Alle må gå

Et par langpasninger fra Lerkendal holder RBKs gå-gjeng til, på samme treningsanlegg som Alfred Johansson forgjeves har forsøkt å få den sovende giganten tilbake i toppen av norsk fotball. Nylig tok Alexander Tettey over ansvaret, på midlertidig basis.

Noen av gåspillerne til RBK har klart det A-lagsspillerne sannsynligvis ikke vil klare; å bli verdensmestere.

26 seriemesterskap og tolv cupmesterskap sier det meste om hvilken stormakt Rosenborg er i norsk fotball. Nå er det gått sju år siden laget tok serie- og cupmesterskapet. Siden fikk klubben store økonomiske problemer og stadig mørkere skyer bredte seg over Lerkendal. Sesongene har gått, og det har tidvis blitt mer lettskyet over de svarte og hvite, men i starten av 2026-sesongen er laget i hvert fall ikke friskmeldt.

I periodene det har buttet i mot, er det fra alle kriker og kroker på Lerkendal blitt sagt at Trondheims stolthet har bedrevet stor grad av «gå-fotball». I de senere sesongene har Troillongan fått opp dampen mer.

I løpet av de siste årene har samtidig en stadig større gruppe spaserende fotballspillere gjort seg gjeldende på Salmar-banen ved Brakka og Lerkendal. Noen formiddager i uka trener de godt voksne gående kvinner og menn. Er det nå gåspillerne som skal bringe heder og ære og trofeer inn i Brakka?

– Bli ferdig med pratinga. Nå skal vi varme opp, sier Jørn Ødegård (72), trener for gå-gjengen, opprinnelig fra Tingvoll og forsvarsspiller for Rosenborg i 130 kamper fra 1979 til 1984. I sin aktive fotballkarriere var han ikke den som gikk på de sugende løpene, mer en spillertype som tok seg av det som kom fra motstanderne.

Og spillerne hører på Jørn, før de hiver seg inn i en god oppvarming. Man kan se antydning til jogging blant enkelte.

Trim for eldre? Glem det. Her er stikkordene engasjement, spilleglede og fellesskap.

– Gåfotball er for alle. Dette er jo fotball. Det går bare litt roligere og mer makelig for seg enn du er vant til. Enten du vil begynne å spille, komme tilbake i aktivitet eller bare dive med sporten du alltid har elsket. Det er bra for helsen din, gøy og en fantastisk mulighet til å være en del av et fellesskap av fotballelskere. Enten du spiller for å konkurrere, for gøy eller å få nye venner; gåfotball handler om å komme tilbake til fotball på en trygg og morsomt måte. Jeg sier som legenden Arne Scheie; «det er en fin dag for (gå-)fotball», sier Ødegård.

– Gåfotball har en rimelig kort historie. Nyvinningen oppsto i England i 2011. Hensikten var «å få eldre mennesker ut av ensomhet og isolasjon». Ryktet spredte seg raskt: Gåfotball var moro, sunt, og trygt. Noen år senere var spredningen i full gang – og nådde også Norge. Vi i RBK GÅ startet med gåfotball høsten 2022. Vi er altså ferskinger. I utgangspunktet mente mange at dette skulle være et tilbud til gamle Rosenborg-spillere, men det har blitt så mye mer. Ja, vi har til sammen rundt 1200 A-kamper for Rosenborg. Men vi har også mange som har spilt på lavere nivå, og flere som sier at de ikke har vært med i organisert fotball. Men trives gjør vi alle mann. Vi er kompiser!

Fra løp til gå
Tenk deg at du i et langt fotballiv har løpt som en galei-slave, mil etter mil, opp og ned, fra Aspmyra i nord, Kristiansand Stadion i sør, Gjemselund i øst og Brann Stadion i vest. Det har Jan Hansen, Rosenborg-legenden, gjort.

Det er bare fire spillere som har flere RBK-kamper enn midtbanespilleren Hansen. 307 kamper og 47 mål fikk han for klubben, etter å ha kommet fra ungdomsfotball i Ranheim. For Rosenborg startet han å løpe mot Fredrikstad i april 1975 og stoppet ikke opp før mot Brann i oktober 1988. Han ble seriemester for klubben i 1985 og 1988. I tillegg til alle klubbkampene fikk han også med seg 19 A-landskamper mellom 1975 og 1981.

