Loading
Fire fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri. Oppmerksomheten var enorm. Strafferammen var seks års fengsel. Det var alvorets time for norsk fotball.
Fire fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri.
Oppmerksomheten var enorm.
Strafferammen var seks års fengsel.
Det var alvorets time for norsk fotball.
Tekst: Lars Johnsen og Håvard Melnæs
Herman Stengel ble født 26. august 1995 i Lørenskog, og bodde sine fire første år på Råholt ved Eidsvoll, før familien tok over farens barndomshjem i Hokksund. Med en fem år eldre bror som allerede var betatt av fotball, begynte Herman å leke med ballen så fort han lærte å gå. Alt som kunne rulle, var til å sparke på. Som femåring, ett år før alle andre, begynte han i Hokksund FK.
Han ble lagt merke til.
Som 11-åring ble han flyttet opp på 13-årslaget til Hokksund, som spilte på stor bane, og ble fast på laget. 11-åringen ble også tatt ut på G13-kretslaget til Buskerud, men fikk ikke lov til å spille kamper. Han var for ung.
Flere av medspillerne i Hokksund forsvant til andre klubber i ungdomsårene. Laget gikk i oppløsning, og Herman, som likte fotballen Stabæk sto for, ønsket seg dit. Det var familien som tok kontakt med klubben. Fra 2009-sesongen spilte Herman Stengel i Stabæk, og i august begynte han i 10. klasse på Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole (NTG-U), som ligger rett ved Nadderud stadion. Året etter begynte han på NTGs videregående skole, sluttet å pendle fra Hokksund og flyttet på hybel på Bekkestua.
Etter å ha deltatt på «Statoil-akademiet» 2009, hadde Herman Stengel allerede som 13-åring blitt innlemmet i stallen til fotballagent Jim Solbakken – i likhet med mange andre av dem som har deltatt der. Herman Stengel, faren Hans Jørgen Stengel og Jim Solbakken uttalte alle i sine vitneavhør til politiet at det ikke forelå noen skriftlig agentavtale mellom spiller/foresatte og agent – men alle omtalte Solbakken som de facto agenten til Herman Stengel. Ifølge NFFs agentregelverk var det ulovlig å drive agentvirksomhet for spillere under 15 år.
Som Josimar omtalte i artikkelen «Dobbeltagenten» i utgave 9/2014, har Solbakken i sitt virke gjennomgående unngått skriftlige avtaler med spillerne han representerer. På den måten har han kunnet skifte side og representere kjøpende eller selgende klubb når en overgang er gått i orden – og fått betaling av klubben. Spillerne har på denne måten ingen utgifter ved å bruke Jim Solbakken som agent. De fleste er derfor svært fornøyd med agenten, han koster ikke spilleren et rødt øre.
Rett før seriestart i 2011 tok Stabæks sportssjef Inge André Olsen kontakt med Jim Solbakken per epost. Her diskuterte de Stengels proffkontrakt og, oppsiktsvekkende nok, inntektsfordelingen ved en framtidig overgang.
Fra: Inge André Olsen
Til: Jim Solbakken
16. mars 2011, 14:25
Hei Jim,
Vedlagt finner du kontrakt Herman.
Når det gjelder overgang er det du som må føle deg frem hva du tror er realistisk å få ut, men jeg drister meg til å komme med noen tanker:
Hvis Stabæk kunne få 3 mill up front vil vi vært kjempe happy. Alt over tar du. Når spilleren eventuelt debuterer for A-laget 1 mill?, og ved 20 spilte kamper 1 mill. Eventuelt videresalg 10 %
Hva tenker du?
***
I denne eposten er det flere ting som er verdt å merke seg.
For det første formuleringen:
Når det gjelder overgang er det du som må føle deg frem hva du tror er realistisk å få ut.
Stabæks sportssjef Inge André Olsen spilte ballen rett til Jim Solbakken når det kom til hvor mye Stabæk burde få i overgangssum dersom Stengel etter hvert skulle bli attraktiv for andre klubber. Denne eposten ble forøvrig sendt etter at Herman Stengel deltok i G19-turneringen i Italia.
