Glede og kaos i New York
Kontrastene kunne knapt vært større. Norge dominerte både på og utenfor banen. Hos Senegal rådet kaos og frykt.
– i New Jersey/Harlem
I presserommet pep telefonene. Displayet viste «Public Safety Alert» fra New Jersey State Police. Værforholdene var så dårlige at man ble bedt om å søke ly. Regnet hamret i taket etter kampen, så vi så vidt hørte Ståle Solbakkens kampanalyse.
Der fikk vi høre at han var glad for regnet som hadde falt før kampen. I motsetning til Irak-kampen, var banen i New Jersey ikke knusktørr.
Oscar Bobb kunne ha gitt Norge 4-1. I stedet reduserte Senegal, og med nærmest kollektiv krampe på det norske laget, som på et tidspunkt var redusert til ni mann, gikk klokka sent mot slutten.
Ikke abonnent – ballkontroll HER
– De siste ti minuttene er de lengste ti minuttene i livet mitt, sier Solbakken.
På samme måte som han gjorde etter åpningskampen mot Irak, roste Solbakken de norske supporterne. Etter kampen «rodde» landslagssjefen og -gutta sammen med den røde veggen bak mål.
– Støtten var fantastisk.
De norske supporterne var i solid flertall blant de 80 663 tilskuerne.
– Vi fikk høre at Senegal kom til å være suveren på tribunen. Det var motsatt, sier Solbakken.
Den senegalesiske supporterseksjonen var på bare rundt 2000 mennesker.
Det er det flere grunner til.
«GET A LAWYER»
Vi er utenfor kontoret til Association des Senegalais d'Amerique (ASA – foreningen for USA-bosatte senegalesere) i 116. gate i Harlem, der hersker det kaos, men mest glede åtte timer før kampstart.
På gata selges Senegal-drakter og senegalesiske flagg.
Mange senegalesere i New York jobber også til daglig som gateselgere, og i november 2025 slo ICE til mot dem i Canal Street, rett ved Little Italy og Chinatown, der gatesalg av smykker, solbriller, klær og vesker foregår helt åpent og i stor skala.
Ved siden av inngangen til ASAs lokaler ligger Fibi Law Firm, et advokatkontor som spesialiserer seg på innvandringssaker.
På inngangsdøra var beskjeden klar:
«ICE Check-Ins
GET A LAWYER NOW!
We can go with you to the ICE office»
Ifølge advokatfullmektigen på jobb på advokatkontoret har henvendelsen om juridisk bistand økt kraftig.
– Folk er redde, sier han.
Ikke abonnent – ballkontroll HER
«Trump og Infantino er like»
De fleste senegalesere Idrettspolitikk.no og Josimar snakket med i Harlem og området som går under navnet Little Senegal har hatt lovlig opphold i USA i 10-30 år.
ASAs president Mamadou Drame snakker konstant i telefonen, det er hektisk når han skal skaffe busser, selge billetter og gi ut gratis T-skjorter, som blir oppbevart i bagasjen til en av minibussene som blir brukt til å frakte supportere til stadion.
Og han har fått en ekstra utfordring: Landets førstedame skal også på matchen, som har økt antallet henvendelser på kampdag sammenlignet med den første kampen mot Frankrike. Senegals myndigheter har gitt 2000 kampbilletter til USA-bosatte senegalesere, så de kan se VM-kampen mot Norge.
De fleste senegalesere utenfor inngangen til ASAs kontor har ikke råd til å dra på kamp. Senegalesere i hjemlandet får ikke visum.
– Trump og Infantino er like, sier Malaye, som er samfunnskontakt i foreningen og som til daglig kjører taxi.
Han mener den ene stenger mennesker ute fra VM fordi de har feil nasjonalitet. Han andre fordi de ikke er rike.
Tipset på gata var 3-1 til Senegal.
