Det umulige oppdraget

«Det var det beste vi kunne håpe på, å få en forpliktelse fra Fifa på den største scenen», sa Lise Klaveness til Josimar rett etter Fifa-kongressen i Kigali i Rwanda i mars.

Tekst: Redaksjonen
Foto: Christian Belgaux

Den norske fotballpresidenten hadde arbeidet iherdig i forkant i et forsøk på å få organisasjonen med på et kompensasjonsfond for etterlatte etter døde arbeidere i Qatar, de som hadde betalt den aller høyeste prisen, for det Gianni Infantino på autopilot karakteriserer som «tidenes beste VM».

Fotball-VM for herrer i 2022 ble spilt i en apartheidstat som praktiserer moderne slaveri, uten at verken Fifa-presidenten, mediene eller rettighetshavere gjorde noe stort nummer ut av det.

Fifa, i frykt for at Klaveness igjen skulle innta podiet, som hun hadde gjort året før under samme kongress i Doha og tiltrukket seg masse, i Fifas øyne, unødvendig oppmerksomhet, ville strekke seg langt for å unngå at dette skulle skje igjen og «jobbet» i kulissene med et kompromiss. Resultatet ble etableringen av Fifas Sub-Committee on Human Rights and Social Responsibility. I en forhåndsinnspilt videotale til forsamlingen sa komiteleder Michael Llamas, presidenten i fotballforbundet i Gibraltar, blant annet at «de betydelige lovendringene relatert til arbeidernes rettigheter i Qatar (…) innebærer reelle strukturelle reformer som vi mener fortjener å bli anerkjent som meningsfull og positiv fremgang og er den virkelige arven ved å arrangere VM i Qatar, og som setter et eksempel for hele regionen».

Nå er årets julegave klar også! For 699,- kan du glede noen du kjenner med et års tilgang og fire utgaver i postkassa. Klikk HER for å kjøpe Josimar i julegave!

Hvem andre skulle sitte i denne komiteen, og hva innebar arbeidet denne komiteen skulle gjøre?

Nesten ni måneder senere vet vi, gjennom NFF, svaret på det første spørsmålet, altså hvem som sitter i komiteen. Dette har NFF funnet ut via omveier, Fifa selv har ikke svart på forespørsler fra Klaveness og Co.

Medlemmene, viser det seg, er gjengangere i diverse andre Fifa-komiteer, og ingen av dem er eksperter på menneskerettigheter. Ingen av dem vil gjøre noe som kan oppfattes som bryderi for de skallede herrer i hierarkiet i Zürich. Altså optimale folk for dem med Fifa-briller på nesen.

Hva har så denne komiteen gjort?

Mest sannsynligvis ingenting. Ikke har de vært i Qatar, ikke har de vært i kontakt med uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner som har stor kunnskap om situasjonen på bakken i ørkenstaten, ikke vil de svare på spørsmål, de slenger på røret når vi ringer, kort sagt, er denne underkomiteen et Fifa i miniatyr. En fasade. Et supperåd med godt gasjerte medlemmer som får betalt for jobben de er satt til, som i dette tilfellet ser ut til å være og ikke gjøre noe som helst.

Denne utgaven er viet til Lise Klaveness virke som fotballpresident i 2023. Innsatsen til Klaveness for fremmedarbeiderne i Qatar står det respekt av. Var dette bortkastet tid? Ja. Var det likevel riktig å prioritere? Ja igjen.

Om ikke annet har Klaveness’ forsøk på å opprette en kompensasjonsordning igjen blottlagt Fifas holdning, som er ja takk til mest mulig penger og nei takk til ubehagelige problemstillinger.

Nå står Saudi-Arabia snart for tur. Et land der menneskerettighetene har enda trangere kår enn i Qatar. Her er Kafala-systemet fremdeles hverdagen for landets mellom 13 og 14 millioner fremmedarbeidere. Hvem skal bygge all infrastruktur og stadionanlegg og så videre for at kronprins og de facto leder Mohammed bin Salman stolt kan ønske verden velkommen til sitt rike?

Gianni Infantino satte Fifa-kongressen, altså medlemsdemokratiet, ut av spill med en usportslig finte i Fifa-styret som banet vei for VM for herrer i 2034 i Saudi-Arabia, et land som halshugger barn og parterer kritiske journalister. Og hvor homofili er forbudt og kan gi dødsstraff eller livstid i fengsel.