Formuleringen i eposten fra Olsen til Solbakken sto i sterk kontrast til det sportssjef Olsen skulle hevde i rettssaken to og et halvt år senere:
«Stengel hadde det vært en enorm interesse rundt. Juventus, Fiorentina, klubber i Mexico var interesserte. G19-laget vårt slo Milan 2-1, og Stengel var outstanding. Hotellet måtte stenge fordi det var så mange agenter og representanter for de forskjellige klubbene. Inter var interessert. Interessen var enorm.»
Sportssjef Olsen sa også under rettssaken at klubben trodde de kunne få mellom to og tre millioner euro – mellom 16 og 24 millioner kroner – på det europeiske markedet for den unge spilleren, basert på samtaler han hadde hatt med Jim Solbakken.
Men i eposten til agent Jim Solbakken skriver han:
Hvis Stabæk kunne få 3 mill up front vil vi vært kjempehappy. Alt over tar du.
Da overgangssaken endelig kom opp i Asker og Bærum tingrett høsten 2013, hadde plutselig Stengel, i Inge André Olsens øyne, økt verdien med et tosifret antall millioner.
Alt Herman Stengel hadde gjort fra han signerte avtalen med Stabæk i mars, til han ble en opsjonspremie i en overgang til Vålerenga fire måneder senere, var å spille 13 kamper for Stabæk 2 mot lag som Levanger, Lørenskog og Tiller.
Ingen har lagt fram noe bevis på konkret interesse for Stengel, i form av bud eller andre former for henvendelser, verken i politidokumentene Josimar har lest eller under rettssaken.
Inge André Olsens forsvarer under rettssaken, Ole Petter Drevland, spurte Olsen direkte om det hadde vært interesse for Stengel fra andre klubber.
«Det ble nevnt fra Jim. Men det kom ikke noe konkret», svarte sportssjefen.
Interessant er det også at spillerens klubb diskuterer en fremtidig overgangssum for en 15-åring som fortsatt ikke har spilt a-lagssfotball. Ifølge agenter Josimar har snakket med, er det uvanlig.
– Når det dreier seg om en 15-åring som ikke har spilt a-lagsfotball ennå, er det helt ekstremt. Det har jeg aldri hørt om før, sier én agent.
Samme agent påpeker:
– Men da er det en forutsetning at man er på oppdrag fra klubben. Solbakken er jo spillerens agent i dette tilfellet. Her legges det opp til dobbeltrepresentasjon, og det er et soleklart brudd på regelverket.
En uke senere svarte Solbakken på eposten fra Stabæks sportssjef.
Fra: Jim Solbakken
Til: Inge André Olsen
23. mars 2011, 10:06
Hei DU
Alt ok her bortsett fra følgende:
-Avtalen skal/skulle ha vært gjeldende fra og med 1/1-11 (ref. Gjentatte møter)
-Fullt navn er Herman Sørby Stengel
Fam Stengel kan komme ned å signere når dette er på plass:
Når det gjelder dine tanker så drister jeg meg til å si at en avtale om 75% til dere og 25 % til meg uansett hva vi får til er bedre for alle parter, så skal jeg gjøre så godt jeg kan for å imponere dere 🙂 ??
Regards/Vennlig hilsen
Jim Solbakken
I stedet for at Solbakken skulle få alt over tre millioner, slik Olsen hadde foreslått, ønsket Solbakken heller en 75-25-avtale, der Stabæk ville få 75 prosent av en framtidig overgangssum, mens han selv ville få 25 prosent.
Som vi kan se av formuleringen «så skal jeg gjøre så godt jeg kan for å imponere dere» var Jim Solbakken åpenbart inneforstått med at han ville operere som Stabæks representant den dagen hans egen klient, Herman Stengel, ville bli solgt.
En agent kunne etter regelverket som gjaldt i 2011 enten representere klubb eller spiller, «men aldri samtidig», som Truls Haakonsen helt korrekt påpekte i retten da han ble bedt om å forklare «agentvirksomhet».
En agent for selgende klubb har som oppgave å skape mest mulig blest rundt spilleren klubben ønsker å selge – for å drive overgangssummen opp. Et agenthonorar er normalt sett på mellom sju og ti prosent av overgangssummen. Agenten vil tjene på høy overgangssum.
En agent som representerer spilleren, skal jobbe for at spilleren får en best mulig avtale. Agenthonoraret skulle etter reglene betales ut av spillerens pott – høyere lønn, sign-on fee og bonuser for spilleren betydde høyere honorar for agenten.