Idrettspolitikk.no og Josimar blir invitert til å sitte på med en av bussene som skal ta senegaleserne til stadion i New Jersey.
– Vi skal dit for å synge og danse, smiler Malaye.
Vi ankom kontoret ca. klokka 12:30 og fikk vite at vi måtte være der nøyaktig om en time, da skulle minibussen gå, godt over seks timer før kampstart.
Men det gikk ikke helt etter planen. Billettprisen på bussen var stive 50 dollar og de ville ikke kjøre før hele bussen var full.
Da klokka bikket 16:00 og regnet satte inn, satt 21 menn i bussen, inkludert to nordmenn, og vi var på vei ut av Harlem. Trodde vi. Men to biler hadde dobbeltparkert – velkommen til New York! – og den kunne ikke kjøre før eierne av bilen var lokalisert. Det tok litt tid, uten at det så ut til å bry kampklare Senegal-supportere nevneverdig.
For hver kilometer bilen sneglet seg gjennom New York-trafikken økte optimismen.
– Vi vinner med fire eller fem.
Dagen før hadde vi opplevd en helt annen form for organisering da det var åpen dag midt på Manhatten. Men også der lå alvoret i bakgrunnen.
Prest på demo
– I vinter var jeg med på en protest mot ICE, sier sjømannsprest Torbjørn Brox Webber til Idrettspolitikk.no og Josimar.
Han hadde ansvaret for arrangementet foran Sjømannskirken i New York dagen før Norges kamp mot Senegal i New Jersey.
Helt siden han kom til New York i september i fjor, etter å ha startet i Kirkens Bymisjon i Sør-Varanger for seks år siden, har han tatt et klart standpunkt mot Trump-regjeringen.
Han er ikke redd for at det skal få konsekvenser for ham. Og han mener at han som prest er forpliktet til å stå opp for de svake og stille seg ved siden av dem som kjemper for andres rettigheter.
– Det var riktig og viktig av meg å delta på demonstrasjonen, sier han.
– Jeg mener det ligger i bunnen av prestetjenesten, det å adressere urett og påpeke det.
Mens vi står der og snakker, peker han hit og dit, tar telefoner og svarer på spørsmål fra forbipasserende. Det er en hektisk dag, men en dag som han er stolt av og glad for.
Han forteller at dette er et lavterskelarrangement, der alle er velkomne og at det skal representere det samme som idrett og frivillighet gjør i Norge. Inne i kirken får du servert pølser i brød og vafler.
– Tanken var å gjenskape det beste Norge har å by på. Derfor lager vi et lavterskelarrangement som er rimelig og greit, og tilgjengelig for alle.
– Vi lager et litt sånn typisk norsk idrettsarrangement.
Samtidig vet han at nordmenn og de fleste andre som kommer hit er privilegerte, og mener at de som har ressurser også må stå opp for dem som ikke blir behandlet bra.
Bare to fra supporterklubben på plass
Demonstrasjonen foran ICE-bygningen han var med på i vinter var et samarbeid mellom mange kristne organisasjoner og særlig med røtter i Latin-Amerika, nettopp fordi latinamerikanere i USA er sterkt påvirket av Trumps ICE-raid.
Men han mener at denne og andre liknende demonstrasjoner også har en positiv side og gir håp om bedre tider.
– Det er mye motstand, mot utviklingen til presidentadministrasjonen på grunnplanet. New York er kanskje i en særstilling, sier han.
Selv er han ikke så bekymret for at hans engasjement skal gå utover ham selv.
– Jeg har visum i fem år og blir her så lenge jeg får lov, sier han
På kvelden samme dag som sjømannskirken arrangerte sitt lavsterskeltilbud tok de norske supporterne over Times Square midt i New York, anført av landslagets supporterklubb, Oljeberget.
Til sammenligning fikk to (2) fra supporterklubben til Senegals landslag innreise til USA, ifølge senegalesere Idrettspolitikk.no og Josimar har vært i kontakt med.
