Loading
Støtt Josimar med valgfritt beløp! Vipps: 84433
Fire fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri. Oppmerksomheten var enorm. Strafferammen var seks års fengsel. Det var alvorets time for norsk fotball.
Fire fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri.
Oppmerksomheten var enorm.
Strafferammen var seks års fengsel.
Det var alvorets time for norsk fotball.
Tekst: Lars Johnsen og Håvard Melnæs
Les kapittel 1 her.
Les kapittel 2 her.
Les kapittel 3 her.
Under Rosenborgs opphold på Island der de møtte Breiðablik i Champions League-kvalifisering 20. juli, hadde Hoftun snakket med Inge André Olsen. Hoftun hadde forstått samtalen som en invitasjon til også å komme med samme avtaleforslag som Stabæk og Vålerenga hadde blitt enige om – én million kroner i overgangssum for Gunnarsson og fire millioner kroner for en kjøpsopsjon på Herman Stengel. Hoftun diskuterte dette med Nils Skutle og styremedlem Morten Loktu. «De var av samme mening at dette ikke var en løsning [Rosenborg kunne være med på]. De ringte [Rosenborgs advokat Kristian] Nordheim for å høre hans mening om dette tilbudet», står det i avhøret av Hoftun.
Han ble også spurt om det lå føringer rundt prissettingen ved tilbudet som gjaldt Gunnarsson og Johan Andersson. Sportsdirektøren gjentok det han hadde fortalt påtalenemnda: Det var Stabæk som hadde bedt om fordelingen på én million kroner for islendingen og 4,25 millioner kroner for svensken. Rosenborg-ledelsen mente dette hang sammen med Nancys krav på 50 prosent av overgangssummen ved videresalg av Gunnarsson.
«Vitnet svarte at IAO kom med føringer før RBK kom med budet. Dette skjedde pr telefon mellom vitne og Olsen. [Nils] Skutle og vitne ble enige om å sende et samlet bud til tross for ønsket fra Stabæk om oppdeling. Føringene var på 1 mill for VPG og 4,25 for JA før de sendte det samlede budet. Det var slik Stabæk ønsket det. RBK ønsket å gi en samlet sum for spillerne, men etter påtrykk fra Stabæk kom vitnet med fordelingen [sendt per epost]. RBK skjønte at budet på 1 mill for VPG var pga avtalen Stabæk hadde med Nancy. De kunne ha fått 2,5 for VPG. Det viktigste for RBK var å være med budet fordi de visste at [Stabæk] forhandlet med Vålerenga.»
Én million kroner for Veigar Páll Gunnarsson var halvannen million lavere enn Rosenborgs første bud. Var det en konstruksjon for å holde prisen nede?, spurte politietterforskerne.
«Ja, det var det», svarte Hoftun.
Under rettssaken gjentok Erik Hoftun at Andersson/Gunnarsson var en konsturert overgangspakke:
«Vi skjønte i overgangsprosessen at det ville vært omtrent umulig å kjøpe Gunnarsson alene. I en startfase sa jeg vi var beredt til å gå opp mot 4 millioner», sa Hoftun fra vitneboksen.
Dommer Nils Ole Bay fulgte opp:
«Ville Rosenborg ha kjøpt Andersson alene for 4,25 millioner?»
«Nei, ikke for den summen», svarte Hoftun.
«Betyr det at det er en sammenheng mellom de to avtalene?», spurte dommeren.
«Ja.»
Andersson likte dårlig å være del av en «pakke».
– Den pakken handlet mer om Veigar enn meg. Vi kom aldri så langt at det skjedde noe. Mens jeg tenkte på en mulig overgang, ble Veigar enig med Vålerenga. Da døde det ut, sier Johan Andersson i dag.
