Loading
Zlatan Ibrahimović kom, scoret, vant og reiser kanskje allerede til sommeren – som den største legenden Paris Saint-Germain noen gang har sett. Tekst Simon Kuper Da Zlatan Ibrahimović ble klar for Paris Saint-Germain i 2012, ble han spurt hva han visste om Ligue 1. «Jeg vet ingenting om Ligue 1, men Ligue 1 vet alt om meg.» Tre år senere er det bare å konstatere at Ligue 1 aldri har sett en spiller som Zlatan. Han har bidratt mer enn […]
Zlatan Ibrahimović kom, scoret, vant og reiser kanskje allerede til sommeren – som den største legenden Paris Saint-Germain noen gang har sett.
Tekst Simon Kuper
Da Zlatan Ibrahimović ble klar for Paris Saint-Germain i 2012, ble han spurt hva han visste om Ligue 1.
«Jeg vet ingenting om Ligue 1, men Ligue 1 vet alt om meg.»
Tre år senere er det bare å konstatere at Ligue 1 aldri har sett en spiller som Zlatan. Han har bidratt mer enn noen annen til at Paris Saint-Germain i dag er en av Europas ledende klubber. Nå er han i ferd med å lede laget til deres beste sesong noensinne. Selv om klubben ble slått ut av Barcelona i kvartfinalen i Champions League, er de fremdeles favoritter til å sikre den hjemlige trippelen.
Likevel er kanskje tiden inne for Zlatan til å dra videre. Jeg bor i Paris, og tar ofte metroen til Parc des Princes, særlig når PSG møter storlagene, og har lagt merke til at Zlatan mer og mer ser ut som den 33-åringen han er. Han viste det igjen da PSG tapte 2-0 mot Barcelona i slutten av april.
Jeg lyttet til Arsenal-manager Arsène Wenger, som mente at Zlatans dominans i garderoben kunne være et handicap. Reiser Zlatan denne sommeren vil han bli husket som den største klubblegenden i PSGs historie. En sesong til med dalende prestasjoner vil muligens forandre akkurat det.
Da qatarerne kjøpte Paris Saint-Germain i 2011, var de usikre på om alle pengene deres kunne løfte klubben opp i den europeiske eliten. Sommeren 2012 ble qatarerne overbegeistret, og litt overrasket, over at de klarte å hente Zlatan fra AC Milan.
Han ble introdusert for fransk presse samme dag som en annen nysignering, den unge italieneren Marco Verratti, en spiller Zlatan aldri hadde hørt om.
Italieneren ble presentert først under en egen pressekonferanse, en slags oppvarming til det som skulle komme. Da Verratti var ferdig, meldte en ventende Zlatan: «Så du er guttungen som har kastet bort tida mi?»
Det var en slags spøk. Zlatan har alltid sett slik på det at han gjør fransk fotball og Frankrike en tjeneste ved å spille her. Å lære seg fransk var aldri aktuelt. Derfor – da han slang med leppa mot dommerne etter en kamp i mars og kalte Frankrike «a shit country» som ikke engang «deserve PSG» – kom glosene på engelsk. Utblåsningen (som fikk Marine Le Pen, partileder i det ytterliggående høyrepartiet National Front, til å se rødt) ga uttrykk for Zlatans avsmak for Frankrike, PSGs avsmak for fransk fotball, og til og med Paris’ avsmak for resten av landet.
Forbildet
Men Zlatans arroganse har likevel vært innafor. Da han kom, var PSG utvilsomt under hans nivå. Hans første manager i Paris var Carlo Ancelotti. I desember 2013 fortalte Ancelotti, som da hadde flyttet videre til Real Madrid, meg:
«I PSG måtte vi bygge mye helt fra bunnen av. Mange ting var ikke på plass. I garderoben hadde vi en gjeng fra Sør-Amerika, en gjeng med italienerne, en gjeng med franskmenn. Atmosfæren i garderoben var ikke helt enkel. Klubben hadde ingen vinnerkultur. Spillerne kom sent til trening og dro så fort treningen var over. Å endre dette var ikke lett. Da var det viktig å ha Ibrahimović. Den beste spilleren var også den mest profesjonelle. Han ble et forbilde under treningene, fordi han bestandig var konsentrert og målrettet.»
Zlatan ga PSG profesjonalitet, mål, to ligamesterskap og klubben ble en global merkevare. Plutselig hadde en fransk klubb en spiller som ikke bare var helt i verdenstoppen, men også unik (hvem andre scorer mål med karatespark?), og en person som var vesentlig mer interessant enn Messi eller Cristiano. Hans glimrende selvbiografi Jeg er Zlatan har vunnet litterære priser, og er blitt en fotballklassiker oversatt til en rekke språk. Der de fleste spillerne snakker i klisjeer og floskler, minner Zlatan mer om sin helt Muhammad Ali. Folk rundt omkring i verden bryr seg om Zlatan, noe som også betyr at de bryr seg litt om PSG.
Det Qatar-eide PSG ville bli en del av den europeiske eliten. For mange av spillerne var det et helt nytt ambisjonsnivå. Zlatans uovertrufne selvtillit var essensiell for å nå det målet.
