Zambia slo Marokko i den avgjørende kampen, og er klare for sommerens OL i Paris. Få, om noen, land kan vise fram større entusiasme for kvinnefotball enn Zambia.
Zambia slo Marokko i den avgjørende kampen, og er klare for sommerens OL i Paris. Få, om noen, land kan vise fram større entusiasme for kvinnefotball enn Zambia.
Tekst: Marius Lien
Som i alle verdensdeler vokser kvinnefotballen jevnt og trutt i Afrika. Spillere derfra gjør seg gjeldende i alle de beste ligaene, pressen omtaler spillet med voksende respekt og publikums interesse stiger. Ett land skiller seg likevel kraftig ut: Zambia, som i den siste uka har spilt to kamper mot Marokko i OL-kvalifiseringen. Første kamp ble spilt på Levy Mwandawasa stadion i Zambias tredje største by Ndola. Stemningen var enorm, de 49 800 billettene var borte og vuvuzelasuset like høyt som under herrenes VM i 2010. Selv ikke etter at Marokko meget ufortjent lirket inn 2-1-seiersmålet fire minutter på overtid mistet den zambiske fansen humøret. Fotballgleden spredde seg ut fra stadion og ut i verden, gjennom bildene og filmene fra kampen. Den tidligere spanske landslagstreneren Jorge Vida – som etter å ha blitt sparket ut av Spania på grunn av støtten til utestengte Luis Rubiales og den sterke kritikken fra spillergruppa har fått et nytt liv som trener for Marokko – uttalte etter kampen at han håpet andre lands fans ville se og lære av zambierne.
HØR:Hibbitt – Episode 4 – Charlie George
LES:Føre VAR
Ikke abonnent? Få ballkontroll HER
Tilskuertallet mot Marokko kom ikke ut av ingenting. Da Zambia møtte Ghana tidligere i vinter, var samme stadion like utsolgt og eksplosiv. Heller ikke det var første gang zambierne gikk mann av huse for å se kvinnefotball, og resten av Afrika er i ferd med å følge i samme spor.
Fire dager etter Ndola-kampen hadde begge lag forflyttet seg fra sør til nord på kontinentet. Tilskuertallet var betydelig lavere, men likevel kokte det bra i gryta på Molay Hossan stadion i Rabat, og ved én anledning ble en zambisk spiller liggende på gresset etter å ha fått en flaske i hodet. Kampbildet var motsatt. Nå var det Marokko som hadde de største sjansene, men Ngambo Musole holdt The Copper Queens inne i kampen med spektakulære redninger. Etter 38 minutter satte Barbra Banda inn 1-0 til gjestene. Resultatet sto seg ut ordinær tid, og helt i slutten av første ekstraomgang satte samme spiller inn 2-0 på straffe. Dermed får Zambia en av Afrikas to plasser i OL. Den andre går til Nigeria, som slo Sør-Afrika i den andre sluttspillfinalen. Til sammen tolv lag skal delta i turneringen: Australia, Brasil, Canada, Colombia, Frankrike, Tyskland, Japan, New Zealand, Nigeria, Spania, USA og Zambia. Er det noen av disse lagene som ikke framstår som minst outsidere i turneringen? OL blir årets soleklare høydepunkt i internasjonal kvinnefotball.
Africa Cup of Nations
Senere 2024 er det igjen klart for Africa Cup of Nations. Som igjen arrangeres i Marokko, samme sted som i 2022. Vel å merke om man klarer å enes om datoer for mesterskapet. Timeplanen er full, og innen kvinnefotballen er ikke verken klubber, forbund eller turneringer like tunge institusjoner som på herresiden. Det innebærer at det ikke alltid er åpenbart hvem som vil vinne tautrekkingen – den opprinnelige planen var å arrangere mesterskapet i juli, men da er det jo også OL. Sannsynligvis vil mesterskapet gå av stabelen utpå høsten.
Et annet spørsmål uten svar er dette: Hvem skal delta for Zambia? Under African Cup 2022 ble fem spillere holdt utenfor turneringen fordi det naturlige testosteronnivået deres var for høyt. Det afrikanske fotballforbundet (CAF) opererer nemlig med andre tall enn FIFA, IOC og de fleste andre organisasjoner. Avgjørelsen var meget omstridt, og Human Rights Watch gikk kraftig ut mot både CAF og FIFA etterpå – kritikken av FIFA kom ganske enkelt fordi fotballens øverste organ oppfordrer til kjønnstesting av spillere hvis et forbund eller en medisinsk medarbeider ber om det. Dette, mener HRW, er et brudd på menneskerettighetene.
Racheal Kundananj
Spillerne som ble utestengt var ingen hvem som helst. To av dem er de samme som nylig kapret de to øverste plassene som verdens dyreste spillere: Barbra Banda – altså tomålsscoreren mot Marokko – og Racheal Kundananji. Begge meldte overgang til storsatsende NWSL-klubber denne vinteren.
Banda, født i 2000, gikk til spanske Logroño i 2018 og deretter videre til Shanghai Shengli i 2020. Der ble hun fram til i vinter, da hun signerte for Orlando Pride. Overgangssummen var nærmere 8 millioner kroner.
Kundananji, like gammel som Banda, gikk fra Madrid CFF til den nystartede San Francisco-klubben Bay FC for rundt 9,5 millioner kroner. Med kvinnefotballens utvikling i bakhodet er det ingen grunn til å tro at de to zambierne ikke vil bli passert snart – men summene viser likevel at to av verdens aller ypperste spillere akkurat nå kommer fra Zambia.
En zambisk løsning
Noe av årsaken er den zambiske hæren. Som i alle land sliter nemlig kvinnefotballen i Zambia med å skape langsiktige, profesjonelle rammer for spillerne. I det siste har landets militærvesen strukket ut en hjelpende hånd, beskrevet i artikkelen av journalisten Calvin Kaumba Chikenge i Bola News.
Minst ni spillere som er aktuelle for landslagstroppen er nå delvis ansatt av den zambiske hæren, og har dermed både fått en økonomisk stabilitet og en fleksibel arbeidsgiver som verdsetter fysisk trening. For kvinnelige spillere på øverste klubbnivå i Zambia kan månedslønnen fra klubbene være så lav som 200 kroner, og det finnes minimalt med ressurser fra forbundet. Takket være en ekstrem dugnadsånd, og ildsjeler med en enorm vilje til å ofre alt for spillets utvikling, har Zambia likevel klart å etablere seg som et kraftsenter i verdensfotballen. Se og lær!