Loading
Deportasjoner. Innreisenekt. Propaganda for Donald Trump. I USA lever mange i frykt, men er samtidig fryktløse i kampen for demokratiet. USA skal være vertskap for 78 av 104 VM-kamper sommeren 2026.
Deportasjoner. Innreisenekt. Propaganda for Donald Trump. I USA lever mange i frykt, men er samtidig fryktløse i kampen for demokratiet. USA skal være vertskap for 78 av 104 VM-kamper sommeren 2026.
Tekst og foto: Lars Johnsen og Andreas Selliaas – i Miami
Illustrasjon: Sara Moss
Det er onsdag 22. oktober, klokken er 08:30, det begynner allerede å bli varmt. Køen med innvandrere foran inngangen til ICE-bygningen i Miramar, nordøst i Miami, blir stadig lenger.
Parkeringsplassen utenfor er full av biler med folk som venter på familiemedlemmer som må til utlendingsmyndighetene (US Immigration and Customs Enforcement (ICE)) for å vise fram at papirene er i orden.
Saksbehandling tar lengre tid enn før Trump ble gjenvalgt i 2024. De lange køene foran inngangen gjør at mange som venter har slått av motoren på bilen for å spare bensin. Det gjør bilene svært varme, og mange går ut og setter seg i skyggen av buskene som omgir parkeringsplassen.
Mange i bilene frykter at ICE skal arrestere dem de sitter og venter på – at de dermed aldri ser dem igjen. Og de er også redd for at politiet skal komme ut på parkeringsplassen og sjekke dem. Det råder en lavmelt stemning av utrygghet.
På parkeringsplassen går en 83 år gammel kvinne fra Cuba, en av to tvillinger, som diskret viser et skilt til dem som venter på sine kjære der det står at de kan få gratis kaffe, vann og litt mat på andre siden av veien. Hun flyktet fra Fidel Castros Cuba i 1960 og frykter at USA er i ferd med å bli et diktatur, Hun er her sammen med flere andre frivillige for å hjelpe dem som må registrere seg på ICE-kontoret.
Det er satt opp et høyt stålgjerde rundt kontorbygget, sånn at de ikke kan gå bort til køen med vann og kaffe. De har fått ICE til å sette opp et par portable toaletter og et lite telt for å skape litt skygge. Før det skjedde måtte køståerne gå på do på det lokale kjøpesenteret, og mange svimte av i den stekende sola.
Flyktet fra diktatur
– Jeg vet ikke hvor jeg ville endt opp. Folk vet ikke, noen ganger blir folk sendt et sted, og lenge kan det hende at vi ikke vet hvor de er, sier Idalia.
– Jeg ville ikke gått på VM-kamp, sier 25-åringen som kom til USA fra El Salvador som åtteåring i 2008.
Hun synes det er altfor dyrt, men også fordi Fifa er litt for medgjørlig når det gjelder Trumps innvandringspolitikk.
– De har ikke sagt at de vil samarbeide med innvandringsmyndighetene, men de har heller ikke svart på kritikk eller spørsmål om hvorvidt de kommer til å håndheve innvandringslovene under arrangementet.
Først flyktet Idalias foreldre fra hjemlandet. Hun kom senere etter. Siden har hun bodd i USA som udokumentert innvandrer.
I dag er hun studentpolitiker og kjemper for at hun og alle andre i hennes situasjon skal få et bedre liv i USA. Hun og familien flyktet fra et diktatur og hun føler seg nå fanget i et politisk spill som kan kaste henne i fengsel uansett hva hun gjør. Et fengsel der ingen vet hvor hun er og et sted der hun kan bli mishandlet uten at noen kan hjelpe henne.
– Jeg vet at de sender folk til «Alligator Alcatraz» og deretter flytter dem til andre steder, så det kan også skje meg. Og jeg har hørt historier om folk på min alder blir mishandlet på slike steder.
Idalia er her uten familien sin, men sammen med et knippe organisasjoner som hver onsdag stiller opp foran ICE-bygningen for å be for alle dem som har forsvunnet, markere sin avsky mot det som skjer på dette og alle andre ICE-kontorer i USA, og for å dele ut vann og mat til dem som står i kø, blant annet for at for at de ikke skal svime av i varmen. De kaller det The Circle of Protection. Appeller og bønner holdes på engelsk, spansk og kreolsk – flere av dem i køen stammer fra Haiti.
Idalia går med på å bli intervjuet og bli tatt bilde under forutsetning av at det ikke blir publisert i et amerikansk medium.
Hennes historie er et symbol på den paradoksale innvandringspolitikken til USA. Hele livet har hun vært udokumentert, men samtidig fått gå på skole og har også fått stipend for å gå på universitetet.