Som en annen agent påpeker overfor Josimar:
– Da har agenten interesse av at overgangssummen blir så lav som mulig. Klubbene har gjerne et totaltbudsjett å bruke på en spiller, hvor overgangssum, lønn, bonuser og agenthonorar er inkludert. Lav overgangssum betyr at spiller og agent kan få en større del av kaken.
At Olsen tilbyr i eposten spillerens agent en del av en framtidig overgangssum, er derfor oppsiktsvekkende. Sportssjefen gir dermed Solbakken mulighet til å ri to hester, å representere klubb og spiller samtidig. Inge André Olsen la opp til et klart brudd på regelverket.
Solbakken var helt tydelig agent for Herman Stengel, og agenthonoraret skulle etter datidens regelverk betales av spilleren – slik det framkom av agentregelverket og skattereglene. Skattedirektoratet har presisert at agenthonorar skal anses som en «privatkostnad for spilleren». En slik inntektsfordeling mellom klubb og agent, som Olsen og Solbakken diskuterte, var bare mulig dersom agenten representerte klubben, og ikke spilleren. For å få til en slik inntektsfordeling, måtte derfor Solbakken på papiret ha representert Stabæk i en eventuell overgang, selv om han faktisk var spillerens agent. Partene måtte altså bevisst bryte gjeldende regler for at dette skulle gå i orden, slik de tegner det opp i epostutvekslingen.
Dette svarte Inge André Olsen på Jim Solbakkens forslag:
Fra: Inge André Olsen
Til: Jim Solbakken
24. mars 2011, 10:49
Hei Jim.
Vi daterer avtalen med Stengel til 1. januar 2011 skal jeg ta kontakt med faren for signering, eller kommer du med forslag i dag?
Overgang
kan vi sikre oss et bunnbeløp og deretter 50-50 fordeling på alt over? For eksempel 3 mill til Stabæk, deretter deler vi 50%-50%
Mvh
Inge André Olsen
Stabæks sportssjef insisterte på et bunnbeløp på tre millioner kroner, men Solbakken sto på sitt.
Fra: Jim Solbakken
Til: Inge André Olsen
25. mars 2011, 20:52
Hei DU
God, jeg ber faren komme innom for signering
Naar det gjelder oss, saa mener jeg det er best med 75-25-deling, saa faar vi alle vaere med paa oppturen, uansett pris.
Jim.
Jim Solbakken sto på sitt: Han ønsket en 75-25-deling.
I retten nesten to og et halvt år senere skulle Inge André Olsen hevde at Stengel etter turneringen i Italia kunne bli solgt for mellom to og tre millioner euro til en klubb i Europa. Men innholdet i denne epostutvekslingen, som fant sted rett etter den mye omtalte Italia-turneringen, viser derimot at ingen av dem hadde tro på et Stengel-salg verdt et tosifret antall millioner kroner. I så fall ville det være oppsiktsvekkende av Inge André Olsen å være «kjempehappy» med tre millioner kroner og tilby Jim Solbakken «alt over tar du». I en overgang verdt to millioner euro – eller cirka 16 millioner kroner – ville agenten ha stukket av med 13 millioner kroner, mens Stabæk ville bli avspist med tre millioner kroner.
Han ønsket seg heller en 75-25-fordeling – noe som tyder på at han slett ikke så det som realistisk at Stengel ville bli solgt et titalls millioner kroner. En 75-25-fordeling ville sikre Solbakken et bunnbeløp, selv om salgssummen for eksempel bare ble én million kroner.
Dagen da Herman Stengel skrev under proffkontrakten, var en stor dag for familien. Gleden lå først og fremst i anerkjennelsen. Kontrakten var bekreftelsen på at Stabæk ønsket ønsket å satse på ham. At klubben så potensialet i ham, hadde han følt hele veien, han hadde blitt løftet fram og gitt utfordringer etter hvert som han tok nye steg – og proffkontrakt som 15-åring var to streker under svaret. Det ble ikke feiret, men far og sønn Stengel gikk ut fra brakkene på Nadderud med et smil om munnen og en god følelse.
At Herman Stengel var blitt proffspiller, sikret at Stabæk ikke ville gå glipp av en overgangssum om han skulle ønske å gå til en annen klubb. Det hadde skjedd da Mats Møller Dæhli gikk fra Stabæk til Manchester United året før. Jim Solbakken var spillerens agent, men skiftet side underveis i forhandlingene og representerte Manchester United på papiret.
