Krig og korona er det eneste som har stoppet Norgesmesterskapet i fotball for menn. Nå er 123 år norsk fotballhistorie over. Ruben Gabrielsen ble den siste bøtteløfter.
123 år norsk fotballhistorie over. Ruben Gabrielsen ble den siste bøtteløfter.
Kommentasje av Lars Johnsen
Foto: Jørgen Mo og Lars Johnsen
44 busser skulle ta dem til Ullevaal. I gata utenfor Sarpsborg Stadion kom folk sigende på. Det var et par varmegrader, yr i luften og klokken begynte å nærme seg 11. Eldre ektepar var tidligst ute, godt påkledd med egenstrikkede luer, votter og ullgensere med Sarpsborg 08-logo for det som kunne bli en kald cupfinaleettermiddag og -kveld, før familier og til slutt yngre guttegjenger med poser med sixpacks var på plass.
Bussene sto på rekke og fylte den smale gata, tre i bredden og et par hundre meter i lengden. Alt fra semiluksuriøse turbusser til lokal- og regionsbusser fra hele Østfold så ut til å være rekvirert for å frakte blåkledde særpinger til Ullevaal. Alle bussene fikk ikke plass i den trange gata utenfor stadion. En parkeringsplass i en skråning nedenfor måtte også tas i bruk.
Bussjåførene pratet seg i mellom, om beste rute inn til Ullevaal, om hvor og hvordan de skulle parkere når de først var fremme.
Alle bussene var nummererte, men ikke alle sto parkert i nummerrekkefølge. Forvirrede Sarpsborg 08-supportere ruslet frem og tilbake for å finne sin buss. Og så gjaldt det å vite hvilken buss man hadde plass på.
– Hussærnte helt hvilket nummer vi hadde, jæ.
Det oppsto litt panikk da det ble funnet en billett på bakken. Alle skjønner hvilken fortvilelse det ville være å komme til telleapparatet på nasjonalstadion, på vei inn for å se laget sitt spille cupfinale og så frenetisk sjekke alle lommer og konstatere at billetten ikke er i buksa, ikke i jakka, ikke i sekken, så det ble satt i gang en leteaksjon.
På tross av litt forvirring i nummereringen, og at én buss kjørte før avreisetidspunktet klokken 12, var det en sterk organisatorisk prestasjon av supporterklubben Fossefallet å ordne 44 busser, fordele supporterne og få alle med. Josimar fikk henge med, og fikk plass i buss nummer 2.
Et par minutter over 12 rullet hele den blåhvite armadaen av østfoldinger ut av stadionområdet i retning hovedstaden.
Og så fort bussen var på veien var det fest. S08-sanger over høyttaleren, ølbokser i været. Ikke én Fredrikstad-pilsner var å se.
Les denne saken i Josimar 1/2026. Utgaven er snart på vei til abonnentene.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du . Vi sender utgaven fortløpende til nye abonnenter.
1902-2025. NM i fotball for menn har avgått med døden. Lars Johnsen var med under gravferden fra Sarpsborg via Ullevaal til Lillestrøm.
Målet. Per Egil Ahlsen scoret tidenes cupfinalemål i 1984. Hvor lang avstand var det? Marius Lien har møtt mannen bak drømmemålet.
Dum, dummere, dommer. Fotball er et enkelt spill. 22 spillere og en ball. Og til slutt skylder taperlaget på dommeren. Essay av Øyvind Colbjørnsen.
Mannen i midten. Å dømme en cupfinale var en ære en dommer bare fikk oppleve én gang. Tom Henning Øvrebø forteller til Øyvind Colbjørnsen om å dømme finaler.
34 år med lidelse. Viking vant serien i 1991. Siden har det vært nedrykk, kaos, ny optimisme, medaljer og til slutt gull. Knut Gjerseth Olsen har vært med hele veien.
Bunnlaget. I 1974 rykket Os opp til elitedivisjonen. Det ble med en snartur til det gode selskap. De sanket fem fattige poeng. Charlotte Myrbråten mimrer om storhetstiden.
Norsk fotballkultur. Pølse i vaffel med sennep og ketchup tur-retur. Glisne tribuner og fulle hus. Tåke og bluss. Med kamera har Jørgen Mo dokumentert fotballsesongen 2025 – utenfor banen.
Damenes mann. Han så ut som om han drev pub. Eller bakeri. Eller begravelsesbyrå. Det Vic Akers drev med var å revolusjonere engelsk kvinnefotball. Av Sveinung Berg Bentzrød.
Marokko. Bak fotballens glansbilder undertrykkes et ulmende sinne fra unge demonstranter og jordskjelvofre. Buster Kirchner overvar Afrikamesterskapet.
Husker du? I 2002 og 2011 gikk norske fotballspillere til streik. Lars Johnsen har spurt Joachim Walltin og Morgan Andersen om hvorfor.
Jørgen Juve. OL i 1936 ble et propaganda-arrangement for nazismen. Etter hjemkomst skrev landslagsspissen om opplevelsen.
Saipan. Det ble fullstendig sammenbrudd i den irske troppen før VM i 2002. Et nasjonalt traume har blitt spillefilm. Anmeldt av Simen V. Gonsholt.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du