Da hun var yngre merket hun ikke noe til at hun var udokumentert, men da venninnene begynte å ta lappen og dro på utenlandsferie, skjønte hun at hun ikke var som andre. Dette er ting hun ikke har anledning til å gjøre, nettopp fordi hun lever i USA som udokumentert.
For henne er den amerikanske drømmen en illusjon. Hun føler at hun har gjort alt etter boka og minner oss på at hun kom til USA som barn.
– Jeg er fortsatt veldig, veldig langt unna den såkalte amerikanske drømmen. Og nå er det selvfølgelig frykten også – den frykten har alltid vært der – men nå føles det som om på hvert hjørne kan det være innvandringsmyndigheter som venter på deg.
– Dette er et område med mange latinamerikanere, men vi bor også i en veldig konservativ delstat. Så på en måte merker vi effektene ganske sterkt. Jeg vet at jeg kanskje ville skilt meg mer ut andre steder, som i Chicago og andre såkalte «blå» delstater som nå blir målskive, der nabolagene og lokalsamfunnene består av minoriteter og fargede mennesker – det er de som blir hardest rammet.
Fifa er medskyldig
Idalia er til stede denne onsdagen som representant for Florida Student Power, en ungdomsorganisasjon som blant annet jobber med innvandringsspørsmål. I skolevesenet blir utokumenterte innvandrere nå behandlet som internasjonale studenter og det har gjort at mange slutter på college eller legger studiene på is.
– Nå må de betale tre eller fire ganger så mye som en vanlig innbygger i Florida, sier hun.
Og studenter i hennes situasjon ønsker i stadig større grad å holde seg i skjul.
– De sier til meg, «Nei, jeg vil ikke gå ut, jeg vil ikke synes.» De er redde for å skille seg ut.
– De er til og med redde for å være med i Florida Student Power selv om vi ikke bare snakker om immigrasjon. Vi snakker også om klima, utdanning og demokrati. Men bare det faktum at vi har en tilknytning til immigrasjonsspørsmål, gjør at de blir redde for å delta.
Idalia forteller at idrett alltid har vært en viktig del av livet hennes.
– Jeg gjorde masse forskjellig, men favorittidrettene mine er volleyball og fotball. Og jeg liker å løpe.
For henne og mange andre udokumenterte ungdommer har idretten vært et trygt rom – et sted hvor de kunne tilhøre, uten å måtte forklare hvem de er.
– På High School spilte jeg fotball med andre som var i samme situasjon. Vi visste om hverandre, og det var trygt. De båndene finnes fortsatt, men vi deler ikke noe om oss selv offentlig.
Hun spiller ikke fotball eller volleyball lenger, men er en ivrig jogger. Og hun holder en lav profil blant dem hun løper sammen med.
– Jeg deltar i løpeklubber, men jeg deler selvfølgelig ikke noe med noen. Det er mange i min situasjon som deltar i løping eller andre sosiale sammenhenger, men ikke deler noen ting verken på sosiale medier, ønsker å bli tatt bilde av eller forteller at de er der som udokumentert innvandrer. Faren er at noen rapporterer deg og at du blir arrestert.
Når det gjelder neste års VM og klubb-VM som ble arrangert sommeren 2025 sier hun at Fifa er medskyldig i det som skjer i USA akkurat nå.
– Vi kommer til å få så mange turister, ikke bare internasjonale, men også fra andre delstater som kommer spesielt til Miami for kampene. Det kommer til å bli veldig mange mennesker. Selvfølgelig vil det bli økt «sikkerhet».
– Men det gir dem også en unnskyldning til å sette inn mer innvandringsskontroll, selvsagt.
Tror du de kommer til å gjøre det?
– Ja, helt sikkert. de kommer garantert til å bruke unnskyldningen om at arrangementet får internasjonal oppmerksomhet, og at de derfor må «sikre grensene» eller «øke sikkerheten» – hva nå enn det betyr.
Ville du vært redd for å gå på en kamp under VM?
– Jeg ville ikke gått på en kamp.
Mange er av samme oppfatning som henne.
– Hvis de hører at immigrasjonsmyndigheter skal være til stede, vil de selvfølgelig la være å dra.
Tror du Fifa kunne gjort en forskjell hvis de ønsket det?
– Jeg tror det. De eier jo merkevaren sin og kan bestemme hvordan sikkerheten organiseres. Jeg forstår behovet for sikkerhet på kampene, men det er forskjell på vanlig sikkerhet – som å sjekke hva folk har med seg – og det å sjekke folks oppholdsstatus. Det har ingenting med arrangementssikkerhet å gjøre. Det handler om noe helt annet.