«Ved alle mine åtte overganger til United har jeg kun vært agent for Manchester United», sa Solbakken i et intervju med Stavanger Aftenblad høsten 2014.
«Alle er til salgs for rett pris»
Stabæk startet sin tredje sesong i Telenor Arena 20. mars 2011. Foran 8107 tilskuere «basert på antall solgte billetter» holdt Lillestrøms Nosa Igiebor, og spesielt Anthony Ujah, show. Sju ganger måtte Stabæk-keeper Jan Kjell Larsen plukke ballen ut av eget nett – fire av målene ble scoret av Ujah.
Jörgen Lennartsson fikk med 0-7 en tung start som Stabæk-trener.
Laget slo raskt tilbake ved å slå Rosenborg 2-1 på Lerkendal og Vålerenga 1-0 hjemme. Veigar Páll Gunnarsson var uten makker Daniel Nannskog, som hadde lagt opp, og islendingen scoret ikke i de tre første kampene, men scoret fem mål på de neste tre. I fjerde serierunde 17. april løsnet det islendingen som scoret to og ble kåret til banens beste av VG da laget tapte 2-3 i Molde.
Dagen etter, 18. april, startet sesongen for Stabæk 2 i 2. divisjon mot Tiller. Foran 183 tilskuere på Nadderud tok Herman Stengel fatt på sin første fulle sesong som seniorspiller.
15. juni avholdt Stabæk Fotball styremøte. Fristen om å si ja eller nei til å ta over driften av Telenor Arena, var 15 dager unna. Møtet ble avholdt hjemme hos klubbformann Erik Loe. Styreleder i AS-et, Lars Holter-Sørensen informerte klubbstyret om arenasituasjonen og de økonomiske utfordringene. AS-et hadde negativ egenkapital inn i 2011 og ville ha negativ egenkapital ved regnskapsrapporteringen til NFF 30. juni.
Klubben trengte en kapitaltilførsel på 15 millioner kroner for å overleve. Permitteringer og «lagersalg av spillere» var sannsynlige scenarier.
Inge André Olsen kunne i møtet opplyse om at klubben hadde fått et bud fra Hannover på midtbanespilleren Henning Hauger, og at det via agenter var kjent at Rosenborg var interessert i Veigar Páll Gunnarsson.
Torsdag kveld, 23. juni, skrev Asker og Bærums Budstikke at Rosenborg ifølge «rykter i fotballmiljøet» ønsket å kjøpe Stabæks islandske stjernespiss.
«Gunnarsson har hatt en svært god vårsesong», skrev avisen.
«Jeg føler meg bra på banen og har fått tilbake selvtilliten som jeg manglet da jeg var i franske Nancy», sa spissen i samme artikkel og la til:
«De fleste vet at Janne [Jönsson] har en fotballfilosofi som jeg liker. Da han var i Stabæk fikk han det beste ut av meg.»
Sportssjef Inge André Olsen bekreftet overfor avisen at han også hadde hørt ryktet, men påpekte at det ikke hadde kommet noe bud.
«Alle er til salgs for rett pris. Det handler om å forvalte en spillerstall. Men vi har overhodet ikke diskutert rundt styrebordet hva en spiller som dette vil koste», sa Olsen.
Tastaturene til forumbrukerne på Rosenborgs-supporternes nettsted rbkweb.no gikk varme da ryktet ble kjent blant supporterne. Innleggene varierte fra halleluja-stemning fordi klubben endelig skulle få en god spiss og «Tippeligaens beste playmaker» til skepsis over alderen, pris, lønnskrav og at han var tjukk. I Gunnarssons karriere, uansett hvilken form hadde vært i, hadde han alltid blitt mobbet av motstanderlagets supportere for vekta.
Over de neste årene skulle forumtråden på rbkweb.no vokse til 2595 innlegg.
«Hva tror du? Og hva bør vi selge for?»
Dagen etter oppslaget i Asker og Bærums Budstikke ringte Rosenborgs sportsdirektør Erik Hoftun til sin sportsdirektør-kollega i Stabæk. Rosenborg, som spilte med trioen Daniel Fredheim Holm, Rade Prica og Morten Moldskred i angrep, lå på det tidspunktet på 5. plass i serien, fem poeng bak ledende Molde og ett poeng bak Stabæk. I juli skulle klubben ut i Champions League-kvalifisering; klarte de å kvalifisere seg for den gjeveste europeiske klubbturneringen, ville det blant annet bety titalls millioner kroner inn på konto.