Etter sesongslutt 2011 var han i forhandlinger med Rosenborg om en overgang – nå kunne han ha gått gratis til Trondheim. I stedet gikk han gratis til Lillestrøm, cirka tre måneder etter å ha vært gjenstand for et bud fra Rosenborg på 4,25 millioner kroner. I Lillestrøm fikk Andersson, ifølge Inge André Olsen under rettssaken, 100 000 kroner i måneden i grunnlønn, sign-on-fee på 500 000 kroner, en lojalitetsbonus på 1,3 millioner kroner for hele kontraktsperioden og 9000 kroner i kampbonus for hver kamp han startet eller kom inn som innbytter før pause.
«Jeg passer på serru»
At Veigar Páll Gunnarsson var enig med Rosenborg om lønnsbetingelsene var allment kjent 26. juli.
«Skjer med Pall ‘a? Er det opsjon på Herman i Trønderriket nå eller», skrev Hans Jørgen Stengel i en sms til Jim Solbakken 27. juli 16.46.
Åtte dager etter at Jim Solbakken hadde fått beskjed av Inge André Olsen om å informere Hans Jørgen Stengel om at det var solgt en opsjon på sønnen hans til Vålerenga, visste Stengel ingenting.
«Nei. Ingen opsjon. Jeg passer på serru», svarte agenten litt senere samme dag. Jim Solbakken benektet altså overfor faren at det forelå en opsjon på den mindreårige sønnen han representerte, selv om det motsatte var tilfellet.
I Vålerenga lurte de også på hva som skjedde.
«Kontroll?», spurte Martin Andresen på sms til Truls Haakonsen 28. juli klokken 11.47.
«Nja. Tror det. Jim mener han velger oss. Veigar skal gi sitt endelige svar til Inge i dag. Ringer deg etterpå», svarte Haakonsen åtte minutter senere.
Jim Solbakken skulle få rett: Veigar Páll Gunnarsson valgte Oslo-klubben.
«Ser ut til at Veigar velger Enga. 3 mill i lønn», skrev Lars Holter-Sørensen i en tekstmelding til Tor Q. Aaserød 28. juli klokken 18.30.
«OK. Da blir RBK forbanja!», svarte Aaserød.
På kvelden 28. juli gikk sms-ene med nyheten om at Veigar valgte Vålerenga rundt i Stabæk-miljøet. Men opsjonsavtalen om Stengel ble ikke kommunisert ut.
«Er dette saken om Veigar? Og Stengel? Finnes det et utkast til denne?», spurte Ingebrigt Steen Jensen i en tekstmelding til Holter-Sørensen 29. juli.
Steen Jensen forberedte en artikkel til Stabæks hjemmeside.
«Ja. Inge har laget et utkast. Sender denne på mail. Stengel forteller vi ikke noe om – kun en opsjonsavtale mellom to klubber», svarte Holter-Sørensen rett etterpå.
«Da er sagaen om Veigar ferdig. Han har skrevet under for Enga. Offentliggjøres trolig i løpet av kvelden. Fortrolig inntil da. Siste kamp søndag. Erik», skrev Erik Loe i en sms til Jarl Øverby 29. juli klokken 15.09. Øverby skulle overta som klubbformann etter Erik Loe da sistnevnte ble innstilt til straff av påtalenemnda i oktober.
«Han var rett og slett best»
«Veigar Páll Gunnarsson klar for Vålerenga», meldte TV 2 lørdag 30. juli.
«Klubbene hadde allerede forhandlet fram en overgangssum som skal ligge på mellom tre og fem millioner, men Gunnarsson var i utgangspunktet mer lysten på å gå til Rosenborg», skrev tv-kanalen på sine nettsider.
«Vi er veldig godt fornøyde. For det første er Veigar etter vår oppfatning en av Norges desidert beste offensive spillere», sa Truls Haakonsen til VG Nett.
Ifølge VG så Vålerenga på Veigar Páll Gunnarsson som en «optimal løsning på sine offensive problemer». Avisen satt også på informasjon om at Gunnarsson var del av en pakke, men det avviste Inge André Olsen.
