Norges Fotballforbund (NFF) stiller med toppa lag på Uefa-kongressen i Brussel, selv om de etter eget utsagn, sier at dette kommer til å bli en fredelig kongress.
Norges Fotballforbund (NFF) stiller med toppa lag på Uefa-kongressen i Brussel, selv om de etter eget utsagn, sier at dette kommer til å bli en fredelig kongress.
Kommentar av Andreas Selliaas (Idrettspolitikk.no/Josimar) – i Brussel
Foto: Andreas Selliaas
Det pleier aldri å bli store diskusjoner på kongresser som dette, men det det sikkert henvises til er at dette blir en kongress uten at Lise Klaveness står i sentrum for en politisk debatt eller må svare for utsagn hun har gjort.
I Wien i 2022, rett etter den berømte talen på Fifa-kongressen i Doha, måtte hun svare for det hun sa i Qatar og hun fikk den første smaken på hvordan det er å bli isolert når du faktisk ytrer noe politisk fra talerstolen.
Hun fikk se at andre nordiske forbund vendte henne ryggen, blant annet da den svenske og danske presidenten gikk opp på talerstolen under kongressen og ba Uefa-president Aleksander Čeferin om å stille til gjenvalg, uten å ha konferert med de andre nordiske kollegene.
I Lisboa i 2023 stilte hun opp som kandidat til Uefas eksekutivkomité (styre), som ordinær kandidat (altså ikke på kvoteplass) og tapte stort, og ble regelrett dolket i ryggen av den danske fotballpresidenten, Jesper Møller.
I Paris 2024 fikk NFF og Klaveness det endelige beviset på skilsmissen i den nordiske fotballfamilien, da det danske og svenske forbundet spontant kunne fortelle pressen at Sverige og Danmark ønsket fotball-EM for kvinner i 2029, uten Norge og Finland.
NFF sto også ganske alene om å komme med innsigelser mot reformprogrammet i Uefa, som den danske presidenten Jesper Møller hadde arbeidet fram, og som skulle vedtas i en samlet blokk.
I Beograd i 2025 stilte Klaveness opp som kandidat til Uefas styre på den nye kvinneplassen som var etablert. Hun hadde ingen motkandidater, og det kan skyldes godt forarbeid fra NFFs side, men konflikten mellom henne og den israelske styrekandidaten Moshe Zuares lå og ulmet etter at Klaveness’ støtte til Palestina og Gaza.
Skittent spill av det israelske forbundet i forbindelse med kampen mellom Israel og Norge i Ungarn i mars 2025 viser hvor betent forholdet mellom de to var. Både Zuares og Klaveness stiller på styremøtet i forkant av kongressen her i Brussel.
Det er mange spørsmål som bør diskuteres på denne kongressen.
Et spenningsmoment er om Fifa-president Gianni Infantino (hvis han greier å løsrive seg fra sine IOC-forpliktelser i Milano Cortina), ber Uefa-kongressen om å tillate at Russland får bli med i internasjonal fotball igjen.
Det gjorde han på kongressen i Beograd i 2025, og da var både Čeferin og Klaveness kontante og sa at tiden ikke var inne. Men siden da har IOC sagt at de vil åpne opp og stadig flere internasjonale forbund har myknet i dette spørsmålet. Hva med Uefa?
Infantino sluttet med pressekonferanser etter Fifa-kongressen i Rwanda i 2023, men han ga sin klare støtte til innlemmelse av Russland igjen i for kort tid siden. I intervjuet ga han også sin fulle støtte til Donald Trump og forsvarte fredsprisen han ga den amerikanske presidenten i desember 2025.
Fredsprisen til Trump burde vært et tema på konferansen, både fordi prisen aldri er blitt behandlet eller vedtatt i fotballens styrende organer, og fordi dette helt klart bryter med mantraet om å skille fotball og politikk. Ikke ha for høye forhåpninger.
Ingen europeiske fotballedere ønsker å oppfordre til boikott av fotball-VM til sommeren på grunn av Donald Trumps svært utagerende oppførsel og trusler om å okkupere Grønland. De håper at det hele skal gå over av seg selv.
Og det kan virke som de heller ikke ønsker å komme med en felles uttalelse enten den ene eller den andre veien. Slik situasjonen er nå ser det ut som lufta er ute av ballongen, men skulle Uefa-presidenten si noe om dette i sin tale til kongressen, for å legge ballen helt død, kan han paradoksalt nok gi nytt liv til debatten.
Mange venter også på når Aleksander Čeferin vil si om han går for gjenvalg neste år eller ikke. Reformene fra 2024 førte blant annet til at hans første treårsperiode fra 2016 til 2019 ble annullert og at han, hvis han vil og blir gjenvalgt, kan sitte til 2031, altså i tre ordinære perioder.
Forteller han kongressen i Brussel at han ikke går for gjenvalg starter valgkampen om å bli hans etterfølger. Hvis han ikke sier noe, tolker mange det om at han går for en ny periode og da blir han garantert gjenvalgt.
Ved siden av styremøte i Uefa på onsdag og kongress på torsdag skal NFF i flere møter, blant annet er det planlagt et møte mellom de nordiske forbundene. Der burde de kanskje tatt en evaluering på hvordan Norden ikke har greid å få fotball-EM for kvinner på de to siste forsøkene.
Evalueringen trenger ikke å bli veldig land. Konklusjon: De har verken hatt evnen eller viljen til å dra mesterskapet i land. Men kanskje de burde diskutere hva et framtidig nordisk samarbeid skal inneholde?
Nå virker det skadeskutt etter alt som har skjedd mellom Doha i 2022 og i dag. Og så lenge Jesper Møller sikler på vervet som Uefa-presidenten, kommer han garantert til å gjøre det som er best for ham og ikke det nordiske fellesskapet.
Han er kanskje den eneste som håper på at Čeferin denne uka melder at han ikke orker mer. NFF på sin side håper kanskje at han sitter lenger. Både fordi det vil sette en stopper for Møllers ambisjoner og fordi samarbeidet mellom NFF og Čeferin blir stadig bedre.
Så hvorfor stiller NFF opp med seks personer til kongressen i Brussel (blant andre president Lise Klaveness, generalsekretær Karl Petter Løken og styremedlem Jon Mørland) når de forventer at det skal bli en fredelig kongress?
En grunn kan være koordinere og planlegge kvinnenes Champions League-finale i Oslo i 23. mai.
En annen grunn kan være at det er Nations League-trekning etter kongressen (da kan det kanskje hende at flere fra NFF møter opp).
Eller at de har noe større på gang, som ikke diskuteres på kongressen, men i møterom og korridorer i og rundt kongresshallen.