– Det var rart å legge opp og ikke holde seg i aktivitet lenger.

I fjor fylte Hansen 70 år, men han ser fortsatt trent og fit ut.

– Jeg har jo et fotballtalent og føler meg sprek. Jeg klarer meg og du kan vel si at jeg er lettrent, sier han etter å ha gjennomført nok en gå-trening.

Da Josimar var til stede ble det delt opp fire lag som spilte mot hverandre, med keepere og seks utespillere på hvert lag. Det var mye godt spill, og som i kappgang lå mye i grenselandet til løping. Det er uvant å ikke legge inn noe som likner et løp når du skal nå ballen.

Hvordan er det som en løpssterk midtbanespiller som deg å ikke få lov til å løpe?
– Det var litt uvant og vanskelig å «unngå å spring» i begynnelsen, men det har gått overraskende fint. Man blir vant med gåingen. Av og til så må man jo ta seg i å løpe. Det gjelder å spille pasningene på fot. Jeg stortrives med dette og det er et fantastisk miljø blant oss gammelkaran. Det er helt topp sportslig og ikke minst sosialt. Som du hører er det masse godt humør blant gutta. De som kommer inn her, blir tatt godt i mot.

Du er jo en spiller som nådde langt i din fotballkarriere. Har du ambisjoner når det gjelder gå-fotballen også?
– Jeg er jo verdensmester nå, så mye bedre enn det blir det jo ikke, sier Hansen, ler og tørker en svetteperle Nå er ambisjonen er for det meste å ha det gøy sammen med andre gode venner i Rosenborg gå-fotball. Det skal være gøy, men ikke tull. Har man det gøy, så blir det jo bra også. Det virker jo som det er mange som setter pris på dette. Det er sosialt og det kryr av folk på trening, sier Jan Hansen.

50 spillere
– På papiret er vi litt over 50 spillere og vi har måttet sette strek. På enkelte treninger har vi jo vært 30 spillere og det er litt mye, særlig for meg som skal organisere galskapen, sier Ødegård.

Etter å ha fulgt gå-gjengen noen treninger kan man skrive under på at dette er spillere som på ingen måte er ferdige på fotballbanen.

Gåfotballen har gitt denne gjengen en unik mulighet til å forlenge en lang og innholdsrik fotballkarriere med noen år.

– Det er godt å holde seg litt i trim, sier eldstemann på treningen, Gert Øien. Han er 78 år, fortsatt en lur forsvarsspiller, har 17 kamper i årene 1979 og 1980, mange flere i klubbens støtteapparat og må ha seg en blås i pausene på gå-banen.

Latteren og vitsene sitter løst, men de sugende løpene, de dype løpene og løpingen i bakrom, er fraværende.

– Det står ikke på lysta, sier en av spillerne, som sier han har stor glede av å møte gå-spillerne et par ganger i uka. Her er det en times trening, før spillerne møtes til en kaffekopp og en god prat.

– RBK GÅ får treningstid og kaffe etter trening, samt litt brukt utstyr fra Rosenborg. Ellers betaler vi alt elv, som forsikringer, drakter, hall-leie, turneringer, mesterskap og turer. Gåfotball i Norge er egenfinansiert av oss som deltar, sier Jørn Ødegård.

Legendariske gåere
Å gå blant gå-spillerne på SalMar-banen bak Lerkendal er en vandring gjennom Rosenborg-historien.

Keeper Frode Kvam (74) har fire uoffisielle kamper for Rosenborg i 1979, angriperen Svend Didrichsen (71) har 125 RBK-kamper (18 mål) fra 1974 til 1981. Spissen Arve Lundseng Helland-Svorkmo (63) har 72 kamper (26 mål) fra 1982 til 1989, og han ble seriemester i 1985 og 1988. Venstreback Thor Robert Johansen (68) står med 131 kamper og elleve mål fra 1976 til 1984. Angriper Kjell Øyasæther (76) med 94 kamper og 17 mål fra 1969 til 1977 (han fikk også med seg 98 kamper for Brann mens han studerte i Bergen på begynnelsen av 1970-tallet). Torgeir Vatten (69) spiller også gåfotball, han fikk 64 RBK-kamper fra 1985 til 1987 (seriemester 1985). I gå-stallen til Rosenborg BK er også Egil Nervik (69), som er tidligere Fifa-dommer for Freidig og dømte to cupfinaler i Norge og 73 eliteseriekamper.

