Ronny Deila var elsket i garderoben. Resultatene i cup og serie var gode. Men etter den angivelige seksuelle trakasseringen av en kvinnelig taxisjåfør kunne ikke klubben lenger overse flere påståtte overtramp nattestid.
- i Tel Aviv
En gang var Ronny Deila mannen som danset i undertøyet for å feire Strømsgodsets overlevelse i Eliteserien. Han var «filosofen» og treneren som søkte «balanse» på Celtic Park.
Mannen som en gang sto under Champions League-flomlyset befant seg søndag morgen i det sterile og skarpe lyset fra Lev Tel Aviv politistasjon. For Ronny Deila tok reisen fra å være den berømte arkitekten bak en Maccabi Tel Aviv-gjenoppliving til en mann som «tok permisjon» under skyen av en etterforsking av seksuell trakassering mindre enn 72 timer.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.
Lørdag 2. mai 2026 var en fuktig kveld i Jerusalem, og Maccabi Tel Aviv sto overfor en krise av et annet slag. De spilte mot Beitar Jerusalem på Teddy Stadium, en festning av støy og hat. På banen hang ikke spillet til Deilas lag sammen. De tapte 4-2, et resultat som praktisk talt ga ligatittelen til rivalene, og økte gapet i toppen til ni poeng.
Men det virkelige dramaet var ikke stillingen. Det var mannen på sidelinjen.
Bare 36 timer tidligere, tidlig fredag morgen, hadde Deila angivelig vært involvert i en rystende hendelse som involverte en kvinnelig taxisjåfør. Likevel sto han lørdag kveld foran kameraene med en ro som, i ettertid, føles surrealistisk. Det var som om han levde i to parallelle univers: ett der han fortsatt var den respekterte lederen for Israels største klubb, og et annet der han var mistenkt i en kriminalsak.
«Jeg er skuffet; vi så ikke ut som vi gjorde i de siste kampene», sa Deila til pressen etter tapet. Han snakket om «manglende taklinger» og å være «for treg med ballen». Han kritiserte spillerne sine for ikke å holde «nivået».
Les også: Propaganda-maskinen på Marienlyst
«Som lag var vi ikke på vårt nivå. Beitar fortjente å vinne», fortsatte han. «Jeg forventet mer av oss, så dette gir oss igjen svar på hvor vi er nå.»
Så kom øyeblikket som nå er fylt med en form for hjemsøkende ironi. Da han ble spurt om fremtiden hans og om han ønsket å bli i Israel den neste sesongen, hørtes ikke Deila ut som en mann under kriminell etterforskning. «Jeg er åpen for, og positiv til, muligheten for å fortsette», sa han. «Det avhenger også av situasjonen i landet».
«Situasjonen» han snakket om, var den rådende spenningen i Midtøsten. Han antydet et håp om en fremtid av stabilitet, mens hans personlige verden allerede var i en tilstand av kollaps. «Nivået» han krevde av spillerne sine, ble i det øyeblikket målt av politiet som etterforsket oppførselen hans en fredag morgen i Tel Aviv.
Spillernes trener
Rent sportslig var han en åpenbaring for Maccabi Tel Aviv. Siden han ble ansatt i slutten av januar, notert han seg med en imponerende rekke på ni seire, én uavgjort og bare to tap. Han ledet «de gule» til cupfinalen.
Under forgjengeren hadde atmosfæren i klubben blitt steril og preget av sterk disiplin. Deila ga klubben et menneskelig preg. Han var «spillernes trener», en mann som forsto at fotball spilles med hjertet like mye som med hodet. Hans taktiske fleksibilitet ga spillere som hadde blitt satt på sidelinjen mulighet til å blomstre. Det virket som om nordmannen hadde funnet et perfekt miljø for sin type «emosjonell fotball».
Men tall kan ikke skjule karakter. Mens hans 9-1-2-statistikk lyste på tabellen, begynte den «andre» statistikken, den som ble samlet på barene i Tel Aviv, å overskygge den. Den samme energien som lot ham få god kontakt med spillerne sine i garderoben, virker å ha blitt kanalisert inn i destruktivitet nattestid, som til slutt skulle vise seg å bli avgjørende for Deilas fremtid i Israel
Hendelsen som avsluttet Deilas periode som sjef i Maccabi skjedde ikke på en treningsbane, men bak i en taxi. Etter en natt med mye drikking, en vane som kilder sier hadde blitt en åpen hemmelighet i visse Tel Aviv-kretser, skal Deila ha gått inn i en taxi tidlig fredag morgen.
Detaljene som fremkommer fra politietterforskningen er dystre. Den norske treneren, som angivelig var overstadig beruset, skal ha nektet å betale for turen. Da den kvinnelige sjåføren insisterte på betaling, skal det ha utviklet seg til en konfrontasjon. Ifølge sjåførens vitneforklaring ble Deilas oppførsel trakasserende, med seksuelle tilnærmelser, og skal angivelig ha stilt henne invaderende spørsmål om hennes seksuelle preferanser og tilbudt å betale i sex i stedet for shekel.
