En stor dag i norsk fotballhistorie

Etter en kjølig morgen falt de siste regndråpene en times tid før kampstart, og tilskuerne søkte ly under tak og skjul utenfor Ullevaal. Så kom sola. Barcelona-fansen var i nokså tydelig flertall utenfor banen, med tilløp til sang og trøyer med masse ulike navn på ryggen: Graham Hansen, Yamal, Messi, Bonmati og Putellas – legenden som har vært med på hele Barcelonas reise mot toppen, som kanskje skulle spille sin aller siste kamp for klubben på Ullevaal.

Josimar 2/2026 er snart på vei til abonnentene
Ikke abonnenT Ballkontroll HER

Flere grupper med polakker veivet med polske flagg ikledd Barcelona-drakt, taktfaste rop på polsk og plakater som viste hvem som var deres nummer en: Catalonia-klubbens polske spiss Ewa Pajor. Men også Lyon hadde massevis av fans, både unge jenter med Hegerberg- og Engen-drakter, og franskmenn i 20-åra med herrenavn på ryggen. Andre hadde tatt på det som falt dem inn – norske landslagsdrakter, Vålerenga og Brann, en blendahvit noenogfemtiåring i Tanzania-drakt pluss selvsagt de obligatoriske Arsenal-, Liverpool- og United-trøyene.

Små fotballjenter snakket ivrig om hvem som var best av Ada og Caro, mens tilfeldige møter mellom ellers konkurrerende herrespillere fra breddefotballen i Østfold Fotballkrets fant sted på tribunene. Jovisst, 23. mai 2026 var en fin dag for fotball i Oslo og Norge.

VAR-dømming
De fleste holdt Barcelona som knepen favoritt, men kampen var jevn fra start. Lyon hadde betydelig trøkk i duellspillet, og kampen vippet. Etter 11 minutter viste Graham Hansen seg fram, med en klassisk dribling på høyrekanten og 45 graders pasning, men skuddet gikk like utenfor.

Kort etter fikk Lyon frispark, og nok et klassisk scenario utspilte seg: Wendie Renard steg høyest, og headingen var bra, men Barcelonas keeper Cata Coll strakk seg i sin fulle lengde og reddet med en hånd. Lyons Lindsey Heaps var først på returen, og de hvite jublet ellevilt i et par minutter – før VAR fortalte at det var offside. Kampen fortsatte å bølge hit og dit. Barcelona fikk en mulighet takket være en fæl feilbergning av Lyon-keeper (og tidligere verdensener) Christiane Endler. Men lobben gikk over.

Lyon fikk nok et frispark litt senere, denne gang i skuddposisjon, og igjen strakk Cata Coll seg og slo ut en ball på vei mot krysset. Det sto 0-0 ved pause, kampen var åpen. De to beste spillerne var Barcelonas keeper og Lyons (og USAs) 18 år gamle midtbanespiller Lily Isabella Yohannes. 

Fem minutter ut i andre omgang var Ada Hegerberg alene igjennom, men offsiden var hårfin. Like etterpå brøt Barcelona en Hegerberg-pasning, like utenfor egen sekstenmeter. Ballen havnet hos Patri Guijarro, som satte fart, førte ballen over midtstreken og mot Lyons sekstenmeter.

Hun slapp ballen på perfekt tidspunkt, midtstopper Ingrid Syrstad Engen var i ubalanse, og Ewa Pajor var igjennom Pang, 1-0. Polakken, som har tapt fem finaler for Wolfsburg og Barca, jublet ekstatisk. Kort etter ble både Hegerberg og Graham Hansen byttet ut. Ingen av dem satte nevneverdig preg på kampen, som fortsatt vippet. Men etter 69 minutter var Pajor der igjen, og det sto 2-0. Barcelona-fansen på tribunen tok helt over, og Lyon kastet laget framover. Dagens to største prestasjoner kom etter 79 minutter.

Den ene var en fantastisk, skrudd gjennombruddspasning fra Melchie Dumornay som sendte Tabhita Chawinga alene igjennom. Den andre var keeper Colls redning, av en hundreprosentsjanse som ville gitt ekstrem spenning i kampens siste minutter. I stedet for 1-2 og ny vitamininnsprøyting sørget redningen for fortsatt 0-2 og antiklimaks – sett med Lyons øyne. 

