«De skal bare rappe talentet vårt»
Svein Graff vet at Vålerenga er sett på som storebroren ingen liker. Han vet at klubben i årevis har oppført seg som noe den ikke var. Nå prøver han å gjøre noe med begge deler.
Det er formiddag på Intility Arena. Svein Graff har akkurat hatt gravøl for Åge Hareide og skal holde foredrag på kvelden. I podkasten Toppfotball har TV 2-kommentator Haakon Frydenberg Thon nylig beskrevet Vålerenga som en klubb som aldri har blitt hele Oslos lag.
– Vi har blitt opplevd som den storklubben som ikke er så opptatt av hva som skjer i breddeklubbene, og bare skal plukke talentene for så å ønske dem lykke til. Det er spissformulert, men det er slik vi har blitt oppfattet, sier han, i episode 326 av «Toppfotball».
Han stopper litt.
– Så da forstår jeg at tilliten er litt frynsete.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.
«Grenser for hvor mye du kan lure omgivelsene»
Graff legger ikke fingrene imellom når han beskriver hva klubben faktisk har levert.
– Vålerenga har nok historisk trodd at vi har vært både en større og bedre klubb enn det fakta viser, sier Graff.
De harde fakta er syvende- og åttendeplass i snitt de siste 10-15 årene. Én medalje. Og et nedrykk.
– Det siste vi vant var i 2008. Og det begynner å bli en stund siden, sier han.
Nedrykket til OBOS-ligaen i 2023 var ikke bare et sportslig tilbakeslag. Det var, som han sier det, en reality check. En mulighet til å slutte å late som.
– Det er veldig dumt i hverdagen å opptre som en toppklubb hvis du verken har økonomien eller troverdigheten ute blant supportere, partnere og i media, sier han.
Har det tidligere vært slik at man har vært ambisiøs og lovet mye for å skape god stemning i møte med supporterne?
– Ja det kan nok stemme. Og så kommer sesongen, og du sitter med fasiten. Det er grenser for hvor mange ganger du kan lure omgivelsene på den måten, sier han.
«Et kjempeparadoks»
Svein Graff har mange år bak seg i kommunikasjonsbransjen og nettopp dette faget går igjen i mye av arbeidet han har fokusert på etter han tok Vålerenga-jobben. Han har tatt tak i internkommunikasjonen og sørget for at alle drar i samme retning, vært mer realistisk i kommunikasjon av målsetninger, og nå er det de andre Oslo-klubbene som står for tur. Da han begynte å snakke med breddeklubber og foreldre til unge talenter, fikk han høre det samme igjen og igjen.
– Vålerenga har ikke vært nok opptatt av å hjelpe breddeklubbene. «De skal bare rappe talentet» var oppfatningen deres. Da kan vi mene at det er urettferdig, men hvis det er slik vi oppleves, så må vi endre det bildet, sier han.
Graff trekker frem det paradoksale i at Fredrikstad FK har samarbeidsavtaler med to Oslo-klubber, Ullern og Heming. Det betyr at 15-åringer Oslo vest, kjører forbi Intility Arena og en time videre til Østfold for å utvikle seg som fotballspillere.
– Det er jo et kjempeparadoks og fryktelig feil. De skal være i Vålerenga, ikke i Fredrikstad, sier han.
Her mener han Vålerenga har gjort en for dårlig jobb.
– Vålerenga har ikke gjort jobben. Vi har ikke etablert gode nok samarbeidsavtaler med de andre klubbene. Vi har ikke vist at vi bryr oss om det som skjer i klubbene rundt seg. Og unge talenter og deres foreldre har merket det, sier Graff.
«Dårlig håndverk av oss»
Samarbeidet med de andre Oslo-klubbene skal altså forbedres fremover. For ifølge Graff vil det være slik at hvis Vålerenga identifiserer en talentfull 13-åring i en av samarbeidsklubbene, betyr det ikke lenger nødvendigvis at han skal hentes med én gang. Han kan bli der i ett, to, kanskje tre år til. Men med en samarbeidsavtale i bunn slipper Vålerenga å stresse. Og den dagen spilleren selges videre fra Intility, får breddeklubben prosenter av overgangen.
– Det kan bli mye mer penger av en videresalgsprosent enn det som ligger i utdanningskompensasjon og solidaritetsmidler. Det kan ende opp som millionbeløp. Og den legger vi på bordet for å vise at vi bryr oss om breddeklubbene. De er vel så avgjørende for at spilleren er blitt god, sier Graff.
Her møter Graff seg selv litt i døra, og det var han nok klar over. Rett før denne sesongen hentet Vålerenga 15 år gamle Gabriel Rajkovic fra KFUM, hvor han hadde en sesong bak seg, etter overgang fra Nordstrand.
Dere fikk jo nettopp bot for å snappe Gabriel Rajkovic på 15 år fra en av de andre Oslo-klubbene? Det stemmer jo ikke helt med det du nettopp snakket om.
– Ja, vi fikk bot fordi det var dårlig håndverk av oss. Vi gjorde nok det som skjer relativt ofte i Oslo-fotballen, at det etableres en kontakt for å se hva som er mulig, og så har man ikke informert klubben på en ryddig måte i første ledd. Det burde vi gjort. Det var dårlig av oss.
Men han mener likevel at Vålerenga måtte prøve å hente ham.
– Vi må tørre å identifisere og rekruttere så ekstreme talenter. Han trente fast med A-laget til KFUM. Han var overmoden, sier han.
Oslo-effekten ingen har tatt ut
Graff snakker varmt om det han kaller Oslo-fordelen. En storby med Norges tetteste befolkning, den største konsentrasjonen av næringslivspartnere, og et talentgrunnlag ingen annen norsk by kan måle seg med.
– Vi er en Oslo-klubb med de bedriftene som er her, og vi må tjene mer penger i framtida enn det vi gjør i dag.
Vålerenga har aldri klart å omgjøre det geografiske fortrinnet til sportslig dominans eller bred folkelig forankring. Fem mellomstore lag peker i hver sin retning. Ingen av dem er hele byens prosjekt.
Graff er ikke naiv nok til å tro at én ny akademisjef eller noen samarbeidsavtaler løser det. Men han mener retningen er riktig, og at åpen kommunikasjon er første steg.
– Vi skal jobbe for å bli en stabil toppklubb på sikt. Det tar kanskje lengre tid enn det både vi og supporterne ønsker. Men vi må tørre å være ærlige på det, sier han.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.