Rosenborg-trener Jan Jönsson ville svært gjerne ha sin tidligere elev til Trondheim. I Rade Prica så han en spissmakker for Gunnarsson som kunne gi en lignende effekt for trønderne som Nannskog/Gunnarsson hadde hatt i Stabæk.
– Jeg ønsket ham veldig til Rosenborg. Og da Stabæk måtte selge spillere, var det en åpning. Han kunne ha passet godt sammen med Rade, som var god til å ta i mot og holde på ballen og god i bakrom, sier Jan Jönsson i dag.
Rosenborg ville komme med et konkret bud på Gunnarsson, bekreftet Hoftun i samtalen med Inge André Olsen. Olsen videreformidlet dette til Lars Holter-Sørensen og Tor Q. Aaserød – med mange roller i Stabæk-systemet.
«Ifølge Inge kommer RBK med bud i morgen. Hva tror du? Og hva bør vi selge for?», skrev Lars Holter-Sørensen til Tor Q. Aaserød i en tekstmelding 24. juni kl. 16.58.
Før minuttet var gått, svarte Aaserød:
«Vi bør selge, men få mest mulig. Min 4.»
Han sendte en ny sms til Holter-Sørensen klokken 17.01:
«Tipper bud [på] 3,5, Min 6», skrev Aaserød.
«Jeg mener 5 på 12 bør vi selge for 4 hvis nødvendig», svarte Holter-Sørensen tre minutter senere.
Som vi kan se av sms-korrespondansen, antok Aaserød et åpningsbud fra Rosenborg på 3,5 millioner kroner, men ville ha minimum seks millioner kroner. Lars Holter-Sørensen mente Stabæk burde selge Gunnarsson for fire millioner kroner når det nærmet seg «fem på tolv».
Når overgangssaken kom opp i retten sa både Aaserød og Holter-Sørensen at de ikke hadde peiling på prising av fotballspillere.
Til tross for at det var nettopp de to i Stabæk som hadde ansvaret for overganger og kontrakter, til tross for at de to begge satt i sportslig utvalg – og til tross for at de var de to største aksjonærene i Spiller AS, selskapet som i praksis hadde kjøpt hele a-lagsstallen til klubben, for en sum som Holter-Sørensen og Aaserød hadde vært med på å avgjøre, til tross for alt dette, hevdet de at de ikke hadde peiling på prising av fotballspillere.
«Verdivurdering i fotball er umulig», mente Holter-Sørensen i retten, og forklarte at han selv ikke hadde fotballkompetanse, men at han hadde kompetanse på verdivurdering – «og det er helt umulig i fotballen».
Lars Holter-Sørensen er finansanalytiker og investor og innehar 15 roller i næringslivet i dag. I 2011 hadde han ifølge skattelistene en formue på 39 millioner kroner.
Tor Q. Aaserød kommer opprinnelig fra Nittedal, nordøst for Oslo, og ble Stabæk-supporter etter at han flyttet til Bærum på begynnelsen av 1990-tallet. Omtrent samtidig startet han sin egen advokatpraksis i Oslo, der han etter hvert fikk mange oppdrag fra Oslo Byfogdembete i saker som gjaldt tvangssalg av eiendom.
Selv om advokat Aaserød og finansmannen Holter-Sørensen «ikke hadde peiling på prising av fotballspillere» vurderte de likevel verdien på Gunnarsson. Aaserød tippet et åpningsbud på 3.5 millioner kroner, mens Holter-Sørensen mente de kunne godta fire millioner kroner.
Hvem ville ligge nærmest?
Dagen etter kom eposten med åpningsbudet fra Trondheim.
Fra: Erik Hoftun
Til: Inge André Olsen
Kopi: Nils Skutle
Emne: Pall Gunnarsson
Sendt: 25. juni 2011, 13:07
Hei Inge André,
Ref. samtale i går kommer vi med følgende tilbud til dere angående kjøp av Veigar Páll Gunnarsson. Dette tilbudet forutsetter at overgangen skjer 1. august 2011, og at Gunnarsson kommer til enighet med RBK om personlig avtale.
Vårt tilbud er som følger:
1. Overgangssum: 2.500.000
1.250.000 når Gunnarsson er spilleklar for RBK
1.250.000 betales 15.01.2012
2. Bonus etter spilte kamper
250.000 når Gunnarsson har spilt 25 Tippeligakamper fra start for RBK
250.000 når Gunnarsson har spilt 50 Tippeligakamper fra start for RBK
3. Bonus ved deltakelse i gruppespill e-cup
250.000 pr. gang dersom RBK spiller gruppespill i Europa League i 2011, 2012 og/eller 2013
500.000 pr. gang dersom RBK spiller gruppespill i Champions League i 2011, 2012 og/eller 2013
Denne bonusen gjelder kun hvis Gunnarsson er RBK-spiller under det aktuelle gruppespillet
4. Videresalg
20 % etter fradrag av allerede betalt beløp (punkt 1-3)
5. Alle beløp i punkt 1-4 er inkludert 5% solidaritetsmidler.
Skal vi møtes på Gardermoen på mandag der dette tilbudet kan diskuteres?
Mvh Erik Hoftun
Om alle klausulene i Hoftuns kontraktsforslag slo til, om Gunnarsson fikk 50 Tippeliga-kamper for Rosenborg – med 30 kamper i året ville det ta snaue to sesonger – og om trønderne kvalifiserte seg for Champions League i 2011, 2012 og 2013, ville den totale overgangssummen ha blitt 4,5 millioner kroner.
Rosenborg greide ikke å kvalifisere seg til Champions League de neste tre årene. De kvalifiserte seg derimot til Europaligaen i 2012. Om vi legger de faktiske resultatene til grunn, og om Gunnarsson hadde blitt del av dette Rosenborg-laget og spilt 50 kamper, ville den totale overgangssummen ha blitt 3,25 millioner kroner.
Tor Q. Aaserød hadde i sms-en til Lars Holter-Sørensen tippet et åpningsbud på 3,5 millioner kroner. Mannen som ifølge seg selv ikke hadde peiling på prisvurderinger av fotballspillere, hadde åpenbart peiling likevel.
Senere samme ettermiddag kom svaret fra Inge André Olsen til Erik Hoftun.
Tilbudet var «et stykke unna det vi forventer, både når det gjelder struktur og pris», skrev han. Tre dager etter det konkrete tilbudet fra Rosenborg, informerte Inge André Olsen Stabæks sportslige utvalg i en epost:
«RBK er interessert i Veigar. Samtaler med Hoftun hvor jeg har synliggjort våre forventninger, 7 mill i cash. Dette er nok noe høyt etter å ha tolket signalene fra Hoftun. Har tilbudt dem Johan [Andersson] på kjøpet, slik at det er enklere for dem å innfri våre forventninger. Ønsket overgangstidspunkt er 1. august. Forventer konkret tilbakemelding fra RBK i løpet av uken. Ekstremt viktig at ikke denne informasjonen kommer ut i media.»
Den løsningen som Olsen er inne på i eposten med «Har tilbudt dem Johan på kjøpet», ble et viktig element i vurderingene både påtalenemnda i NFF, politiet og, ikke minst, retten skulle gjøre i overgangssaken.
Ferdig på Fornebu
Samtidig som Stabæk var i forhandlinger med Rosenborg, måtte klubben ta en avgjørelse om å tiltre avtalen om å ta over driften av Telenor Arena. Fristen var 30. juni.
Dagen før fristen sendte Tor Q. Aaserød den dramatiske redegjørelsen Stabæk Fotball – kostnadsreduksjon 2011/2012 grunnet tap av Telenor Arena som hjemmearena til samtlige styremedlemmer i AS-et og klubben. Aaserød skrev at kostnader måtte kuttes raskt. Salg av spillere var hovedprioritet:
«SF har siden avtalens inngåelse primo januar arbeidet for å tiltre denne avtalen. Det har dessverre vist seg at det ikke har latt seg gjøre å skape en bærekraftig forretningsmodell på bakgrunn av det inngåtte avtaleverket.
For 2011 innebærer dette, i prioritert rekkefølge:
A. Salg av spillere (formål om å få inn mer enn 12 mill, slik at SF får det overskytende og maksimal reduksjon av lønn og «sign-on»)
B. Kutt av alle driftskritiske driftskostnader, forhandle bort forpliktelser, motregne krav mot arenaeier for mislighold av samarbeidsavtaler etc.
C. Frigivelse (gratis) av spillere og andre ansatte som har alternativ arbeidsgiver, så sant det er forsvarlig ut i fra målet i pkt 2.
D. Erstatte stort frafall av spillere fra egen jr.-stall (minstelønn) og vesentlig billigere spillere for å hindre nedrykk.
E. Se på rest innsparingsbehov etter gjennomførte tiltak etter punktene a-d.»
Sportsbudsjettet for 2011 utgjorde ifølge Aaserød 45 millioner kroner, noe som måtte reduseres med 25-30 millioner. I 2010 hadde lønnskostnadene i Stabæk Fotball ligget på 48 millioner kroner fordelt på 43 årsverk, i 2009 var det 60 millioner fordelt på 44 årsverk.
«Dette må gjøres med spillersalg, utløp av kontrakter, samt frigivelse/oppsigelse av ansatte», skrev Aaserød i redegjørelsen.
Stabæk takket – som ventet – nei til å ta over driften av Telenor Arena.
«Det er ikke så mye dramatikk i det som har skjedd i dag, vi offentliggjorde bare noe vi har visst lenge. Vi jobber mot et annet håp og et annet spor», sa Ingebrigt Steen Jensen til Dagbladet 30. juni.
Dagen etter ble Henning Hauger solgt til Bundesliga-klubben Hannover for omlag 3,5 millioner kroner. Som Tor Q. Aaserød hadde skrevet i mailen: Salg av spillere var hovedprioritet.
Forhandlingene fortsetter
Noen dager senere, 4. juli, møttes Inge André Olsen, RBK-direktør Nils Skutle og Erik Hoftun på Gardermoen. Under møtet spurte Skutle om det stemte at Veigar Páll Gunnarssons tidligere klubb hadde rett til en høy andel av overgangssummen ved et videresalg, noe Olsen bekreftet. Dagen etter sendte Lars Holter-Sørensen en mail til Nils Skutle med forslag til utleiemodell.
Fra: Lars Holter Sørensen
Sendt: 5. juli 2011, 09:52
Til: Nils Skutle
Kopi: Inge André Olsen
Emne: Utleie VPG
Nils,
Leie inkl. opsjon kjøp VPG
Forutsetninger:
*Estimert Verdi VPG kr. 6 mill.
*Leie forskuddsvis per mnd. kr. 384.522
*Kjøpsopsjone kr. 1.152.566. Må erklæres innen den 31.07.2012. Effektiv fra 31.08.2102
*Estimert kapitalkostnad 4%
*Leietager må ihht gjeldende regelverk overta arbeidsgiveransvaret (lønn etc) for spilleren.
Forslaget til styreleder i Stabæk Fotball AS, Lars Holter-Sørensen, estimerte verdien på Veigar Páll Gunnarsson til seks millioner kroner. Eller én million kroner mindre enn det Inge André Olsen i samtaler med Erik Hoftun hadde gitt signaler om at Stabæk ville kreve.
Skutle sendte eposten videre til styreleder Terje Svendsen og Erik Hoftun.
Fra: Nils Skutle
Sendt: 5. juli 2011, 10:40
Til: Terje Svendsen; Erik Hoftun
Emne: VS: Utleie VPG
Vedlegg: Utleie VPG.xlxs
Hei,
Se vedlagte forslag.
La oss ta en prat om dette senere i dag. De prøver å få til en enighet om pris før vi snakker med Veigar. Jeg mener at vi først må avklare om vi kan akseptere en slik modell, deretter prater vi med Veigar for å se om dette er mulig. Hvis ja, får vi diskutere pris.
mvh,
Nils Skutle
Tilbudet ble diskutert internt i Rosenborg. Under rettssaken høsten 2013 forklarte styreleder Terje Svendsen at de hadde mistanke om at leieavtalen var motivert av et ønske fra Stabæk om å få redusert overgangssummen for Gunnarsson, for å beholde mest mulig av overgangssummen selv. Rosenborg takket nei til avtalen.
«5 millioner for VPG er bare tankespill»
Regelverket behandler derimot lån og salg likt. At den estimerte verdien av lånet på seks millioner ville gitt Nancy rett på tre millioner. Dette var Lars Holter-Sørensen klar over, skulle han senere hevde i et politiavhør.
Som sms-utvekslingene og epostkorrespondansen viser, siktet Stabæk høyt. I retten forklarte Inge André Olsen at sju millioner var et forhandlingsutspill, noe som slett ikke er uvanlig i fotballen: Selgende klubb går ut høyt, men må nøye seg med en noe lavere overgangssum, mens kjøpende klubb gir et lavt bud, som de må høyne etter hvert som forhandlingene utvikler seg. Samtidig verdsatte Stabæk-lederne i sin internkommunikasjon Gunnarsson betydelig høyere enn den millionen islendingen til slutt ble solgt for. Både i sms-ene mellom Aaserød og Holter-Sørensen, i Inge André Olsens mail til klubbens sportslige utvalg og i Holter-Sørensens forslag om å leie ut Gunnarsson til en totalpris på seks millioner.
Stabæk-ledelsen visste selvsagt at de satt på en ettertraktet spiller, ingen spisser i Tippeligaen kunne matche Veigar Páll Gunnarssons statistikk.
Det skjedde ikke hver dag at Norges rikeste fotballklubb bød på en av deres spillere. Og snart skulle også en ny, stor norsk klubb komme på banen.
Forhandlingsutspillet til Inge André Olsen hadde virket.
Erik Hoftun var villig til å strekke seg lenger enn åpningsbudet. I sitt vitneavhør hos politiet 6. desember 2011 ble han spurt om hva Rosenborg var villige til å gi for Veigar Páll Gunnarsson:
«RBK var villige til å betale 2,5 mill. Det var det første utspillet. Vi kunne ha strukket oss til 4 mill.»
Her må det legges til at Erik Hoftun mente fire millioner kroner i bunn. I tillegg kom bonuser etter antall spilte kamper, samt bonuser for spill i europacupene.
Sentrale Stabæk-folk visste at et Gunnarsson-salg kunne gi mye mer til klubbkassen enn den ene millionen det til slutt ble fra Vålerenga. Likevel sa Ingebrigt Steen Jensen i sitt vitneavhør hos politiet: «5 millioner for VPG er bare tankespill. Vitne sier at ingen i verden ville betalt 5 millioner for ham.»
Selv om Rosenborgs sportsdirektør Erik Hoftun hadde fortalt til politiet at klubben kunne strekke seg til fire millioner kroner, pluss bonuser.
Med de samme bonussatsene som ved Rosenborg første bud, kunne Stabæk innkassere 4 750 000 kroner for Veigar Páll Gunnarsson – eller 250 000 kroner mindre enn det ingen i verden ville betale, ifølge Steen Jensen.
I samme politiavhør sa også «Mr. Stabæk»:
«Vitne ble spurt om tilbudet fra Rosenborg på 2,5 millioner en måned før. Vitne sier at den gangen så ikke Stabæk det som nødvendig å selge VPG, fordi de nettopp hadde solgt Henning Hauger og fordi totalsummen skulle deles opp over to år. Videre sier vitne at den gang trodde de at de kunne fått mer for VPG. Burde ha solgt for 2,5. Men da budet ble fremlagt trodde Stabæk at man kunne få solgt VPG for en høyere pris», kan vi lese i avhøret av Steen Jensen.
Alle som har fulgt med litt på norsk fotball, har skjønt at økonomien i toppklubbene svinger. Men skal man følge logikken i Ingebrigt Steen Jensens vitneavhør, er den komplett uforutsigbar. Den ene måneden selger man ikke for (minimum) 2,5 millioner kroner fordi man ikke trenger. Og fordi man tror man kan få en høyere pris. Den neste måneden selger man samme spiller for en million kroner fordi man ikke har noen valg – selv om man har et bud som er mye høyere.
I tillegg “bommet” Steen Jensen da han hevdet «så ikke Stabæk det som nødvendig å selge VPG, fordi de nettopp hadde solgt Henning Hauger.».
Rosenborg sendte tilbudet på Veigar Páll Gunnarsson til Stabæk 25. juni. Seks dager senere – 1. juli – ble Henning Hauger klar for Hannover.
Det var også en sannhet med modifikasjoner som Steen Jensen hevdet i politiavhøret, at beløpet skulle betales over to år. Første avdrag var 1. august 2011, siste og andre avdrag skulle betales fem og en halv måned senere, 15. januar 2012.
Støtt uavhengig og kritisk fotballjournalistikk. Bli Josimar-abonnent i dag: