioden 2009 til 2018 – etter en etterforskning som varte i nesten fire og et halvt år. Manchester City har hele tiden hevdet sin uskyld. Det tok nesten 19 måneder fra anklagene ble offentliggjort før høringen startet bak lukkede dører i London i september.
I utgangspunktet var det forventet at «århundrets idretts-rettssak» skulle vare i 10 uker, til slutten av november. Det kan hende høringen blir avsluttet raskere, men det vil ta uker og trolig flere måneder før de tre uavhengige dommerne kommer med en offentlig kjennelse.
Et større bilde av konflikten mellom Manchester City og Premier League, gjør saken mer kompleks. I juni i år ble det kjent at City tok juridiske skritt mot Premier League og deres regelverk om «overføringer mellom tilknyttede parter». Disse rettslige skrittene var ikke direkte koblet til «115-saken», men var del av en større strategisk plan. Uten å dypdykke i de rettslige detaljene, argumenterte Manchester City for at Premier Leagues regelverk, som sier at klubber ikke kan inngå økonomiske avtaler med «tilknyttede parter», var ulovlig. 7. oktober kom dommen. City hadde utfordret Premier League med 20 rettslige avklaringer, vant frem med to av dem og tapte 18. Vi venter fremdeles på en redegjørelse fra de tre dommerne i denne saken, hva disse avgjørelsene vil bety i praksis.
En rekke kilder hevder at City utfordret Premier League av to grunner som egentlig ikke betyr at de er uenige om regelverket om «økonomiske avtaler med tilknyttede parter». Den ene grunnen skal være at City ønsker å overlesse Premier League med så mange juridiske utfordringer som mulig før utfallet av «115-saken», rett og slett gi dem så mye juridisk hodebry at de «drukner i jobb». Den andre grunnen, var at hvis City kunne vinne en liten seier i saken om «økonomiske avtaler mellom tilknyttede parter», kunne de vise til at Premier League ikke er kompetente til å lage eget regelverk og at de 115 bruddene på regelverket var uten forankring. Vi vil ikke vite om Citys strategi har vært en suksess før dommen fra «115-saken» blir gjort kjent.
Så langt, så enkelt!
Pinto på banen
Så hva er de 115 bruddene på regelverket?
Vi kan dele dem opp i fem brede kategorier, fra ikke å være ærlige om hvem som egentlig betaler for sponsoravtaler, til å hemmeligholde lønnsutgifter til manager og spillere for å skjule City’s reelle lønnskostnader, til å bryte Uefas og Premier Leagues økonomiske regelverk, for ikke å ha vært villig til å samarbeide med Premier Leagues undersøkelser siden 2018. Premier League, i likhet med Uefa, begynte å undersøke Manchester Citys økonomi og etterrettelighet som følge av artikler publisert av Der Spiegel som hadde fått tilgang til tusenvis, om ikke millioner, av dokumenter gjennom «Football Leaks». Dette materialet inneholdt interne eposter og dokumenter som skal ha vist at toppen av City-hierarkiet sammensverget for å lure systemet og bryte reglene. Det er liten tvil om at disse lekkede dokumentene er ekte, selv om City hevder at disse dokumentene og e-postene er tatt ut av kontekst og er hacket eller stjålet fra ansatte i Manchester City og eiergruppen City Football Group.
Rui Pinto, den portugisiske fotballsupporten, aktivisten og hackeren som skapte Football Leaks, ble dømt til fire års betinget fengsel i september 2023 for å ha skaffet til veie dokumenter på ulovlig måte (bare en brøkdel av dette materialet handler om City). Noen anser Pinto for å være en simpel forbryter som er skyldig i digitale ran. Andre ser på ham som en varsler som skaffet og publiserte konfidensiell materiale av offentlig interesse.
En rekke europeiske etterforskningsorganer har bedt om Pintos hjelp og brukt dokumentene til å rettsforfølge personer for alt fra skatteunndragelser til seksuelle overgrep. Når vi bryter ned de 115 anklagene på regelbrudd, handler 54 av dem om at Manchester City ikke opplyste om faktiske finansielle forhold til Premier League i perioden 2009 til 2018. Dette innebærer, hevder Premier League, at City 54 ganger brøt regler knyttet til paragrafen som lyder «at man er forpliktet til å gi nøyaktig finansiell informasjon som gir et sant og riktig bilde av klubbens finansielle posisjon, særlig med vekt på inntektene (som sponsoravtaler), tilknyttede parter og driftskostnader».

Mancini og Al Jazira
Med andre ord, det Manchester City hadde fortalt Premier League om verdien av sponsoravtaler og hvor pengene kom fra, var ikke sant. City er også anklaget for 14 ganger å ikke opplyse korrekt om utbetalinger til spiller og manager ved 14 anledninger mellom 2009 og 2018. Disse 14 regelbruddene inkluderer kontrakten til tidligere manager Roberto Mancini (disse dokumentene kan du blant annet finne på min hjemmeside Sporting Intelligence) og angivelige ulovlige utbetalinger til Yaya Touré. Kanskje du allerede har lest disse dokumentene. Hvis ikke, kan vi bruke Mancini som et eksempel. Han fikk jobben som City-manager i desember 2009, og kontrakten var på tre og et halvt år. Grunnlønnen var på nesten 20 millioner kroner i året som ville stige med tre millioner kroner fra første gang City klarte å kapre en av de fire første plassene. Han ville også motta en bonus på mellom 20 og 50 millioner kroner avhengig av ligaplassering og suksess i Champions League. I tillegg inneholdt kontrakten en rekke andre bonuser og fordeler.

Roberto Mancini signerte kontrakten med City 19. desember. Samme dag signerte Mancini en kontrakt for å ha fire treningsøkter med klubben Al Jazira (klubbens formann er Sheikh Mansour, samme mann som eier City) i Abu Dhabi. Også dette var en kontrakt over tre og et halvt år med enda bedre grunnlønn enn i City, godt over 20 millioner kroner.
«Verken du, ditt firma eller klubben skal, uten skriftlig godkjennelse fra samtlige parter i forveien, avsløre eksistensen eller vilkårene av denne avtalen, til noen tredjepart», sto det i kontrakten.
Både kontrakten med City og kontrakten med Al Jazira ble signert av samme person. Eposter viser at City-sjefene var helt avgjørende for at Mancini skulle få betalt for Al Jazira-«jobben». En epost fra juli i 2012 ble sendt fra Citys økonomidirektør Graham Wallace til Citys sjef for økonomisk avdeling Andrew Widdowson, der han ber Widdowson «om å gjøre som vanlig« og «hente midler» fra ADUG (Abu Dhabi United Group, morselskapet som eier City) og sørge for at pengene blir sendt til Al Jazira slik at de kan betale IIS, et firma i praksis eid av Roberto Mancini.
Profitt og bærekraft
Fem av de 115 anklagene handler om at City ikke overholdt Uefas Financial Fair Play-regelverk (FFP) i perioden mellom 2013 og 2018. Vi vet at City ikke overholdt FFP i 2014, noe de ble straffet for, men vi vet ikke detaljene i disse anklagene. Syv av anklagene handler om brudd på Premier Leagues «profitt og bærekraft»-regler mellom 2015 og 2018. Igjen kjenner vi ikke til detaljene, men det er grunn til å tro at Premier Leagues egen etterforskning av City fra slutten av 2018 til februar i 2023 har avdekket informasjon som har vært ukjent til nå. Til slutt, 35 av anklagene gjelder Citys manglende samarbeid med Premier Leagues etterforskning. Vi vet de ikke samarbeidet på grunn av en knusende kjennelse i Høyesterett som konkluderte med dette allerede tilbake i juli 2021.
I kjennelsen fra Høyesterett kan vi lese:
«Det er overraskende, og en legitim grunn for offentligheten til å være bekymret, at så lite progresjon har blitt gjort på to og et halvt år, og det er verdt å merke seg at klubben vant to seriegull i denne perioden.»
Men har ikke Manchester City sluppet unna disse anklagene gjennom sakene med Uefa og i CAS?
