Himmel eller helvete

Med Marcelo Bielsa ved roret har Marseille planer om å gi søkkrike PSG og Monaco hard kamp om å bli sesongens hovedattraksjon i Ligue 1. Prosjektet er omfattende og ambisiøst, og fallhøyden tilsvarende stor.
 
Tekst Arilas Berg Ould-Saada

En kveld på Olympiastadion i München i mai 1993 ble et hjørnespark svingt inn i feltet av Abedi Pelé. Til værs steg midtstopperen Basile Boli for å utføre det som i dag kan kalles det tredje mest berømte hodestøtet i fransk fotballhistorie. Marseille slo AC Milan 1-0 og ble med det tidenes første vinner av UEFA Champions League. Historiens første franske europacuptriumf skulle markere Marseilles inntog blant den absolutte eliten på det gamle kontinentet. Det var ingen brannfakkel å hevde at laget fra den sørfranske havnebyen hadde lyse år foran seg; Fabien Barthez, Marcel Desailly og Didier Deschamps utgjorde Marseilles sentrallinje. Optimismen ble ikke dempet av at man tre dager senere sikret tittelen i hjemlig liga etter en seier over erkerival PSG.

Men lykken ble kortvarig – og snudd til en gedigen skandale. I etterkant av sesongen kom det fram at Marseilles kontroversielle president, Bernard Tapie, hadde betalt flere Valenciennes-spillere foran en seriekamp som ble spilt få dager før Champions League-finalen. Tapie bestakk de mest hardbarkede spillerne på motstanderlaget og ba dem ta det rolig slik at spillerne hans ikke skulle bli skadede eller for slitne til finalen mot AC Milan. Marseille ble fratatt Ligue 1-tittelen, nektet Champions League-spill den påfølgende sesongen og relegert til Ligue 2, og to år senere satt Tapie i fengsel for kampfiksing.

I dag drukner Marseille i skyggen av PSG og Monaco. De tre siste sesongene har klubben havnet utenfor topp fem i hjemlig liga to ganger, og denne sesongen vil bli klubbens første uten spill i Europa siden 2004. 2012/13-sesongen endte med andreplass i Ligue 1, men laget var dørgende kjedelig å se på og hele 12 av seierne deres var 1-0-seiere. Til tross for et ambisiøst overgangsmarked i fjor sommer, hvor man hentet en rekke franske stortalenter, var forrige sesong et mareritt for klubben. Tidligere fryktede Stade Vélodrome har blitt en fryd å besøke for tilreisende lag (ti hjemmetap forrige sesong), klubben ble latterliggjort i Europa (null poeng i Champions League-gruppespillet), og man opererte med sportssjef José Anigo som trener de fem siste månedene av sesongen.

Allikevel er optimismen i havnebyen større enn på mange år. Hvorfor? Fordi Marcelo Bielsa er lagets nye trener.

Revolusjon
Bielsa besøkte treningsanlegget til Marseille en rekke ganger før han bestemte seg for å signere kontrakten. Han gjennomsøkte hvordan klubben fungerte, fra organisasjonshierarkiet til ungdomsakademiet, for å finne ut hva som fungerer i klubben og hva som må endres på. På et av sine besøk på La Commanderie, Marseilles treningskompleks, før han hadde signert kontrakten, kjeftet han huden full på noen ungdomsspillere fordi de hadde kastet fra seg vannflaskene sine. For Marseilles tilhengere virket tiden fra de første ryktene som knyttet Bielsa til Marseille og offentliggjøringen av den nye treneren som en liten evighet. Ikke på grunn av lønnsdiskusjoner – det problemet ble løst i løpet av en time på et møte i Paris tidlig i april – som i mange tilfeller i dagens fotball, men på grunn av den argentinske perfeksjonistens uendelig detaljfikserte krav om alt fra fasiliteter til talentutvikling og støtteapparat.

Den 27. mai signerte kulttreneren over alle kulttrenere for Marseille, som den første treneren siden tusenårsskiftet til å ha full makt over det sportslige i ”l’OM”. Med seg bringer han et spektakulært støtteapparat : Diego Reyes, hans trofaste chilenske assistent, som blant annet vil se og analysere samtlige av klubbens ungdomslags kamper; Javier Torrente, nok en assistenttrener, som får ansvar for den defensive delen av spillet; og Paulo Quiroga, som vil fokusere på angrepet, utgjør hans assistenttrenertrio. Han har også med seg Diego Torrente, ekspert på videoanalyse, og beholder Thomas Bénédet, som var klubbens eneste ansatte innen video – noe Bielsa ble dypt sjokkert over å konstatere ved sin ankomst. Med seg i støtteapparatet har Bielsa også to fysiske trenere, Jan van Winckel og Frédéric Faure, i tillegg til at han beholder legen Christophe Baudot, trofaste Franck Passi, som var assistenttrener da Deschamps var sjef, og keepertrener Stéphane Cassard. Sist, men ikke minst, bringer Bielsa med seg den skjeggete oversetteren Fabrice Olszweski, ettersom han selv ikke snakker et ord fransk.

