Det er umulig for Eirik Horneland å toppe resultatene til Kåre Ingebrigtsen – i Norge. For den nye RBK-treneren er det suksess i Europa han vil bli målt på.
Det er umulig for Eirik Horneland å toppe resultatene til Kåre Ingebrigtsen – i Norge. For den nye RBK-treneren er det suksess i Europa han vil bli målt på.
Tekst: Frode Lia
Foto Eirik Grønning/rbk.no
Eirik Horneland har gått fra å være assistenttrener i Haugesund og landslagstrener på U-19 til toppen av norsk fotball på tre år. Mange vil også hevde til den mest krevende jobben i norsk fotball. For hvordan skal man utvikle et lag som har vunnet det meste i Norge de seneste årene? Hvordan blir man trener i Rosenborg etter kun tre år som Eliteserietrener? Svaret er todelt. Selv om klubben har vunnet det meste her hjemme har de ikke lykkes i Europa. Årsakssammenhengen er selvsagt kompleks, men en ting mange har pekt på er fraværet av fysisk kraft og intensitet i spillet. Omstillingen fra å trille ballen frem og tilbake og på kryss og tvers i Norge, til å måtte jage ballen i Europa ble muligens for stor. Vi så lite av fremoverrettet angrepsspill med samhandling og intensitet. Det logiske vil da være å hente inn en trener med fokus på nettopp fysikk, intensitet, samhandling og fremoverrettet fotball. Der krysser Eirik Horneland av på alle bokser.
Hvilken person har betydd mest for at du har blitt den treneren du har blitt?
– Det må være min assistent Karl Oskar Emberland. Han var min trener i Vard Haugesund og gjorde meg nysgjerrig på treneryrket. Selv om vi er enig i mye med tanke på fotballfilosofi, så har vi også gode diskusjoner om mye.
Hva er dere mest uenig om?
– Vet ikke om uenig er det riktige ordet. Men han har alltid vært mer opptatt av etablert angrepsspill, og jeg har vært mer opptatt av etablert forsvarsspill og kontringer. Så vi har nok litt ulike ståsteder når vi har en diskusjon.
Og nå har dere kommet til en klubb som tradisjonelt har vært veldig opptatt av etablert angrepsspill …
– Ja, men samtidig har både jeg og Karl Oskar utviklet oss i takt med fotballens utvikling.
Hva tenker du først og fremst på da?
– Jeg tenker spesielt på avstand mellom ledd både offensivt og defensivt. Man spiller fotball på mye mindre flater i dag og de fleste lagene er veldig “tighte”.
Vil du si det var en av suksessfaktorene til Haugesund under deg?
– Korte avstander mellom leddene for å få gjenvinning og overganger var noe av det vi bygde Haugesund rundt.
Hvordan vil du beskrive din fotballfilosofi?
– Det er en smal tanke. En tanke som går på løps- og duellkraft. En tanke som går på gode pasninger i lengderetning og utnyttelse av bakrom. En tanke om hurtig omstilling.
Da du trente Haugesund møtte dere motstandere som lå høyere i banen enn lag kanskje vil gjøre når de kommer til Lerkendal. Tenker du det kan være en utfordring med tanke på at man vil få mindre bakrom å spille i?
– Det vil alltid være et bakrom. Det handler mest om få til god timing i samhandlingen. Man må inn i bakrommet for å score. I tillegg blir gjenvinning og ettertrykk veldig viktig for oss, slik at vi kan få flere innlegg med flere spillere innenfor 16-meteren.
Det høres veldig klassiskt Rosenborg ut?
– Ja, det er jo det. Men det er samtidig det som er vanskelig, å bygge god samhandling.
Du bruker mange klassiske Nils Arne Eggen-ord …
– Men det Nils Arne står for mener jeg fortsatt er moderne. Men også Drillo, Nils Johan Semb og Ståle Solbakken. De har mange av de samme grunnprinsippene, men er gjort på litt ulike måter, så jeg er veldig inspirert av alle de fire trenerne der.
Er det noen utenlandske trenere du har hentet inspirasjon fra?
– Jeg er veldig fascinert av både Diego Simeone, Jürgen Klopp og Pep Guardiola. De har veldig intensitet i spillet sitt og mange av de samme grunnprinsippene, selv om de løser ting på ulike måter. En ting som jeg og Jostein Grindhaug kanskje ikke var så bevisst på når vi begynte var dette med overtall sentralt i banen. Det er vel noe jeg har hentet fra Guardiola i senere tid tenker jeg. Bevisstheten rundt det. Han har tatt fotballen videre med sine tanker og idéer.
Hva var det første du tenkte Rosenborg måtte forbedre?
– Rosenborg er jo Norges beste lag, og har vunnet det meste av det som kan vinnes de siste årene. Så å peke nøyaktig på hva som kan forbedres er vanskelig. Men det handler mer om å selge inn en tanke om høyere intensitet samtidig som man bevarer kvaliteten på treningene.
Jeg tenker med bakgrunn på Ivar Kotengs uttalelser om at Rosenborg-styret så lite utvikling i laget…
– Større tempo i ting. Så må vi score flere mål. Det er der lista for Rosenborg ligger. Så må vi forbedre oss kollektivt slik at vi kan få mer enn én pluss én blir to ute i Europa. Den avstanden var for stor i fjor. Så handler det om å bygge et så godt kollektiv at vi klarer å minske den avstanden.
Det ble veldig mye støy da du gikk fra Haugesund til Rosenborg. Er det noe i etterpåklokskapens navn du tenkte du kunne ha gjort annerledes?
