Ett år med presidenten – del 4

«Det har vært tøffe tak. Vi visste at jeg ikke kom til å bli valgt inn, men vi ønsket å følge debatten om kvinnerepresentasjon, og knuse den barrieren. Det har vi gjort.»

Tekst: Marius Lien
Foto: Christian Belgaux

I disse travle augustdagene venter Fotball-Norge på noe annet: Evalueringen av VM i Oceania. Mange heftige adjektiver blir brukt i forhåndsomtalen. Evalueringen er beintøff, dønn ærlig, direkte, rå. En ting er de skuffende resultatene. En annen ting er de enda mer skuffende prestasjonene på banen. Et stort spørsmål henger i luften: Har Hege Riises noen fremtid som landslagstrener? Som Graham Hansen-hendelsen viste, har hun ikke klart å bevare harmoni i troppen. Men kontrakten løper ut i 2025. Er det i det hele tatt mulig å fortsette? Presentasjonen av evalueringen blir utsatt igjen og igjen og igjen. Klaveness er ordknapp i alle uttalelser. Selv på Instagram er det rolig.

Så, 1. september, kommer nyheten: Riise gir seg. Altså kom NFF til motsatt konklusjon enn når det gjaldt de skuffende resultatene til Ståle Solbakken.   

– Alle liker Hege. Alle respekterer Hege. Jeg har spilt med henne, det har aldri vært et vondt ord mellom oss. Hun har vanvittige meritter. Det var hennes tur nå, sier Klaveness.

På samme måte som det var «Ståles tur» da han fikk jobben som herretrener, flere år etter at han ble tilbudt jobben for første gang.

– Men vi visste at profilen hennes var annerledes enn mange, fortsetter hun.

Denne profilen er mer tilbakeholden og stille, med få store ord og gester. Ifølge ulike medier har assistenttrenerne o...