«Etter det VG Nett forstår har det vært aktuelt med en mulig pakkeløsning med andre spillere, men Stabæks sportssjef Inge André Olsen avkrefter at flere spillere enn Veigar Páll Gunnarsson er solgt til VIF.»
Til nrk.no fortalte Haakonsen at Vålerengas noe sviktende offensive form denne sesongen gjorde det ekstra viktig å hente Gunnarsson.
«Her har vi både kortsiktige og selvfølgelig også langsiktige mål om å utvikle oss offensivt. Vi har slitt litt offensivt i år, og allerede inneværende sesong har vi forhåpninger til at Veigar kan hjelpe oss med det. Han er en spiller vi kjenner godt og som har en fantastisk statistikk i forhold til mål og assist», sa Haakonsen til NRK.
Søndagen kom og Gunnarsson scoret to, la opp til ett og var banens beste med 8 på VG-børsen da Start ble slått 4-1 31. juli.
Ingebrigt Steen Jensen holdt tale til ære for islendingen, og overrakte ham en Stabæk-drakt.
«For en avskjed!» brukte Asker og Bærums Budstikke som overskrift, og skrev: «Som regel er det meget upopulært blant supporterne når en av lagets spillere signerer for en av erkerivalene midt i sesongen, men ikke i dette tilfellet. Stabæk Support begynte allerede rett etter avspark å hylle Veigar Páll Gunnarsson og da lagene kom ut på banen etter pause holdt de opp en banner med ‘Takk Veigar! Sees vi igjen?’. Og hyllesten fortsatte så lenge islendingen var på banen og han fikk stående applaus da han ble byttet ut seks minutter før slutt. At publikum på Telenor Arena kåret han til dagens beste spiller kom ikke som noe stort sjokk, men det var ikke mindre fortjent av den grunn.»
«Han driblet, han slo gjennombruddspasninger, han scoret og han serverte klare målsjanser. Han var rett og slett best», skrev Aftenposten.
«Gunnarsson herjet i avskjedskampen», brukte Dagbladet som tittel.
«Etter at de hadde sunget nasjonalsangen til minne om terrorofrene [etter 22. juli], stemte de i Veigar Páll Gunnarsson-sangen. Og utover i kampen runget den igjen og igjen på Fornebu. Det var slettes ikke uten grunn. Han driblet, han slo gjennombruddspasninger, han scoret og han serverte klare målsjanser. Han var rett og slett best», skrev Fædrelandsvennen.
På 16 kamper i 2011 for Stabæk, scoret Gunnarsson ni mål og hadde fem assist. Fra 1. august var Veigar Páll Gunnarsson Vålerenga-spiller.
«Handlet ikke om penger»
Etter å ha slått Breiðablik 5-2 sammenlagt i 2. kvalifiseringsrunde, møtte Rosenborg tsjekkiske Viktoria Plzeň i første kamp i 3. kvalifiseringsrunde i Champions League 27. juli. Angrepstrioen Jonas Svensson, Rade Prica og Daniel Fredheim Holm gikk målløse av banen da tsjekkerne vant den første kampen i Trondheim 1-0. Trønderne tapte returkampen i Tsjekkia 3-2. Viktoria Plzeň skulle tjene 82 millioner kroner på Champions League-deltakelse, etter én seier, to uavgjorte kamper og nest siste plass i gruppen.
Skuffelsen i Trondheim var stor da Vålerenga stakk av med Veigar Páll Gunnarsson:
«Vi la inn et bud på Gunnarsson som jeg tror var høyere enn det han ble solgt til Vålerenga for. At han ikke ble RBK-spiller, føler jeg ikke handlet om penger, men dette må du spørre Stabæk om», sa Nils Skutle til Adresseavisen.