– Nei, det vil jeg ikke si. Men det er klart det var en vanskelig prosess når man nettopp har skrevet under på en treårsavtale og klubben ønsker bygge videre rundt deg. Samtidig hadde vi en klar avtale i bunn, som gjorde at det ikke hadde trengt å være så vanskelig. Haugesund er min klubb og mine folk, så jeg hadde en god dialog med Haugesund hele veien. Så det var mer en sak der og da.
… og Rosenborg er vel ikke en klubb man uten videre sier nei til?
– Ikke hvis du ønsker utfordringer.
Du brukte Jim Solbakken som agent på denne overgangen. Tror du vi vil se mer av at også norske trenere kommer til å ha agenter i fremtiden, og ikke bare spillere?
– Ja, det tror jeg. For meg var det i alle fall helt avgjørende at han tok seg av den prosessen siden jeg fort ble veldig personlig og følelsesmessig involvert. Jeg er flinkere på treningsfeltet enn å ta meg av sånne situasjoner. Tror det er viktig at noen kan se det fra et litt roligere perspektiv.
Du har uttalt tidligere at man må tørre å trene så hardt at man er ved smertegrensen for å risikere skader?
– Jeg tror man må våge å trene med både kvalitet og intensitet. Man må gjøre en skikkelig jobb på treningsfeltet for det drar man inn i kampene. Det tror jeg var en av suksessfaktorene til Nils Arne, nettopp et intensivt treningsarbeide.
Har treningsmengden også økt?
– Nei, treningsmengden er den samme. Men den vanskelige balansen er mellom intensitet og kvalitet.
Hvilke spillere har overrasket deg mest nå i vinteroppkjøringen?
– Vanskelig å trekke frem enkeltspillere. Men det vi har sett er at de som ligger lengst fremme er også de som har jobbet mest systematisk, fokusert og har hatt mest tilstedeværelse. Med tanke på trening, kamp, restitusjon og måten de fører seg på.
I treningskampene i vinter ser det ut til at Mike Jensen har fått en litt friere og mer offensiv rolle enn tidligere, nesten som en spiss nummer to. Er det din måte å snik 442-ifisere Rosenborg?
– Jeg tror de offensive midtbanespillerne må kunne bevege seg mye og være dynamiske. For å kunne bryte ned motstanderne må vi ikke bli statiske. Vi trenger spillere som kan utnytte de rommene som til enhver tid er ledig og som kan kombinere på små flater.
… er det litt av årsaken til at vi har sett vingene gå fra å være klassisk brede Rosenborg-vinger til mer innoverkanter?
– Ja, og så handler det mye om ha riktige avstander mellom spillerne som er gunstig med tanke på gjenvinninger høyt i banen. Men det er også viktig for oss å ha nok spillere inne i 16-meteren når innleggene kommer. Det er den overtallstanken som ligger i bunn.
Kan man si det kan minne litt om Liverpool?
– Ja, det er noen av de samme idéene. Med tanke på energien i laget, kombinasjonsspill, lengderettnings- og bakromsorientering. Mye av det samme der, men det kan man egentlig plukke fra ganske mange andre lag også.
Du har tidligere jobbet med Stig Inge Bjørnebye i NFF. Hva tror du han så i deg som gjorde at han anbefalte Rosenborg å ansette deg?
– Det må nesten han svare på. Men jeg tror det var min personlighet og utålmodighet når det kommer til utvikling. Samt vilje til å jobbe hardt nok. I tillegg så han vel at vi klarte å bygge et lag i Haugesund som spilte etter mange av prinsippene Rosenborg også står for. Høy intensitet og korte avstander.
Dere har nå hentet inn din tidligere spiller i Haugesund, Babajide David Akintola. Hva tilfører han Rosenborg?– – Dette er et steg opp for ham, for det er hard konkurranse i Rosenborg. Men han er en litt annen type enn de andre vingene vi har her. Samuel Adegbenro og Pål Andre Helland er sterke til å drible og har gode innlegg. Så har du Yann-Erik de Lanlay som spiller med en fantastisk intensitet. Så har du Akintola med bra fart. Så vi har fire ganske ulike kantspillere slik jeg ser det.
Hva er den største forskjellen på å trene Haugesund og Rosenborg?
– Selve klubben er i en helt annen etasje, helt annet omfang og trykk. Det er flere som vil ha en del av deg og har sterke meninger om deg og Rosenborg. Så merker du at det er en kultur for å vinne her, og det synes jeg er veldig spennende å være en del av. Når det kommer til selve laget er det flere sterke personligheter. Personligheter som har vunnet mye og som har en klar tanke om hvordan fotball skal spilles.
Hvordan takler du sterke personligheter som kanskje har andre tanker om hvordan fotball skal spilles?
– Jeg elsker å diskutere fotball og ønsker å involvere dem. Det ligger en enorm kunnskapsbase der også, det er som sagt mange som har vunnet mye. Vi har veldig mange interessante diskusjoner.
Så du opplever ikke det som truende?
– Nei, overhode ikke. Jeg tror på meg selv og mine tanker og idéer om fotball. Men jeg elsker å bli utfordret, og det må du bli for å ta nye steg. Jeg har lært veldig mye fotball av spillere jeg har trent opp igjennom tidene.
Diskusjonene går kanskje mer på detaljer enn de store linjene?
– Ja, det går mer på hvordan de tenker for å kunne prestere på maks. Men handler også mye om hvordan spillerne kommuniserer seg i mellom. Vi ønsker at spillerne skal kunne kommunisere hva de vil ha, og ikke bare det de ikke vil ha. Det tror jeg vil styrke relasjonene innad i laget på både kort- og lang sikt.
