Det er bare et spill, sier noen

– i Port-au-Prince

Midt i Haitis hovedstad Port-au-Prince ligger idrettsarenaen Stade Sylvio Cator. Arenaen står forlatt, gressmatten er dekket av ugress og søppel. Der tusenvis av supportere en gang fylte luften med sang, trommer og jubel, er det nå bare fjerne skuddsalver som bryter den spøkelsesaktige stillheten.

Stedet som en gang var hjertet i haitisk fotball, har blitt enda et symbol på landets sammenbrudd.

Ikke abonnent – ballkontroll HER

Haiti befinner seg i en voldsspiral uten sidestykke. Nesten hele hovedstaden kontrolleres av kriminelle gjenger som kjemper mot hverandre, inngår allianser og samarbeider med politikere. Offentlige bygninger og kontorer til noen av landets største selskaper er brent ned. Utallige hjem er ødelagt, og 1,5 millioner mennesker er drevet på flukt. Folk bor i ruiner, museer og på kirkegårder. Skoler er fylt med barn som sover på gulvet, men som ikke lenger går på skole.

Derfor ble det en av de største sensasjonene i den nord- og sentralamerikanske VM-kvalifiseringen da Haiti i fjor sikret seg plass i verdensmesterskapet.

Det var første gang på 52 år at den karibiske nasjonen kvalifiserte seg til VM.

– Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve den følelsen igjen, sier den 64 år gamle forretningsmannen og fotballentusiasten Ralph Edmond fra Port-au-Prince.

Han husker forrige gang Haiti kvalifiserte seg til VM, i 1974. Som tolvårig skolegutt sto han på tribunen på Stade Sylvio Cator og så landslaget vinne. Han husker målet mot Italia i VM-sluttspillet i daværende Vest-Tyskland – sett på et svart-hvitt-TV-apparat som måtte få et par dunk i siden for at bildet skulle bli skarpt – som om det var i går.

– Den stoltheten jeg følte ... åh. Den ble en del av min identitet som haitier. Den ble en del av grunnen til at jeg valgte å bli værende i dette landet hele livet, forteller han.

Ralph Edmond, som leder et av Haitis største legemiddelselskaper, har sett fabrikken sin bli plyndret og vandalisert av gjenger. Han har sett de fleste av sine venner og kolleger forlate landet i løpet av de siste årenes voldsbølge.

Men kjærligheten til hjemlandet har fått ham til å bli værende og fortsette arbeidet «for å gi unge mennesker et alternativ til gjengene».

I kveld møtes Brasil og Haiti. Josimar har tatt temperaturen på gate- og løkkefotballen, hjertet i den brasilianske fotballen. Les saken HER.

Nå håper han at VM-eventyret kan få samme betydning for dagens ungdom som fotballen en gang hadde for ham.

– Den nasjonale stoltheten fotballen gir de unge, trenger vi virkelig. Bare det at haitiske ungdommer ser landet sitt omtalt positivt i utenlandske medier, betyr enormt mye.

Oksygen for nasjonen
Ta ikke feil: Luften i Port-au-Prince fylles fortsatt av daglige skuddsalver, pansrede politibiler ruller sakte gjennom byens gater, og mange av dem ligger som vanlig øde. Likevel er det som om noe har forandret seg i juni 2026. Restauranter og barer gjør seg klare til fest. Flagg er heist på nesten glemte flaggstenger. Folk er kledd i Haitis farger – blått, rødt og hvitt – og byen utstråler noe som minner om… ja, om feiring.

– Fotball-VM er som en oksygeninnsprøytning for nasjonen, sier Jean-Daniel Sénat, en av Haitis mest kjente sportsjournalister.

Les også «Take med out to the ballpark» – Josimar tok Fifa-fri og dro på baseballkamp i Boston.

Ikke minst for ham selv. Å dekke haitisk fotball kan tidvis være en deprimerende oppgave. Det nasjonale mesterskapet har flere ganger blitt avbrutt på grunn av mangel på alt fra penger til infrastruktur og sikkerhet. På grunn av voldet har Haiti ikke spilt en landskamp på hjemmebane siden 2021.

– I dag er det bare én landslagsspiller som fortsatt spiller klubbfotball i Haiti. Det viser hvor hardt haitisk fotball er rammet, sier Jean-Daniel Sénat.

Utfordringene tok heller ikke slutt etter VM-kvalifiseringen. I juni 2025 innførte Donald Trumps administrasjon omfattende innreiserestriksjoner for haitiske statsborgere. For mange av supporterne som drømte om å følge landslaget til VM i USA, ble reisen plutselig langt vanskeligere. Da Haiti senere sikret seg en plass i VM, ble det klart at spillere, trenere og annen offisiell VM-personell ville få unntak – men ikke vanlige supportere.

Jean-Daniel Sénat er en av de heldige som får følge Haitis kommende kamp på plass i Philadelphia. Han våger ikke å håpe på seier mot fotballstormakten Brasil.

– Men jeg håper at hele verden, med tanke på kampens betydning og Brasils enorme status, vil rette blikket mot Haiti – mot landslaget vårt, folket vårt og talentene våre. Og at haitiske ungdommer ser at dersom de arbeider disiplinert og viser utholdenhet, kan innsatsen deres bære frukter, sier han.

På barene og restaurantene i Port-au-Prince sier folk det samme: Det spiller ingen rolle om Haiti taper kampen i kveld. Ikke bare fordi Brasil for mange haitiere føles som et annet hjemland – rundt 180 000 haitiere bor i dag i Brasil.

Men fordi Haiti allerede har vunnet noe gjennom VM-kvalifiseringen: et sjeldent pusterom fylt av fellesskap.

Ikke abonnent – ballkontroll HER

Fakta:

I 2021 ble Haitis daværende president, Jovenel Moïse, drept i et attentat. Drapet skapte et politisk maktvakuum, samtidig som gjengvolden eskalerte kraftig. I dag står store deler av landet overfor en alvorlig humanitær krise, og rundt halvparten av befolkningen er rammet av akutt matmangel.

En Kenya-ledet internasjonal politistyrke var utplassert i Haiti fra juni 2024 til våren 2026. Den er nå i ferd med å bli erstattet av en større FN-støttet internasjonal sikkerhetsstyrke som skal bistå haitiske myndigheter i kampen mot de væpnede gjengene.

I mars 2024 stormet gjengmedlemmer Stade Sylvio Cator. De vandaliserte arenaen og kidnappet en ansatt i det haitiske fotballforbundet.