Idalia kan ikke returnere til El Salvador – men føler seg heller ikke trygg i USA.
– Jeg er på en måte statsløs. Jeg har ikke pass. Jeg kan ikke reise.
– Jeg har også kritisert president Bukele i El Salvador, fordi han og regjeringen hans, sammen med administrasjonen her i USA, begge gjør ting jeg mener er moralsk galt. Jeg kunne reist tilbake, men jeg vet at jeg er for stor i kjeften til å være trygg der.
Frykten for ICE
Idalia er til stede ved ICE-kontoret i Miramar sammen med organisasjonen American Friends Service Committee (AFSC). Kveker-organisasjonen fikk Nobels fredspris i 1947 for sitt humanitære arbeid.
Kampanje-koordinator for Florida-avdelingen til AFSC, Maria Asuncion Bilbao, tar seg av to små jenter som sitter og leker på et pledd i gresset, mens mamma sitter spent og usikker på en fluktstol ved siden av og venter på at mannen og barnas far er innom ICE-kontoret for kontroll av papirer. Barna er født i USA, men mamma og pappa kom til USA fra El Salvador for syv år siden.
Som Idalia var da hun kom i 2008 er barna intetanende om hva mamma og pappa går igjennom.
I starten var foreldrene til de to barna innom en gang i året for rutinesjekk. Men nå er det bare én måned siden mannen var på ICE-kontoret sist, og de har ikke fått vite hvorfor han måtte tilbake så kjapt.
Han kommer ut av køen for å gi barna en klem og for å snakke med kona si og for å hente seg noe drikke. Det begynner å bli kokende varmt. Til oss sier han at han ikke aner hvorfor han måtte komme tilbake så kort tid etter at han var der sist og at han er engstelig for hva som kan skje. Han frykter at han aldri skal få se barna sine og kona si igjen.
Lettelsen er stor når han kommer ut, men de blir raskt engstelige igjen, fordi han har fått beskjed om å komme tilbake på søndag, bare fire dager etter.
«Fotball er vår idrett»
Kontaktperson i AFSC er Yareliz Mendez-Zamora. Hun er policy-koordinator i Florida-avdelingen til organisasjonen og hun er opprinnelig fra Nicaragua.
– I løpet av de siste fem–seks årene har det blitt vedtatt flere anti-innvandringslover her. Staten har gått fra å være et relativt gjestfritt sted til et sted der hvis du blir tatt uten gyldige papirer, kan du få opptil ni måneder i fengsel.
– Og enda verre – den nyeste loven sier at hvis du kjører inn i Florida med noen i bilen som ikke har registrert sin immigrasjonsstatus, kan du anklages for menneskehandel.
– Hvis du kjører fra Georgia til Miami for å se en VM-kamp, og du tar med deg moren din som ikke har papirer og blir du stoppet, kan du bli tiltalt for menneskehandel.
Mendez-Zamora mener at hadde det ikke vært for innvandrere, hadde det aldri blitt noe fotball-VM eller en kultur for fotball i USA.
– Fotball var i utgangspunktet ikke en del av den amerikanske kulturen. De som endret det er innvandrerne. Det er takket være dem at Messi spiller her, og at Beckham satset på Inter Miami.
– Fotballens popularitet i USA eksisterer på grunn av migrantene. For oss er VM som Super Bowl – «migrantarbeideres Super Bowl», om du vil.
Og hun er oppgitt over hvordan Donald Trump og Fifa-president Gianni Infantino bruker VM som et redskap i utlendingspolitikken.
– Vi lever i en tid der Fifa faktisk truer med å trekke seg fra enkelte byer, og bruker det som et pressmiddel. De sier at hvis det blir for farlig, vil de ikke arrangere kampene der – som en måte å straffe byer på som står imot dem politisk.
– Et nylig eksempel er da treningskampen mellom Puerto Rico og Argentina ble flyttet. Den skulle spilles i Chicago, men ble flyttet – offisielt på grunn av «dårlig billettsalg». I virkeligheten var det fordi Chicago har blitt farligere etter tiltakene til Trump-administrasjonen – han bruker Nasjonalgarden mot folket, og det er første gang vi ser militæret bli brukt på denne måten i moderne tid.
AFSC er en av ca. 90 organisasjoner som har skrevet under på brevet til Fifa der de ber om at menneskerettigheter sikres i forkant og under mesterskapet i 2026.
Og selv om de holdt en pressekonferanse utenfor Fifa-kontoret i Miami, som også ligger et steinkast unna kontoret til den lokale organisasjonskomiteen i Miami, har de ikke fått svar fra noen av dem.
Hun påpeker at Fifa tidligere har lagt VM til Mussolinis Italia og Argentina under diktaturet.