Barcelona kontret inn to mål på overtid, og det ble 0-4. Et resultat som på ingen måte speilet kampbildet, og dagens beste spiller var Cata Coll.

Ullevaal var utsolgt, og de fleste ble igjen for å få med seg premieutdelingen, med glitter, stas, konfetti, fyrverkeri og musikk. Arrangementet må sies å være en suksess på alle måter, og de negative kommentarene til Aitana Bonmati («jeg vet ikke hvor mange mellomlandinger vennene mine må ta for å komme til Oslo») framstår som enda mer smålige enn de gjorde på forhånd.

VM-kvalik igjen
Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen må omstille raskt, fordi to superviktige VM-kvalifiseringskamper venter i starten av juni. Borte mot Tyskland – svært vanskelig, men ikke umulig, tyskerne avga poeng mot Østerrike, og Norge ligger bare ett poeng bak. Deretter hjemme mot Østerrike 9. juni, der Norge enten kan sikre direkte avansement til VM, eller den litt kjedeligere omveien via seedet playoff.

Gull til Hearts
Mange fotballelskere fikk med seg den smertefulle sesongavslutningen til Heart of Midlothian i toppdivisjonen for menn, der de mistet ligagullet tre minutter før slutt, etter å ha toppet tabellen siden september. Et plaster på fansens sår kom uka etter, da Hearts’ kvinnelag tok gullet i Skottlands Women’s Premier League. Før siste serierunde var det fortsatt åpent, og Hearts møtte byrivalen Hibernian på bortebane, med to poengs ledelse mot Rangers, som møtte sin byrival Glasgow City i siste kamp. Glasgow City har dominert skotsk fotball de siste par tiårene, med 15 ligatitler siden 2008. Denne maidagen knuste de Rangers, noe som gjorde at Hearts’ 0-2-tap mot Hibs ikke spilte noen rolle for de burgunderrøde. Dermed tok Hearts’ kvinner sin første tittel noensinne.

Andre ligaer er også ferdigspilte: Manchester City vant i England, og søsterklubben Melbourne City – med samme eier – vant i Australia. Roma vant i Italia, og i Spania, Frankrike og Tyskland gikk alt som forventet: Barcelona, Lyon og Bayern München. I USA er sesongen nå halvspilt, som i Norge.

Pub i Bristol, bane i Brighton
Til slutt et par nyheter fra England. Brighton annonserte nylig planene for et nytt stadion, spesialbygget for kvinnefotball. Dette blir Europas første anlegg av denne typen. Bare ett annet finnes i verden, det ligger i Kansas City og brukes flittig av USAs kvinnelandslag i tillegg til Kansas City Current. En ny franchise i Denver, Colorado er i ferd med å bygge samme type anlegg, som skal stå ferdig i 2028. Brightons bane blir klar et par år etterpå. Det skal ligge vegg i vegg med mennenes arena, og banene skal bindes sammen av en bro. Prosjektet er en del av Brightons store ambisjoner for kvinnefotballen. Laget havnet på 7. plass i WSL i 2025-2026.

Bristol City spilte i WSL i fjor, og havnet i år på den sure fjerdeplassen, like under playoff, i WSL 2. For sesongens siste kamp skiftet fotballpuben The Sportsman navn til The Sportswoman. Riktignok bare for en dag, men med pomp og prakt, støttet av et verdenskjent irsk ølmerke og spillerne på Bristol City, som en honnør til veksten i kvinnefotballen de siste årene.

Men den eneste rene kvinnefotballpuben i England finnes fortsatt i en annen by – nemlig Brighton: Crossbar, åpnet i februar. En av eierne, Lucy Tallants, som også er trener for Brighton Seagals FC, beskrev et av behovene puben dekket slik, i et intervju med The Guardian: «Du måtte ofte løpe rundt på masse ulike steder for å sjekke om noen sendte kampen du ville se. Enten var det bare ‘nei’, eller så fikk du et ja, men når du kom deg dit ble kampen enten vist på den minste skjermen nede i hjørnet, eller de hadde byttet kanal fordi noen heller ville se noe annet.»

Josimar 2/2026 er snart på vei til abonnentene
Ikke abonnenT Ballkontroll HER