«Nå har ikke jeg vært involvert i denne saken, slik at jeg ikke kan uttale meg kategorisk. Men Stabæk er ikke i en situasjon hvor vi kan si nei til de som betaler mest penger», sa Ingebrigt Steen Jensen – kategorisk – i samme artikkel.
– At jeg ikke gikk til RBK, er den største feilen jeg har gjort, sier Veigar Páll Gunnarsson i dag.
Da Vålerenga matchet lønnstilbudet til Rosenborg, veide det tyngre å slippe å ta barna ut av barnehagen enn å bli gjenforent med Janne Jönsson i Trondheim, og han valgte derfor Oslo.
Allerede ved offentligjøringen av Gunnarssons overgang til Vålerenga skrev VG at overgangen involverte en «mulig pakkeløsning med andre spillere». TV 2 siterte Nils Skutle på at grunnene til at Gunnarsson valgte Oslo-klubben «til slutt ikke handlet om penger». Men det skulle gå enda et par måneder før overgangssaken sprakk i mediene.
Dualmodellen
Norske fotballklubber kan ikke organisere seg som selskap, de skal i henhold til idrettens lover være selvstendige idrettslag. Utover 1990-tallet, da kommersialiseringen og lønningene i norsk fotball skjøt fart, var det økt behov for kapitalinnskud. Løsningen ble den norske «dualmodellen», der idrettslagets frie stilling skulle bevares samtidig som klubbene kunne inngå samarbeidsavtale med ett selskap som skulle stå for den kommersielle delen av klubbens virksomhet. Spillere og det sportslige apparatet må være ansatt i idrettsklubben, og kun de valgte organene i idrettsklubben kan ta avgjørelser som angår det sportslige. Klubbens samarbeidende selskap er gjerne ansvarlig for ansettelser av klubbens administrative apparat, ansvarlig for sponsoravtaler og stort sett alt som har med økonomi å gjøre. Tanken ved å knytte alt økonomi opp mot AS-et er blant annet for å unngå at en eventuell konkurs går ut over idrettslaget. Dette fungerer egentlig ikke i praksis, noe Lyn fikk erfare. Da Lyn AS gikk konkurs i 2009, stoppet pengestrømmen inn i klubben opp. Klubben hadde ikke midler til å overholde forpliktelsene overfor spillerne – og slo seg selv konkurs sommeren 2010.
AS-ene kan ikke ta avgjørelser av sportslig karakter, dette skal være idrettsklubbens domene. I flere artikler de siste årene har Josimar vist hvordan dette fungerer i praksis. I mange klubber er det styrene i AS-ene som har den reelle makten, og som tar sportslige avgjørelser, i strid med intensjonen for dualmodellen – og regelverket.
Stabæk er en av klubbene som drifter etter dualmodellen.
«Dette løses ved at Ondo selges til Spiller AS for 7,8 mill.»
I august 2011 hang alvoret over Stabæk som tunge skyer. For under et år siden hadde spillerstallen blitt solgt til investorselskapet Spiller AS, noe som reddet klubben fra å miste klubblisensen og en sannsynlig konkurs.
Men den økonomiske situasjonen var fremdeles uavklart.
Stabæk Fotball avholdt styremøte 15. august der klubbformann Erik Loe orienterte om ståa:
Uten store kostnadskutt, sto klubben igjen foran en mulig konkurs.
«Vi startet året med en negativ egenkapital og likviditet på henholdsvis -2,5 mill og -1,4 mill. I henhold til lisenskrav skal det rapporteres positiv egenkapital pr 30.06. Dette løses ved at Ondo selges til Spiller AS for 7,8 mill. Løsningen er presentert for NFF, som har sagt at det er OK», er det protokollført.
Gilles Mbang Ondo hadde kommet til Stabæk før 2011-sesongen som bosmanspiller fra den islandske klubben Grindavík, i 2010 ble han toppscorer i den islandske ligaen med 14 mål på 20 kamper. Etter et halvt år i Stabæk-trøya hadde han notert seg for tre mål og to assist på 13 kamper.