– Det vi prøver å gjøre, er å bevisstgjøre – som vi sier på spansk, conciencitar – få folk til å forstå at dette stedet er farlig.
– Tenk på hvem som ellers kan havne i Alligator Alcatraz – kanskje noen som bare tar feil avkjørsel, stopper på Home Depot for å kjøpe noe, og plutselig blir mistenkt for å være dagarbeidere.
Mendez-Zamora er sikker på at Trump vil bruke fotball-VM som et ledd i sin politiske propaganda.
– Trump forstår maktens iscenesettelse – hvordan man skaper bilder som viser kontroll. Jeg tror vi kommer til å se mer militarisering under kampene. Jeg ville ikke bli overrasket om han sender nasjonalgarden til stadionene, slik han allerede har brukt dem ellers.
– Han prøver å normalisere det – akkurat som med reiseforbudene, uten å bry seg om hvem det rammer, eller hvilke land som blir berørt.
På spørsmål om hun er redd for hva som kan skje med henne i kampen mot Trump og hans allierte, svarer hun:
– Jeg er nicaraguansk, og familien min var involvert i borgerkrigen. Noen ganger er jeg redd – men så innser jeg at jeg må kjempe. Vi ser et maktkupp i praksis – Trump hevder total utøvende makt, domstolene blir marionetter, rettssystemet en skueprosess.
– Det er vanskelig å sette ord på. Foreldrene mine flyktet for å gi meg en bedre framtid – og nå, 30 år senere, ser jeg de samme fryktene igjen. Da spør man seg: Flykter jeg igjen, eller står jeg og kjemper? – Jeg velger å kjempe.
I arbeidet fram mot VM prøver hennes organisasjon å danne koalisjoner med andre organisasjoner eller politikere. De snakker med noen allierte, for eksempel delstatsrepresentanter som kjemper for innvandreres rettigheter.
– Men samarbeidet blir stadig vanskeligere – mange politikere er reddere for å miste stillingene sine enn for å la være å hjelpe folk.
Propaganda-VM
Ikke alle politikere lar seg skremme av truslene til Trump og hans støttespillere i Florida.
– Jeg er svært bekymret for at Trump-administrasjonen vil sende ICE og andre føderale innvandringsmyndigheter til steder som Hard Rock Stadium i Miami Gardens. Vi har sett dem gjøre det på baseballkamper, konserter, og de truet med å gjøre det under Super Bowl, sier Oliver Larkin.
– Jeg er redd for sikkerheten til dem som skal på VM – både turister og folk med lovlig opphold. Hvis de har «feil» hudfarge, kan de bli deportert.
Larkin er Demokrat og stiller til valg til Kongressen i USA for Floridas 23. kongressdistrikt, som omfatter Broward og Palm Beach County. Han er med i Democratic Socialists of America, som nyvalgt borgermester i New York, Zohran Mamdani. Larkin deltar på Circle of Protection for første gang og stiller til valg mot den sittende demokratiske representanten, Jared Moskowitz, fordi han var den første i Florida som ga sin støtte til Trump i innvandringspolitikken og også den første som hyllet Elon Musks DOGE-raid.
Han er ikke bare kritisk til Det republikanske partiet, men mener også at Det demokratiske partiet må stå på arbeidernes og innvandrernes side og kjempe for rettferdighet, som helsetjenester for alle, en minstelønn det går an å leve av, og avskaffelse av ICE.
Larkin er invitert av organisasjonene som organiserer onsdagens markering og han ønsker å bruke sin tilstedeværelse som en del av valgkampen til Kongressen.
– Jeg er her i solidaritet med innvandringsorganisasjoner og ledere for trossamfunn for å vise moralsk støtte til familiene som møter opp her. Mange av dem vet ikke hva som vil skje – om de får avlyst timene sine, om de blir arrestert og deportert etter dagens møte.
– Familier kommer hit fra hele Florida, helt fra sentrale deler av staten. De er prisgitt Trump-administrasjonens vurderinger, som vi har sett ofte er svært subjektive, sier han.
– Trump-administrasjonen sier de fokuserer på kriminelle, men i praksis er det helt uten presisjon. De deporterer amerikanske statsborgere, folk med lovlig opphold, familier – det er ekstremt uorganisert og etter min mening grusomt.
Larkin er også klokkeklar på at fotball-VM vil bli brukt av Trump i propagandaøyemed.
– Ja, det er akkurat slik de opererer. De lager propagandavideoer på sosiale medier som skryter av deportasjonene sine. Mange av handlingene deres er laget for å bli konsumert som propaganda, og jeg er sikker på at de vil gjøre det samme under VM.