Brannen i Bradford
De ble først møtt med buing og tilrop av Nottingham Forest-fansen, Liverpool-supporterne som hadde kommet seg over gjerdet på deres tribuneseksjon Leppings Lane under semifinalen i FA-cupen 15. april 1989.
56 – The Story of the Bradford Fire
Martin Fletcher
Bloomsbury
De ble først møtt med buing og tilrop av Nottingham Forest-fansen, Liverpool-supporterne som hadde kommet seg over gjerdet på deres tribuneseksjon Leppings Lane under semifinalen i FA-cupen 15. april 1989. Med håndbevegelser og ansiktsuttrykk som sa noe annet enn at de hadde løpt over banen for å lage bråk med Forest-tilhengere, forsvant tilropene. Folk i Forest-svingen kikket over på motsatt side av Hillsborough-matta. Der så de kropper som ble løftet over gjerdet, mennesker som ble hjulpet opp på øvre tribunedel. Nei, dette var ikke hooliganisme. Det var noe annet.
Blant Forest-supporterne sto 16 år gamle Martin Fletcher fra East Bridgfort, Nottinghamshire. Han forsto raskere enn de fleste andre til stede hva som foregikk, og forlot stadion for å finne et sted å kontakte moren for å fortelle at han levde – noe han gjorde ved å låne telefonen til en bilforhandler et lite stykke unna stadion. Med sirene fra ambulanser og politibiler i bakgrunnen, fikk han til slutt tak i moren. Før han brøt sammen.
Han hadde stått i Forest-svingen. Han bodde i nærheten av Nottingham. Men det var Bradford City som var familiens lag. Fletcher-familien hadde flyttet til Nottinghamshire fra en liten landsby mellom Leeds og Bradford i 1984. Faren John – Bradford-supporter og Yorkshire-mann tvers igjennom – gjorde suksess som selger, og klatret økonomisk og sosialt. De var en arbeiderklassefamilie som hadde tatt spranget opp i middelklassen gjennom hardt arbeid og sunn økonomisk planlegging – om Margaret Thatcher hadde trengt noen for å eksemplifisere sin politiske ideologi, kunne hun ha dratt fram Fletcher-familien. Det var bare én ting som slo i stykker bildet av Fletcher-familien som en reklameplakat for thatcherismen: De var fotballfans.
Med Brian Cloughs Notingham Forest som et av 1980-tallets store lag, og bare en liten biltur unna, ble Martin og den 16 måneder yngre broren Andrew tiltrukket av det som foregikk på City Ground. De begynte å gå på Forest-kamper. Samtidig hadde familien beholdt sesongkortene på Bradfords hjemmebane Valley Parade. Og da Bradford sikret opprykk til 2. divisjon som «3rd Division Champions» etter seier mot Bolton, var det naturlig at de skulle se hjemmekampen 11. mai 1985 mot Lincoln, der opprykket skulle feires og mesterskapspokalen deles ut. Fem stykk Fletcher stuet seg sammen i bilen. Bestefar Edmond, onkel Peter, pappa John og de to guttene Martin (12) og Andrew (11).
«OK, mor, ha teen klar klokka ti over fem», sa faren John til guttenes bestemor da Fletcher-slektens eldstemann ble plukket opp på siste stoppested før Valley Parade.
Ingen skulle komme tilbake for å drikke te. Bare Martin overlevde brannen.
Tribunen i full fyr
På vei tilbake fra kiosken mot slutten av 1. omgang, overhørte Martin en eldre herre som snakket med en politimann. «Jeg lukter at noe brenner under setet mitt, men jeg kan ikke sette fingeren på hva det kan være», sa den eldre mannen. Klokka var 15.40. Røyk begynte å bli synlig. Politiet startet å dirigere folk vekk fra brannen inn i en korridor. Røyken ble raskt til dansende flammer.«John, se å få unga ut herfra», ropte onkel Peter.«Andrew, gå sammen med Martin», sa faren og nikket i retning en rad med tomme seter. Men Andrew ville ikke.«OK, Martin, da går du aleine. Vi følger etter. Om vi mister hverandre så møtes vi ved bilen, OK?»Martin nikket.Fire minutter etter at røyken først hadde blitt synlig, sto hele tribunen i full fyr.De som forsøkte å flykte fra brannen gjennom tribunen, fant ikke annet enn stengte utgangsdører.Brannen tok 56 menneskeliv. Likene var så forbrent at de måtte identifiseres ut fra tennene. Nærmere 300 mennesker fikk større eller mindre forbrenningsskader. Mange flere ville ha omkommet uten innsatsen fra politifolk og andre tilskuere.Det var den verste stadiontragedien siden Ibrox-tragedien i 1966, og Valley Parade-brannen var den brannen som hadde tatt flest liv på land i manns minne i Storbritannia. Bradford-brannen var en av mange tragedier som rammet Storbritannia på 1980-tallet – som omtales som «tragedienes tiår». Det var flere ulykker med fly, ferjer, tog og t-baner, i tillegg til stadiontragediene i Bradford og Sheffield. Dette var tiåret for deregulering og kostnadseffektivisering i Maggie Thatchers ånd – med katastrofale følger for sikkerheten til vanlige folk. Kondolansebrevene strømmet inn fra verdens statsledere etter Bradford-brannen. «Jernladyen» Thatcher fant det likevel ikke bryet verdt å selv komme med en uttalelse om brannen i Parlamentet.En sigarett sluppet ned fra tribunen og ned på alt søppelet som hadde samlet seg under tribunen gjennom flere tiår, var grunnen til brannen som slukte den gamle tretribunen. Det var den offisielle versjonen. Den forklaringen godtok også Martin Fletcher. Helt til han begynte å grave.I august 2011 satt Martin Fletcher på Emirates Stadium i London og så Arsenal mot Liverpool. På et av Liverpool-supporternes bannere sto det: «Expose the lies before Thatcher dies». Fletcher sendte en SMS til moren med samme melding. «Enig!», svarte moren.56 – The Story of the Bradford Fire er Martin Fletchers forsøk på å avsløre omstendighetene rundt Bradford-brannen.