Ingen tilfeldigheter
Marcelo Bielsa betyr revolusjon i Marseille. Dette har André-Pierre Gignac, Florian Thauvin, Dimitri Payet og resten av lagets spillere fått merke siden begynnelsen av sesongoppkjøringen. ”Sommerferien” har Bielsa brukt på å se samtlige Marseille-kamper fra fjorårssesongen 13 ganger; én gang for hver spiller som startet kampen, og to ganger for å se på innbytterne. Han har også bedt den andre videoanalyseeksperten, Bénédet, om å lage en videomontasje av samtlige touch på ballen av Marseille-spillere gjennom hele fjorårssesongen – inkludert treningskamper. Klubben betaler for et luksuriøst hotellrom til han, men han sover på treningsanlegget hver natt. I motsetning til blant andre PSG, Monaco og Lille, som reiser til fjellene i Østerrike for å forberede seg, har Bielsa valgt å gjennomføre hele forsesongen i Marseille. Dette er fordi han ble svært positivt overrasket over fasilitetene og for best mulig å holde treningene skjult for media og andre nysgjerrige. Marseille startet også sin oppkjøring tidligere enn alle andre i Ligue 1. Spillerne sover ved treningsanlegget fire ganger i uken, og selv når de får lov til å sove hjemme, må alle møte opp til felles frokost klokken halv åtte. Før frokost må alle opp på vekten. På La Commanderie har kontoret til tidligere sportssjef José Anigo blitt revet for å gjøre plass til et rom hvor spillerne kan spille fussball og billiard, se på TV og diskutere sammen. For å sikre sosialt samvær, har Bielsa til og med fjernet WiFi-tilgangen på anlegget. I løpet av de tre første ukene av oppkjøringen var én trening – eller det første kvarteret av en trening – åpen for media. Bielsa ble værende inne på kontoret sitt det første kvarteret. Det eneste allmennheten har fått se av argentinerens treningsøkter er noen få minutter med video på klubbens YouTube-kanal. Der kan man se den tidligere Athletic Bilbao-treneren skrike ut instruksjoner under en intensiv økt, før samtlige av de utmattede spillerne ligger strødd og hiver etter pusten. Øktene er lange og intensive, øvelsene gjentas til alt går knirkefritt, og alle de GPS-utstyrte spillerne blir nøye observert. Over hele treningsbanen ligger bærbare datamaskiner strødd for å måle alt som kan måles, og målene er utstyrt med GoPro-kameraer slik at keepertreneren kan analysere målvaktenes adferd. Tro til sin filosofi, forlater Bielsa ingenting til tilfeldighetene. Når laget terper taktikk i 3-4-3 og 4-3-3, avbryter han stadig vekk for å omplassere spillere med noen centimetere. Han lar flere spillere prøve seg i forskjellige posisjoner for at de i størst mulig grad skal bli kjent med prinsippene til det nye systemet. Etter at han la merke til at banen på treningsfeltet til Marseille var litt større enn den på Stade Vélodrome, fikk Bielsa banemannen til å redusere størrelsen på treningsbanen. Midt i oppkjøringsperioden valgte ”El Loco”, ”den gale”, å avlyse tre treningskamper mot lag fra lavere divisjoner i Frankrike for å rydde plass til oppgjør mot tøffere motstand. Dette falt ikke i smak hos styrene i klubbene, som mistet prestisjefulle treningskamper, men hensynsløse Bielsa har kun ett mål for øye: å gjøre Marseille til en stormakt igjen. Først i Frankrike, så i Europa.

Himmel eller helvete
Marseille-president Vincent Labrune satser stort i det som uten tvil er hans siste sjanse til å redde sin egen og klubbens framtid. Olympique de Marseille er i ferd med å bli fullstendig forvandlet; ny trener, nytt støtteapparat, ny fotballfilosofi, nye treningsmetoder, ny organisasjonsstruktur, ny rekrutteringspolitikk. Bielsas fascinerende og utradisjonelle metoder gir elskere av fransk fotball all grunn til å glede seg til den nye sesongen. Argentinerens ankomst er et friskt innslag for hele ligaen, og så godt som garanterer underholdning, men Bielsas historie tilsier ikke at Marseille kan være sikre på umiddelbar sportslig suksess. Den Rosario-fødte fotballfanatikerens revolusjon i Frankrikes mest populære, og samtidig mest forhatte, klubb kan bety begynnelsen på en storhetstid, men også en enorm kollaps.

I beste fall vil Bielsas snuoperasjon bli en suksess. Fra høsten av vil Marseille spille på en splitter ny Stade Vélodrome, renovert i både størrelse og estetikk til EM 2016. Bielsas underholdende spillestil vil kunne gjenopplive Marseille-fansen, som sjelden har gjort annet enn å kritisere klubbens styre, spillere og trenere de siste årene. Dersom argentineren makter å få det beste ut av en i utgangspunktet talentfull spillertropp, og å få det tidligere nedprioriterte ungdomsakademiet til å fungere, vil Marseille kunne etablere seg som en storklubb på ny. I verste fall vil kulturforskjellene mellom den nye treneren og Marseille være for stor, noe som vil kunne resultere i en trøblete garderobe, svake resultater, misfornøyde fans og en tidlig oppsigelse. Etter å ha satset så stort på en trener som krever så mye, vil et slikt utfall bety at Marseille vil måtte starte helt på nytt og belage seg på noen år som midthavsfarer i Ligue 1. Tiden vil vise om det blir himmel eller helvete, men én ting er sikkert: Marseille blir verdt å følge med ”El Loco” ved roret.