Nå hadde han plutselig fått en prislapp på 7,8 millioner kroner.
Erik Loe opplyste på styremøtet at klubben er pliktig i henhold til lisensreglementet å rapportere positiv egenkapital pr. 30. juni. Stabæk hadde ikke positiv egenkapital. Å gjøre negativ egenkapital til positiv egenkapital involverte igjen Spiller AS og Erik Loe informerte klubbstyret om at «dette løses ved at Ondo selges til Spiller AS for 7,8 mill».
Ordlyden er det verdt å legge merke til: Dette løses betydde at salget ikke var gjennomført, men skulle gjennomføres. Kjøpsavtalen mellom Stabæk Fotball AS og Spiller AS på 7,8 millioner kroner, som ble lagt frem under rettssaken høsten 2013, er datert 28. juni 2011. Likevel snakket Loe 15. august som om transaksjonen ikke var gjennomført ennå.
Går vi tilbake til protokollen fra styremøtet i Stabæk Fotball AS fra 31. juli, over en måned etter at kjøpsavtalen er datert, kan vi lese at «Spiller AS har blitt forespurt om de kan yte et ansvarlig lån til selskapet på ca. 8 mill. […] Foreløpig positiv respons fra Spiller AS».
15. august – over to uker etterpå – snakkes det derimot om et salg av en spiller fram i tid.
Men den endelige kjøpsavtalen, som altså er datert 28. juni 2011, og som først ble omtalti årsberetningene til Spiller AS og Stabæk Fotball AS tidlig i 2012, skulle inneholde tre spillere:
Ondo, reservekeeper Jan Kjell Larsen og Herman Stengel.
Det juridisk bindende dokumentet gjaldt altså tre spillere, og er datert en og en halv måned før Loe forklarte klubbstyret at «Dette løses ved at Ondo selges til Spiller AS for 7,8 mill. Løsningen er presentert for NFF, som har sagt at det er OK».
Avtalen datert 28. juni spesifiserte heller ikke hvilken verdi den enkelte spilleren hadde, kun en samlet verdi på 7,8 millioner kroner.
«Den ble tilbakedatert til 28. juni for å redde lisensen»
Da politiet under etterforskningen beslagla Lars Holter-Sørensens PC fant de et dokument der angriperen Gilles Ondo var verdsatt til 500 000 kroner, Jan Kjell Larsen til 1,3 millioner kroner og Herman Stengel til seks millioner kroner.
Under rettssaken ble dette dokumentet trukket fram av Lars Holter-Sørensen som bevis på at Stabæk hadde satt en høy verdi på Stengel.
Aktor Iselinn Håvarstein spurte om avtalen til Spiller AS som angikk Herman Stengel var ferdigforhandlet 28. juni eller om den ble tilbakedatert.
«Avtalen ble ferdigforhandlet først 12. august. Den ble tilbakedatert til 28. juni for å redde lisensen», innrømmet Holter-Sørensen.
Men i protokollen fra styremøtet i Stabæk Fotball AS 14. august står det ikke ett ord om at selskapet to dager før, ifølge Holter-Sørensens forklaring i retten, hadde solgt tre spillere til Spiller AS. De fem styremedlemmene som var tilstede på møtet, Lars Holter-Sørensen, Anders Bergh-Jacobsen, Ingebrigt Steen Jensen, Tor Q. Aaserød og Petter Wulff, satt på tilsammen 64,9 prosent av aksjene i Spiller AS.
I et nytt styremøte i Stabæk Fotball AS 18. august, er salget nevnt i protokollen:
«LHS informerte at det var gjort en endelig avtale med Spiller AS, basert på avtalen av den 28. juni. Avtalen med Spiller AS vil sørge for at Stabæk Fotball i sin rapportering til NFF vil ha positiv egenkapital per 30. juni.»