Senegal spiller sin siste gruppespillskamp i Toronto samtidig som Norge møter Frankrike i Boston.
Til den kampen kommer det mange senegalesere.
– Canada har helt andre innreiseregler.
Visum før Trump
Elhadji Cissé, en anerkjent kokk og restauranteier født i Senegal, driver fire restauranter i Harlem: Ponty Bistro, Renaissance Harlem, Brasserie Steak House og Harlem Café. Han er fra Dakar og kom til USA i 1996 for å studere business and administration. Han fikk seg jobb på en fransk restaurant, lærte kokkefaget, og eier i dag altså fire restauranter i New York.
– Jeg begynte i oppvasken, sier han.
– Kokkene var franske. Det var ingen rasisme, de lærte meg opp. Sånn startet det.
I dag har han 80 ansatte fra hele verden, men du ser ham fortsatt på kjøkkenet en lørdags- eller søndagsmorgen ved stekepanna i Harlem Café der han flipper pannekaker og steker bacon.
Som barn og ung spilte han fotball i hjembyen Dakar og var supporter av den franske storklubben Olympique Marseille.
– Jean-Pierre Papin, Basile Boli, Abedi Pelé.
Når vi møter ham på Harlem Café drikker han kaffe med fetteren og broren sin. Fetteren er forretningspartneren hans, mens broren bor hjemme i Senegal. Broren er heldig fordi han fikk visum lenge før Donald Trump ble innsatt som president i januar i fjor. Han er derfor en av få fra Senegal som har kunnet reise over for å følge landslaget under VM.
Trump-regimet har innført visumnekt for senegalesere – visstnok fordi man vil kontrollere innvandringen og fordi de er redde for at senegalesere ikke reiser tilbake.
Kostnadene for kampbilletter, reise fra Senegal, ta inn på hotell i New York og spise ute er på et nivå som bare gjør det mulig bare for et spesielt segment av befolkningen fra det vestafrikanske landet.
– Det er bare mennesker med høy lønn, forretningsfolk, som har den muligheten. Mennesker som vil hjem igjen, sier Cissé.
«Innvandring» er en eufemisme for noe annet. Nordmenn eller andre europeere nektes ikke innreise til USA. Det er et mønster i hvem som ikke får komme og hvem som får komme.
Er det rasisme?
– Det er klart det er.
– Det er egentlig ikke noe vi vil si, men det er det. De vil ha flere hvite. Presidenten sa det tydelig. Hvite sørafrikanere kan komme, men ikke svarte. Selvsagt er det rasistisk.
De senegaleserne som ville ha kommet, ville ha lagt igjen mye penger, mener han.
En av hans restauranter, Brasserie Steak House, åpnet dørene for senegalesere som ville se kampen for Norge – uten å trenge å kjøpe noe. Selv anser han seg som privilegert, han har råd til å betale 1000 dollar per billett. De færreste av hans landsmenn har det, lovlig opphold eller ei.
Han mener Fifa burde ha tatt affære – VM skal tross alt være et arrangement for hele verden.
«Bare verdt det om Senegal vinner»
Ved siden av oss på bussen til stadion sitter Arona. Han er nervøs og scroller på TikTok og småler av senegalesiske influencere, som har sine egne innfallsvinkler til Erling Braut Haaland, alle med fokus på ham som Senegals største trussel. Arona spør oss om den norske stjernespissen er muslim og viser meg en video der Haaland kneler på et teppe og hyller Allah. Vi forteller ham at videoen er KI-generert.
Han har vært i USA i tre år og jobber på et supermarked. Han forteller at han var på Senegals første kamp mot Frankrike og at han betalte 800 dollar for billetten. Det samme har han betalt for billetten mot Norge.
Er det verdt pengene?
– Nei, ikke når Senegal taper, sier Arona.
Ikke abonnent – ballkontroll HER