Da han ble avhørt på søndag, skal han ha fortalt etterforskerne at han hadde hatt «blackout». «Jeg husker ikke; jeg hadde drukket mye», er han sitert på å ha sagt. Dette forsvaret, «blackout»-forsvaret, har gjort lite for å dempe den offentlige fordømmelsen i Israel.
Les også:
Hyppig gjest i Tel Avivs natteliv
Maccabi Tel Aviv eies av Mitch Goldhar, en kanadisk milliardær som har bygget klubbens moderne identitet på et fundament av «nulltoleranse». Goldhar har kjent for å ha kvittet seg med stjernespillere for mindre disiplinærbrudd, med henvisning til «Maccabi-kulturens hellighet».
Denne kulturen skal visstnok handle om mer enn bare å vinne; den handler om å representere klubben med verdighet og respekt.
Klubbens håndtering av Deila har imidlertid reist betydelige spørsmål om hvorvidt denne doktrinen er konsekvent. Da nyheten ble kjent, var den offisielle uttalelsen fra klubben bemerkelsesverdig striglet. Det var ingen omtale av anklagenes omfang. Det var ingen fordømmelse av seksuell trakassering eller støtteerklæring til det angivelige offeret. I stedet kunngjorde klubben at Deila ville «ta permisjon» av «personlige årsaker».
Klubben hevder selv å være et moralsk fyrtårn innen israelsk idrett, men har valgt å ikke å eksplisitt fordømme de påståtte handlingene. «Maccabi-måten» ser ut til å prioritere en stille exit fremfor et klart etisk standpunkt mot seksuell trakassering.
Selv om taxihendelsen var katalysatoren, hadde skriften på veggen vært der i flere uker. Deila skal ha vært en hyppig gjest i Tel Avivs natteliv, der han ofte drakk i overkant.
Bare en måned tidligere ble . Øyenvitner beskrev en mann som knapt var gjenkjennelig som den profesjonelle treneren som ble sett på TV. .
I en så stramt drevet organisasjon som Maccabi Tel Aviv, er det vanskelig å tro at disse hendelsene gikk ubemerket hen. Konsensus i israelske medier var at så lenge 9-1-2-statistikken holdt stand, var klubben villig til å overse «eksentrisitetene» til den norske hovedtreneren sin. Det var først da oppførselen ble en politisak at klubben bestemte seg for å foreta seg noe, og selv da gjorde de det med en grad av forsiktighet som noen har kalt medvirkning.
Den siste akten i Deila-dramaet fant sted på klubbens treningsarena, Kiryat Shalom. Mandag samlet spillerne seg for å ta farvel med Deila
«Vi elsket Ronny»
Deila var, ifølge de fremmøtte, en knust mann. Han forsøkte ikke å forsvare handlingene sine. I stedet gråt han. «Det vanskeligste for meg er at jeg skuffet meg selv», sa han til troppen sin. Det var et øyeblikk av rå, menneskelig sårbarhet, men det kunne ikke viske ut skadene av det som skal ha blitt gjort.
Spillerne, som hadde «virkelig knyttet bånd» med ham, ble stående uten leder bare uker før cupfinalen, sesongens viktigste kamp.
– Han løftet oss og ga oss tilbake selvtilliten vår, sier en spiller som ikke ønsker navnet sitt på trykk
– Det er en tragedie at det endte slik. Det føles som et svik mot alt vi bygde opp.
Tyrese Asante, den nederlandske midtstopperen for Maccabi Tel Aviv, gikk med på å snakke offentlig om den siste tiden.
– Vi går gjennom en berg-og-dal-bane av en sesong.
– Vi elsket Ronny, og vi er virkelig lei oss for at det endte slik. Han gjenopprettet selvtilliten vår og brakte en sårt tiltrengt energi til klubben, noe som gjør hans fravær vondt for oss. Jobben vår er å vinne kamper, og det er akkurat det vi sikter mot å gjøre resten av sesongen.
For Ronny Deila ender den israelske perioden som med et ødelagt renommé Han vil ikke bli husket i Tel Aviv for den taktiske briljansen som brakte dem til en cupfinale eller for sin evne til å inspirere en garderobe. Han vil bli husket som mannen som satt på en pressekonferanse i Jerusalem og snakket om «neste steg» mens hans verden allerede brant.
«Maccabi-kulturen», som klubben ønsker å fremhever, har blitt skadet. Klubbens taushet angående det påståtte overgrepet på den kvinnelige taxisjåføren har etterlatt en flekk som en «permisjon» ikke kan vaske bort.
Josimar har ikke lyktes å få kontakt med Ronny Deila.
Josimar kontaktet Maccabi Tel Aviv med spørsmål om tillatelse til å bruke ett av deres bilder av Deila. «Vi vil spare [dere] for den gleden», fikk vi til svar.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du .