Rapporteringsfristen for 30. juni-regnskapet er 1. september. Regnskapet skal være avsluttet 30. juni, tiden fram mot fristen skal brukes til ferdigstilling og revisorgjennomgang.
Under rettssaken i Asker og Bærum tingrett høsten 2013, stilte aktor Morten Stene spørsmål om Spiller AS.
«Det var tre spillere Spiller AS kjøpte i 2011, og da ble Herman Stengel verdsatt til seks millioner kroner», forklarte Holter-Sørensen.
I avtalen sto det svart på hvitt at Spiller AS hadde kjøpt tre spillere til en samlet verdi av 7,8 millioner kroner.
At Herman Stengel var verdsatt til seks millioner kroner sto det ingenting om.
Aktor Morten Stene gravde ikke dypere – på tross av interessante spørsmål rundt verdivurderinger, tidspunkter for avtaleinngåelser og at de samme personene satt på begge sider av bordet og kjøpte og solgte spillerrettigheter for millionbeløp «til seg selv».
Dommer Nils Ole Bay, derimot, spurte Lars Holter-Sørensen i retten om hvorfor avtalen først ble signert i august.
«Vi måtte komme i mål så fort som overhodet mulig, før vi fikk mulighet til å rapportere til NFF. Derfor ble den signert i august til tross for at den var datert 28. juni», svarte Holter-Sørensen.
Aktor lot oppfølgingsspørsmålene ligge, selv om politiet satt med den samme dokumentasjonen som vi har nevnt.
– Vi stusset på det, men Spiller AS ville blitt et sidespor, mener Morten Stene til Josimar.
Salgene av Henning Hauger til Hannover og Veigar Páll Gunnarsson til Vålerenga er nevnt i AS-protokollen fra 31. juli, men ikke opsjonen på Herman Stengel. I klubbstyremøtet 15. august orienterte Inge André Olsen om det sportslige.
«Spillerstallen til A-laget er tynn etter salgene av Henning H og Veigar PG», og gjennomgikk spillere på utgående kontrakter. Ingenting ble nevnt om opsjonen på Herman Stengel.
Sportslig utvalg hadde hatt møte noen dager tidligere, 10 august. Heller ikke der ble Stengel-opsjonen nevnt.
I tiden mellom 30. juni og 18. august, hadde Stabæk solgt en kjøpsopsjon på Herman Stengel til Vålerenga til en verdi av fire millioner kroner, samt solgt ham til Spiller AS for seks millioner kroner. Uten at det ble nevnt i noen av styreprotokollene.
18. august spilte Stengel fortsatt for Stabæk 2 i 2. divisjon.
Inge André Olsen informerte sportslig utvalg per epost 5. september om spillere på utgående kontrakter. «Johan Andersson har jeg hatt konkrete samtaler med angående lønnsnivå og lengde på avtale. Har skissert en modell hvor han er sikret grunnlønn 500 000 og en personlig prestasjonsrettet bonus på ca 500 000 med full uttelling. Johan ønsker å avvente og sier han kan tjene det dobbelte i RBK. Dette er jeg iskald på da min opplevelse av samtalene med RBK var at de ikke ville ha Johan, men måtte ta han for å få Veigar», skrev han.
Inge André Olsen gjentok dermed internt det samme som Rosenborg-lederne hevdet; at tilbudet på Johan Andersson i realiteten hadde handlet om å kjøpe Veigar Páll Gunnarsson. Herman Stengel ble ikke nevnt i redegjørelsen.
I politiavhøret med Lars Holter-Sørensen 20. desember 2011, ble han spurt om hvorfor Stengel-avtalen ikke var omtalt i styreprotokollen av 31. juli – salgene av Veigar Páll Gunnarsson og Henning Hauger var nevnt.
«Trolig fordi HH og VPG reduserte Stabæks driftskonstader betydelig», svarte Holter-Sørensen.
Politiet spurte videre om ikke et kapitaltilskudd på fire millioner også ville være av betydning.