Ja og nei. Uefa utestengte City fra Champions League og klubben fikk en bot på om lag 300 millioner kroner for brudd på FFP i kjølvannet av Football Leaks-avsløringene, men utestengelsen ble omgjort av CAS (Idretten voldgiftsdomstol) og boten ble redusert til ca. 100 millioner kroner for ikke å ha samarbeidet under granskningen.
I maktens korridorer
I teorien burde Premier League ha bedre kort på hånda enn det Uefa hadde i den pågående saken på grunn av Høyesterett-kjennelsen fra 2021 som kan ha bidratt til at City måtte samarbeide med PL-etterforskningen. Kan noen komme med troverdige spådommer om hva som ville komme ut av de 115 anklagene?
Med et ord, nei.
Det kan skje at City blir funnet skyldig på en rekke punkter, om ikke alle sammen, og får poengtrekk for alle bruddene de blir dømt for, noe som minimum ville medføre nedrykk. Samtidig er det mulig at City bare blir dømt for noen av punktene og må betale en bot for disse bruddene. De vil høyst sannsynlig bli dømt for ikke å ha samarbeidet med granskningen, noe som skjedde i CAS.
Det har blitt rapportert, noe mine kilder bekrefter, at Manchester City og deres politiske forbindelser, har forsøkt å overbevise den britiske regjeringen om at de skal prøve å påvirke utfallet av denne saken.
Innsynsbegjæringer har bekreftet at politiske diskusjoner har funnet sted, men vi kjenner ikke til detaljene i disse samtalene. Et av vitnene som vitnet på vegne av Manchester City foran den uavhengige kommisjonen, er tidligere ansatt i Citys moderselskap, City Football Group, og har i dag en ledende stilling i en annen organisasjon som eier flere fotballklubber. Denne personen fortalte kolleger før høringen at City ville slippe unna med lite eller ingen straff i det hele tatt takket være at regjeringen skal ha blandet seg inn i saken.
Dommen i CAS var ikke en fullstendig frifinnelse som mange City-supportere ville ha det til. Det var «bare en majoritet» av dommerpanelet (to av tre) som avgjorde at City likevel ikke ble utestengt fra Champions League. Men en av de tre dommerne stemte mot. Og de to som stemte for var de to dommerne City selv hadde valgt og anbefalt, en anbefaling som ble akseptert av Uefa og CAS.
Et annet poeng fra CAS-dommen som gikk under radaren var at Citys eget ekspertvitne, Louise Dudney, fortalte CAS at han ikke hadde fått tilgang til alt materiale og derfor ikke kunne være sikker på egne vurderinger og konklusjoner.
Fra CAS-dommen:
«Til tross for at panelet finner Mr Dudneys ekspertrapport til å være plettfri, blir relevansen noe begrenset fordi den utelukkende baserer seg på regnskapsrapporter fra Manchester City, mens ordninger for å skjule inntekter forkledd som sponsoravtaler ikke ville være å finne i disse rapportene, fordi Etihads sponsorat kunne være finansiert av Hans Høyhet Sheikh Mansour og eller av Abu Dhabi United Group, slik at også i dette scenarioet ville disse bidragene fra sponsorene bli betalt til Manchester City av Etihad. Mr Dudney kunne ikke vise til regnskapsbevis mot muligheten for at Etihads sponsoravtale verdt i overkant av 100 millioner kroner i året kunne ha blitt tilgjengeliggjort for Etihad ved hjelp av andre virkemidler. Dette er ingen kritikk av Mr Dudney fordi han gjorde som han ble bedt om av Manchester City.
Konsekvensen er derfor at Mr Dudneys rapport ikke er avgjørende for å ekskludere Uefas påstand om at midler ble overført og skjult som sponsorpenger.»
«Toppen av isfjellet»
«Det samme gjelder for Uefas ekspertvitne Mr Lindsay, fordi hans rapport er basert på premisset om at pengeoverføringer hadde på uærlig vis blitt skjult som sponsorinntekter, uten å ta til betraktning hva vitnene til Manchester City har presentert. Dette er ingen kritikk av Mr Lindsays ekspertrapport da han bare gjorde som han ble bedt om av Uefa. Men konsekvensen blir at Mr Lindsays rapport ikke er avgjørende for å ekskludere Manchester Citys posisjon om at ingen midler er blitt skjult som bidrag fra sponsorene.»