På et hotellrom i Paris fikk jeg være med da Arsène Wenger ble intervjuet av en TV-kanal.
«I garderoben foran store matcher er det viktig å ha noen i garderoben som utstråler selvtillit. En som kan avgjøre matchen til lagets fordel. Alle store lag trenger en ledestjerne», sa Wenger om Zlatan.
Men Zlatan kan også bli en bremsekloss for resten av spillerne. Han vandrer rundt på matta som en tungvektsbokser, og lar lagkameratene få høre det hvis de gjør noe dumt (særlig stakkars Javier Pastore er et jevnlig offer). Høyreback Gregory van der Wiel forteller at hvis han sender et innlegg tidelen for sent, får han høre det av Zlatan.
Ingen plan B
Da Marco Verratti, PSGs beste spiller denne sesongen, ble spurt av det franske fotballmagasinet So Foot om det var vanskelig å få Zlatans tillit, svarte han leende:
«Nei, det er bare å gi ham en pasning og det er nok. Han roper til meg og veiver med armene hele tiden. Noen ganger faller det noen gloser i kampens hete, men det er ikke noe å bry seg om. Zlatan kommer med gode råd, og snakker aldri uten grunn. Han forlanger at vi mentalt skal være hundre prosent til stede.»
Men Arsène Wenger er mer kritisk. Han påpeker at Zlatan er PSGS ubestridte leder.
«Noen ganger kan en så stor personlighet kvele andre personligheter. Han er så dominerende at det kan bli et handicap. Når du har en så stor spiller i laget ditt, blir det fort også et problem», mente Wenger.
Her tenkte han kanskje på Thierry Henry, som i sine siste sesonger i Arsenal kanskje hemmet en ung, fremadstormende Robin van Persie.
Siden PSGs spill går gjennom spydspissen Zlatan, blir de andre angrepspillerne mer vinger. Zlatan har en fri rolle, noe som gjør at alle andre må være fullstendig lojale til systemet for å kompensere. Dette PSG-laget er bygd rundt Zlatan, og det finnes knapt en plan B når han ikke er med. Arsène Wenger – som benytter titalls timer hver eneste uke for å se kamper fra hele verden – sier:
«For meg er Cavani en midtspiss, ikke en ving. Han blir skadelidende i en rolle som ikke er naturlig for ham. Lavezzi er en glimrende spiller, som heller ikke får ut potensialiet sitt.»
Javiar Pastore er den naturlige tieren i laget, men den plassen okkuperer likvel Zlatan. Noen av medspillerne kan i all hemmelighet ha vært glade da Zlatan fikk fire kampers karantene i mars.
Selv manager Laurent Blanc oppfører seg som en fan. Få andre spillerne ville fått fri midt sesongen for å dra på reinsdyrjakt.
Så lenge Zlatan produserer, er hans unike posisjon ikke truet. Og mot svakere lag, scorer han fortsatt: Etter to mål i den franske ligacupfinalen mot Bastia sto han med 13 mål på sine siste sju kamper (for Sverige og PSG). Han har scoret 104 mål for klubben på under tre sesonger; bare fem mål bak tidenes toppscorer i klubben, portugisiske Pauleta.
Best mot de nestbeste
Men mot de beste lagene i verden, ser ikke Zlatan lenger ut som en verdensklassespiller. Han klarte ikke å markere seg mot verken Chelsea eller Barcelona. Når Zlatan mottar ballen midt på banen, er han ufarlig. På 36 utslagskamper i Champions League står han med fattige syv scoringer.
I april sammenlignet hans agent Mino Raiolo Zlatan med den franske vinen Châteanuef-du-Pape.
«Jo eldre, jo bedre», sa Raiola til France Football.
Men noen av oss som ikke står på Zlatans lønningsliste, synes å se at alderen og en trøblete hæl begrenser ham.
Nå er han mer “bare” en målscorer, og mindre playmaker enn før. Dataanalyseselskapet Opta har statistikk som viser at Zlatan er mer presis i avslutningene enn noen gang før, men klart mindre involvert i spillet. Denne sesongen har han 0.14 målgivende pasning per kamp, halvparten av det han presterte i de to første sesongene. Han er blitt mer statisk i spillestilen, noe nedgangen i antall innlegg pr kamp også viser (før 1.3 pr kamp, nå 0.4).
Zlatan selv vet at slutten nærmer seg.
«Jeg har kontrakt ut 2016, da er jeg 34 år, og jeg kan ikke se at jeg vil fortsette på toppnivå etter det», sa han til ESPN.
Spørsmålet er om han en gang vil ta den siste sesongen i PSG. Hans agent Raiola benekter at Zlatan er på vei til Major League Soccer, men kanskje Liverpool blir siste stoppested for den store spilleren.
PSGs styreformann Nasser El-Khelaifi har innrømmet han han tenker på “post-Zlatan” hver eneste kveld. Paris klarer muligens aldri å erstatte ham. Og byen vil helt sikkert aldri glemme ham.