Hvor er Svein Grøndalen, Rune Bratseth, Kåre Ingebrigtsen, Jahn Ivar «Mini» Jacobsen, Steffen Iversen, Sverre Brandhaug, Ståle Stensaas, Gøran Sørloth, Bjørn Otto Bragstad, Bjørn Tore Kvarme, Roar Strand og Ola By Rise, for å nevne noen få av Rosenborg-legendene som glimrer med sitt fravær og lar tidligere lagkamerater GÅ?

– Ja, si det. Det har ikke manglet på oppfordringene til å få flere av de kjente spillerne som du nevner der, med. Flere av dem var jo løpssterke på fotballbanen. De vil ikke ha noe problem med å bli gåsterke heller. Noen av dem kommer kanskje etter hvert. Noen føler seg vel for unge til å bli med. Gå-fotballfamilien blir stadig større. Vi har plass til alle og har ingen aldersgrense. Eller, akkurat for øyeblikket er det ganske fullt på trening, sier Jørn Ødegård.

Verdensmesterskap
Gåfotball Norge (GFN) er en norsk interesseorganisasjon som jobber for å fremme gåfotball, øke bevisstheten og rekrutteringen i Norge. Gå-organisasjonen ble stiftet i 2021. Gåfotballen brer om seg i Norge og svært mange fotballklubber har nå egne GÅ-lag.

Det er ikke bare i Norge gåfotballen sprer om seg. Rosenborg Gå var rikt representert under verdensmesterskapet for gående fotballspillere i Malmö i fjor. Totalt var åtte norske landslag i ulike aldersgrupper og med 96 landslagsspillere med i gå-VM. Her kunne man ikke bare spasere seg til VM-gull.

Svend Didrichsen, Jan Hansen (begge i herrer 70+) og Kjell Øyasæther (herrer 75+, spiller i KIL/Hemne) var blant dem som ble verdensmestere med det norske flagget på brystet. Didrichsen har tydeligvis ikke mistet nesen for mål etter sin aktive karriere, selv om han nå går med ballen og ikke løper. I finalen scoret han ikke mindre enn fire mål. «Didrik» vant for øvrig sitt andre verdensmesterskap i karrieren. Det siste tok han i 1976. I den særtrønderske idretten basse.

I tillegg deltok Bjørn Ole Aa, Thor Robert Johanssen, Torgeir Vatten, Arve Lundseng Helland-Svorkmo (alle fra RBK) Harald Gimseng (Skaun), Frank Indergård (Ranheim) og Trond Ukkas Olsen (Orkla) fra trøndelagsklubbene.

Og gåfotballgjengen i Rosenborg hedret selvfølgelig sine VM-helter – internt kalt for Trønderbataljonen – på første trening etter VM. Og fikk dem kraftig ned på jorda igjen, med sin vanlige trønderske humor.

Med i VM var også Arve Lundseng Helland-Svorkmo og Thor Robert Johansen. Norge ble mestere i Damer 50+, Damer 60+, Herrer 70+ og Herrer 75+ og sølv i Damer 60+. Damer 70+, Herrer 50+, Herrer 60+ og Herrer 65+ nådde alle semifinalene.

I tillegg til Norge var også Sverige, Frankrike, Skottland, Wales, Nord-Irland, Polen, Peru, Sør-Amerika, Gibraltar, Australia og Italia med,

Det planlegges flere landslagsturneringer, der Norge skal være med. VM i år spilles i Brisbane i Australia fra 28. til 30. mai.

Gåfotballen er sterkt økende i Storbritannia, med godt over tusen lag. I Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge er det også sterk økning i interessen for gående fotballspillere.

En ting er helt sikkert; You Will Never Walk Alone.