Etter Gianni Infantinos tale i Davos må de norske politikerne revurdere sine uttalelser i boikottdebatten.
Kommentar av Marius Lien
Utgangspunktet i debatten om boikott av fotball-VM i USA, og i tilsvarende debatter om for eksempel Qatar, har alltid vært at ved en boikott er det «vi» som gjør idretten politisk. Altså vi som eventuelt boikotter. Å gjøre idretten politisk er jo noe man ønsker å unngå, derfor er man mot boikott.
Vi har sett dette på nytt nå nettopp, når temaet har vært Trumps VM i USA/Canada/Mexico. «Vi bør i det lengste unngå å dra det inn i storpolitikken på den måten», sa Sps Trygve Slagsvold Vedum. «Det blir feil å blande politikk og større idrettsarrangementer», sa Frps Sylvi Listhaug. Boikott er et «svært dårlig virkemiddel», sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), altså et virkemiddel «vi» tar i bruk med et bestemt mål for øye. Høyres Tone Wilhelmsen Trøen sa at USA og Grønland er «utenrikspolitikk og ikke idrettspolitikk». Venstres Abid Raja sa: «Det er ikke politikere som skal bestemme hvilke land som får delta i fotballturneringer, det er idrettens eget ansvar. Idretten skal ha autonomi.» Hele veien er idretten en lek og ærlig kappestrid, og de som vil ha boikott vil skitne den til ved å bruke den politisk.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.
Vi skjønner hvorfor de sier det. De forholder seg tross alt til VM og OL slik de største idrettsorganisasjonene selv i alle har ønsket å framstille sine konkurranser: Som noe apolitisk. Det er selvsagt virkelighetsfjernt, siden de store idrettsarrangementene i historien ofte har vært alt annet...
Du må være abonnent for å lese saken
Allerede abonnent? Logg inn her
Josimar er helt avhengig av våre abonnenter for å fortelle historiene fra fotballen som betyr noe. Bli abonnent i dag!