«Jeg er ikke tilfreds med det jeg har blitt vist, fordi jeg føler at det jeg har sett er kun toppen av isfjellet. Ta for eksempel overføringen fra Abu Dhabi United Group til klubben via Etihad. Et av problemene er at vi ikke har fått tilgang til eposter eller andre dokumenter som kan sette disse overføringene i kontekst», sa Lindsay til CAS-panelet.
Panelet konkluderte:
«Dette er betydelig i den forstand at Mr Lindsay opprettholder påstanden om at han har sett for lite bevis til å ekskludere alle hypoteser. For eksempel, hvis Manchester Citys hypotese kunne ha blitt ekskludert, kunne hypotesen til Uefa bli vurdert som oppnådd. Men slik er det ikke. Hvis Mr Lindsay ikke kunne ekskludere andre hypoteser, hvordan skal panelet komme til den konklusjonen om at Uefas hypoteser skal aksepteres og Manchester Citys bli avfeid.»
Konklusjonen, ifølge majoriteten av panelet, var at ingen av hypotesene ble bevist.
Manchester City fikk en bot på 100 millioner kroner for ikke å ha samarbeidet i 2020, og det at klubben ikke samarbeidet ble understreket av at to ekspertvitner, inkludert Citys eget ekspertvitne, ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å frifinne City for anklagene om skjult finansiering. La oss forestille oss at City vil bruke samme taktikk i høringen som nå finner sted. De vil presentere dokumenter som viser at Etihad (eller andre sponsorer fra Abu Dhabi) utbetaler x antall millioner over forskjellige perioder. Men hvis de ikke legger frem alle Etihads inntekter fra samme periode, vil det bli vanskelig å bevise at City har mottatt disse midlene fra «tilknyttede parter» via Etihad. Og den uavhengige kommisjonen har ingen jurisdiksjon til å kreve regnskapsrapporter fra Etihad eller andre selskaper i Abu Dhabi. Selv om en rekke eposter ser ut til å dokumentere at Etihad og andre selskaper betalte bare deler av beløpene, og at andre Abu Dhabi selskaper sto for mye av overføringene, vil bare en full gjennomgang av regnskapene gi den fulle og hele sannheten. Tiden vil vise hva den uavhengige kommisjonen har hatt tilgang til. En annen ting vi ikke vet på nåværende tidspunkt er om Premier League har brukt vitnemål eller dokumenter fra Rui Pinto for å bygge en sterkere sak. Pintos advokat fortalte meg tilbake i juli 2021 at Pinto var villig til å hjelpe Premier League, og ting kan tyde på at Pinto har bidratt bak kulissene.
I sommer var han med på en konferanse om skatteparadiser via en link hjemme fra sitt hemmelige bosted i Portugal.
«Epostene fra Football Leaks viste hvor store summer klubben mottok som de unnlot å fortelle om til fotballmyndighetene. Disse dokumentene er del av Premier Leagues etterforskning av City. Jeg har overlevert fem harddisker med millioner av dokumenter til franske og tyske myndigheter, inkludert flere dokumenter fra City, og jeg har beskrevet hva som er på hver harddisk. Jeg føler meg trygg på at de vil finne ting som er relevant for granskningen.»
Pintos advokater bekreftet dette:
«Granskerne til Premier League har kontaktet oss om hittil ukjente materiale som ikke er blitt publisert før. Vi har ikke gitt dem tilgang ennå, men vi har en enorm pakke om Manchester City som ikke har blitt publisert før.»
Så hvem vil vinne denne kampen, City eller Premier League?
Ingen vet. Det vi vet er at City tidligere har blitt anklaget – og dømt – for å bryte økonomiske regler, og har akseptert straffene.
Det er ingen tvil om at de brøt reglene den gang. Det store spørsmålet, med så mye mer på spill, er om Premier League klarer å bevise at de har jukset igjen eller om Citys kobbel av advokater er like gode til å vinne som City-spillerne på banen.
Nick Harris regnes som en av verdens fremste undersøkende sportsjournalister. Besøk gjerne hans hjemmeside HER.