«Siktede svarte at 4 mill er mye for Stabæk, men det påvirket ikke driftsbudsjettet fordi det var Spiller AS som eide rettighetene til spilleren – dette inkluderte HH, VPG og HS», kan vi lese i avhøret.
Med den logikken som grunnlag, ville ingen overgangssummer hjelpe Stabæks økonomi ettersom overgangsvederlagene tilfalt Spiller AS – et selskap der Holter-Sørensen selv var største aksjonær. Stabæks eneste oppside ved salg var, etter Holter-Sørenses uttalelser å dømme, kutt i driftsbudsjettet.
«Er dette vanskelig å forstå?»
Opsjonsavtalen med Vålerenga ble inngått 19. juli, men ingenting var underskrevet, og Stengel-familien var fortsatt ikke informert. Stabæk hadde heller ikke fått noen penger. 23. september sendte Inge André Olsen en mail og purret Vålerengas administrerende direktør Pål Breen. Olsen hevdet at han ikke fikk tak i Truls Haakonsen.
Fra: Inge André Olsen
Sendt: 23. september 2011, 14:38
Til: Pål Breen
Emne: Kjøpsopsjon på Herman Stengel
Hei Pål,
Jeg henvender meg til deg da jeg aldri får tak i Truls verken på telefon eller mail.
Kan du sørge for å signere kjøpsopsjonssavtalen vi har inngått og returnere den til meg.
På fohånd takk,
Mvh
Inge André Olsen
Da Inge André Olsen heller ikke fikk svar av Breen, purret han på nytt fire dager senere. Denne eposten ble også sendt til Truls Haakonsen og Martin Andresen.
Fra: Inge André Olsen
Sendt: 27. september 2011, 10:41
Til: Pål Breen; Truls Haakonsen
Kopi: Martin Andresen
Emne: VS: Kjøpsopsjon på Herman Stengel
Hei,
Forsøker nok engang. Er dette vanskelig å forstå?
Hvis dere har lese og skrivevansker så kommer jeg gjerne ned til Valle for å vise dere hvor der skal signere.
Mvh
Inge André Olsen
Vålerengas administrerende direktør Pål Breen likte dårlig tonen til Olsen, noe han påpekte. Og han hadde heller ingen kontrakt å signere på.
Fra: Pål Breen
Sendt: 27. september 2011, 12:16
Til: Inge André Olsen
Kopi: Truls Haakonsen; 8@vif.no
Emne: SV: Kjøpsopsjon på Herman Stengel
Jeg sendte denne mailen til Truls samme dag som en påminnelse.
Men håper du forsøker å være artig og ikke veldig frekk som det synes i denne mailen.
Jeg pratet med din daglige leder når du var på ferie og Truls lå hjemme med lungebetennelse. Min spørsmål til Jon [Tunold] den uken du var på ferie, var om dere hadde skrevet under en kontrakt, da den ikke lå her. I tillegg spurte jeg om forfall kunne settes til 15. oktober, dette ble akseptert.
Pratet med truls nå, han sa han hadde forsøkt å nå deg nå uten hell, Han viste meg en sin telefon logg som også kan tyde på at det er flere enn en som er vanskelig å få tak i.
Jeg foreslår at du nå sender over en signert korrekt kontrakt til oss.
Med vennlig hilsen
VÅLERENGA FOTBALL
Pål Breen
Ifølge Josimars kilder i Vålerenga, tok Truls Haakonsen knapt en avgjørelse uten å ha Pål Breen i ryggen. Eposten viste at Breen aldri hadde sett noen opsjonsavtale for Stengel, noe også Breen senere forklarte i sitt vitneavhør hos politiet. Det var først da den ble sendt fra Stabæk i etterkant av ovenstående epostutveksling at han fikk se innholdet i avtalen.
Støtt uavhengig og kritisk fotballjournalistikk. Bli Josimar-abonnent i dag: