Debattinnlegg: Inhabilitet – NFF

Fredag kveld kom valgkomiteen i NFF enstemmig frem til at leder Marianne Brynildsen er habil. Samtidig besluttet valgkomiteen at NFFs lovkomite skal foreta en vurdering av Brynildsens habilitet. Idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner er ikke imponert.

Av advokat Gunnar-Martin Kjenner

Valgkomiteen i NFF vedtok enstemmig fredag 9.10.2015 at komiteens leder er habil (http://www.fotball.no/nff/NFF-nyheter/2015/Valgkomiteens-habilitetsvurdering/): Valgkomiteens begrunnelse er at hun «har utført sitt verv med stor integritet i ulike spørsmål som har vært behandlet».

Begrunnelsen er ikke relevant i forhold til problemstillingen. Det avgjørende er hvordan utenforstående – medlemsmassen i NFF og andre fotball- og idrettsinteresserte – oppfatter hennes rolle og posisjon: Foreligger det forhold som er «egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet»?

I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære en særlig fordel for henne selv og om inhabilitetsinnsigelser er reist av noen. Hvorvidt hun rent faktisk er upartisk og har «stor integritet» er derfor ikke avgjørende for inhabilitetsvurderingen. (Se NFFs lov § 9-5, 3. ledd: https://lovdata.no/dokument/NFFL/nfflov/2014-03-09-1)

Josimar har i flere artikler trukket frem forhold og bindinger som viser at det er nær tilknytning mellom valgkomiteens leder, de personene som oppnevner henne til tillitsverv innen organisasjonen og de personer som skal vurderes av valgkomiteen. Disse rollene og bindingene er nettopp slike forhold som er egnet til å svekke tilliten til lederens upartiskhet.

9.10.2015 vedtok valgkomiteen å legge spørsmålet om habiliteten til valgkomiteens leder frem for lovkomiteen i NFF «fordi det er reist spørsmål om hennes habilitet». Forslaget er dårlig og bør ikke stå uimotsagt.

Lovkomiteens mandat er først og fremst å gi råd til forbundsstyret i regelforståelse, dvs. tolking av NFFs lov og reglementer. Se NFFs lov § 6-2, 4. ledd. Lovtolking er noe ganske annet enn å avgjøre rent konkret om valgkomiteens leder er inhabil eller ikke.

Forbundsstyret (men ikke valgkomiteen) kan be lovutvalget om råd i enkeltsaker. Men lovkomiteen er ikke spesielt egnet til å foreta rettsanvendelse, det vil si anvende loven på et faktisk forhold. I slike spørsmål må lovkomiteen ta standpunkt til hvordan valgkomiteens leder oppfattes av medlemsmassen og blant andre fotball- og idrettsinteresserte. Siden inhabilitetsbestemmelsen er generell for all norsk idrett, bør man se til den alminnelige oppfatningen blant den idrettsinteresserte delen av den norske befolkningen, blant annet slik den er kommet til uttrykk i massemedia.

Også medlemmene av lovkomiteen i NFF har egeninteresser å ivareta. Medlemmene av lovkomiteen skal i likhet med andre tillitsvalgte vurderes av valgkomiteen. Man kan lett se for seg den situasjonen at et medlem som mener valgkomiteens leder er inhabil, har mindre mulighet til å bli innstilt av valgkomiteen enn medlemmer som er «lojale» mot valgkomiteens leder og stemmer for at hun er habil. Jeg satt selv i lovkomiteen i NFF det meste av 1980-tallet og har kjent denne form for «lojalitet» på kroppen.

Personlig har jeg problemer for å forstå hvorfor det er så vanskelig å erkjenne at man er inhabil. Inhabilitet er verken en sykdom eller en menneskelig svakhet. Inhabilitet er et resultat av faktiske forhold. Jeg vil snarere si at den som erklærer seg inhabil når inhabilitetsinnsigelser reises, viser større personlig styrke enn en som tviholder på sin posisjon på tross av de innsigelser som reises.

Det beste vil derfor være at spørsmålet om inhabilitet settes ut til profesjonelle jurister som ikke på noen måte har egeninteresse i om valgkomiteens leder er habil eller inhabil.