Denne uka har mye av nyhetsbildet handlet om mangel på åpenhet i idretten. Etter at Terje Svendsen ble valgt som president i NFF lovet han «nådeløs åpenhet». Her er intervjuet vi gjorde med fotballpresidenten noen timer etter at han hadde blitt valgt.
Tekst Lars Johnsen
Gratulerer som ny president i Norges Fotballforbund.
Tusen takk for det.
Hvem er Terje Svendsen?
Mann. 60 år fra Trondheim. Gift, to voksne barn. Født på Malvik. Spilt fotball for Malvik. Vært trener på aldersbestemt nivå i Strindheim og Utleira. Driver som konsulent nå og har flere styreverv etter at jeg sluttet som viseadministrerende direktør i den Danske Bank i 2006.
Det å ha verv i breddefotballen, hva har det gitt deg?
Det var først og fremst gjennom å være forelder. Jeg var trener for lagene til sønnen min i Strindheim og Utleira. Datteren min spilte håndball. Vi flyttet da hun var 13 og hun ble med i en vennegjeng på Utleira og begynte da å spille fotball. Der opplevde jeg mitt største tap. Vi tapte 21-0. Før vi spilte den første seriekampen hadde jeg med alle jentene hjem, og hadde med en flip-over fra jobben. På den tegnet jeg opp en fotballbane og begynte å forklare fotballreglene. Det var i oppstarten av jentefotballen i klubben. Det var skikkelig idrettsglede – vi var like glade for tap som for seire. Vi tapte alle kampene den sesongen. Og vi hadde det kjempegøy. Her var det sosialisering som sto i fokus. Fotballen gir et kjempegodt innblikk i hvilke oppvekstmiljøer som finnes i områder der man bor.
Og hva med egen karriere?
Jeg spilte helt opp til seniornivå i Malvik. Jeg var en ganske ung og lovende tankmidtstopper (latter). Da jeg studerte i Bergen fikk jeg et stygt beinbrudd og det gjorde at høyrefoten aldri ble bra igjen. Så da havnet jeg i mål.
Og du er litt over 170 cm?
174 cm. Jeg lignet litt på «Kula». Noen husker kanskje Fredrikstad-keeper Svein «Kula» Halvorsen, som blant annet spilte cupfinalen i 1971 som vi (altså Rosenborg) vant 4-1.
Du har også vært styreleder i Rosenborg.
Jeg kom inn i Rosenborg i 1987 og ble der gjennom 25 år og 20 seriemesterskap. I styret kom jeg inn i 1999. Styreleder var jeg fra 2006 til 2012.
Kan du si noe om erfaringene du gjorde deg i den perioden?
For det første sitter det en vinnerkultur i veggene. Den største lærdommen jeg har med meg er at vi ikke var forberedt på at Nils Arne Eggen en dag skulle gå ut døra. Vi så ikke hvilket vakum han kom til å etterlate seg. Etter det skjedde begynte vi å lete og famle.
At dere famlet, har alle som var i Rosenborg i den perioden kommet til den erkjennelsen?
Det vet jeg ikke, men det er min refleksjon – som jeg oppdaget først da jeg kom i posisjon som styreleder. Da ble det ganske klart for meg.
Hvorfor takket du ja til å bli president i Norges Fotballforbund?
Fotball har hele tida vært en del av livet mitt. Selv etter jeg gikk ut av Rosenborg har jeg vært engasjert i Norsk Toppfotball (NTF) og Fotball Media AS. Selv om jeg ikke hatt verv i Rosenborg, har jeg hatt god dialog med dem ettersom jeg satt som deres representant i NTF. Jeg har aldri sluppet taket i fotballen og motivasjonen til å jobbe med fotball er stor. Men jeg hadde ikke tenkt noe videre på et slikt verv. Underveis i prosessen var jeg i dialog med valgkomiteen flere ganger, men da i rollen som nestleder i NTF. Valgkomiteen har underveis hatt dialog med alle interesseorganisasjoner. Bjarne Berntsen er både styreleder i NTF og visepresident i NFF, dialogen valgkomiteen hadde med NTF som organisasjon gikk derfor gjennom meg som nestleder. På hvilket tidspunkt jeg ble vurdert som et presidentemne, vet jeg ikke. Men jeg var i samtaler med dem både på våren og høsten. Rundt cupfinalehelga ble det alvor, og de spurte om jeg kunne tenke meg å være en av flere presidentkandidater. Jeg reflekterte over det, og sa ja, men det var ikke sikkert det ville bli noe av. I desember, etter et par runder med valgkomiteen, ble det alvor. Da måtte jeg diskutere dette med kona og familien.
Hvem foreslo deg?
Det vet jeg ikke, utover at jeg vet at det ikke var Rosenborg.
Du reflekterte over det. Hva gikk refleksjonen ut på?
At jeg ønsket å bidra til norsk fotball, og jeg mener jeg har noe å bidra med ut fra den erfaringen jeg fra 25 år i Rosenborg, og erfaringen jeg har fra yrkeslivet.
På hvilken måte?
Fortsatt har vi potensial for å utvikle oss profesjonelt. Vi fikk litt tyn fra fotballtinget i helga på hvordan organisasjonen drives, og med medias krasse blikk må vi være mye mer «ordentlige» i den betydningen av at alt vi gjør må vi kunne stå for. Det er en enkel leveregel.
Synes du fotball preges litt av en «regnskap på pølsepapir»-kultur, samtidig som man omsetter for store penger?
Det er ikke mitt inntrykk av forbundet. Det er heller motsatt. NFF er et konsern med milliardomsetning som er eid av medlemmene…
…omtrent 400 000 spillere fordelt på litt under 2000 klubber, om jeg ikke husker helt feil.
Ikke sant. I forbundet ligger utfordringen mer på det pedagogiske planet, for eksempel når vi holder fotballting. Vi må greie å forklare og menneskeliggjøre budsjetter og regnskap, og fortelle hvor pengene kommer fra og hva de går til på en sånn måte at medlemmene våre skjønner det.
Under tinget uttalte Ivar Koteng, nåværende Rosenborg-styreleder: «Dersom du har spist lunsj til 4500 kroner må du enten legge fram kvittering eller droppe å spise lunsj til 4500 kroner». Han krevde full åpenhet. Dette har du stilt deg bak?
Når det gjelder reiseregninger, der tror jeg man ikke har vært tydelig nok – det er egentlig en flik av det store bildet.
En flik, men likevel sterke eksempler på det store bildet?
Ja, og det blir brukt sånn.
Hvis man ikke kan legge fram lunsjregningen. Da tenker folk «hva med alt annet?»
Nettopp. Det blir en mistenkeliggjøring. Hvis man ikke tør å legge fram det, hva er det da som skjuler seg?
Etter å ha vært på tinget, snakket med delegater så vel som fulgt oppslagene i media og diskusjonene på sosiale medier, er det det inntrykket folk har.
Ja. Det skapes fort. Hvis du ikke er åpen, skapes det et inntrykk av at du har noe å skjule. Det trenger ikke være et korrekt inntrykk. Derfor er det så mye bedre å legge fram alt. Har du spist en lunsj til 4500 kroner får du heller si «ja, det var på grunn av det eller det».
Samtidig vil det skape en bevisstgjøring rundt sånn pengebruk. «Vi kan heller gå på en annen restaurant, der det koster halvparten», fordi man vet at det vil bli vurdert?
Yes!
Er det viktig for fotballen å vise nøkternhet fordi det er folkets idrett?
Det er folket som eier fotballen. Nesten alle i Norge er opptatt er fotball. Av landslaget, av det store laget i regionen der man bor, av den lokale breddeklubben. Jeg vil sammenligne fotballen med offentlig virksomhet. Vi må må nærme oss den åpenhetsgrensen som det er i det offentlige.
Som du sier så eies fotballen av folket, ikke av dem ansatt på Ullevaal – de er satt til å forvalte det «fotballoffenligheten» eier. Flere idrettsjurister vi har kontakt med mener at idretten bør underlegges offentlighetsloven, eller i hvert fall selv legge seg på akkurat samme linje som kommuner og andre offentlige organer når det gjelder innsyn.
Det vil avmystifisere alt. Det er ingenting som kan drepe en god diskusjon som fakta. Legger du alt fram, vil alle kunne se hva det ble brukt til.
Hvilke visjoner har du?
Målet må være å ta Norge tilbake til et sluttspill. Både for menn og kvinner. Det må være målet – det er toppen av pyramiden. Og så er flere delmål; at fotballen skal beholde sin posisjon som den største idretten, som den største integratoren i samfunnslivet, bevare den samfunnsrollen fotballen har, beholde flest mulig, lengst mulig.
Når du nevner «integrator», rollen fotballen kan ha innenfor integrering: Vi så én mørkhudet person på årets fotballting – hun kom fra Holmlia. Hva tenker du om det?
Jeg hadde en lang samtale med henne på lørdagskvelden. Det var kjempeinteressant. Vi har et kjempepotensial her. Du ser det når du er på ferie med barna dine. De trenger ikke en gang snakke samme språk, men har du en ball vet alle hva de skal gjøre og hvilke regler som gjelder. Men vi har en stor oppgave på dette feltet, spesielt på kvinnesida, men også på ledersida. Se på alle komiteer osv i NFF. Her er har vi ikke greid å ta inn over oss det multikulturelle samfunnet.
Har du reflektert over det?
Nei, det har jeg ikke tenkt over før jeg pratet med henne under tinget.
Den mest prekære utfordringen for norsk fotball nå, er det omdømmet på ledelsesnivå?
Omdømmet til hele organisasjonen, egentlig. Men i fotball er det sånn at det viktigste er alltid neste kamp. Den aller viktigste oppgaven akkurat nå er å vinne OL-kvailfiseringskampen (for kvinner) mot Sverige. Spør du Nils Arne Eggen er det alltid neste kampen som er det viktigste. Fotballtinget ble preget av andre begivenheter (oppslag i media. red. anm.), og for meg som nyvalgt president var det mye bedre at det kom før tinget. Men det er to store refleksjoner jeg gjorde: jeg krysser fingrene for at (nyvalgt FIFA-president) Gianni Infantino er så rein som det påstås. Hadde sjeik Salman vunnet, hadde spørsmålene haglet. «Vil du virkelig assosieres med ham?». Og så hadde vi et veldig bra ting, som ga føringer for hvordan fotball-Norge vil at vi i NFF skal opptre. Hadde den saken (i Dagbladet) kommet opp etter tinget, hadde det vært en langt vanskeligere sak å håndtere.
Innholdet i den eposten fra Ronny Aasland til Bjarne Berntsen, Einar Schultz og Stig-Ove Sandnes, som ble gjengitt i Dagbladet, sier den noe om samarbeidsklimaet og kommunikasjonsformen i toppfotballen?
Det vet jeg ikke. Jeg har ikke lest eposten, bare gløttet på oppslaget i Dagbladet. Jeg vet foreløpig ikke nok om det. Vi hadde et kort styremøte rett etter tinget var ferdig. Folk skulle rekke fly, så vi fikk ikke tid på styremøtet til å diskutere dette. En av mottakerne, Bjarne, var med på styremøtet. Foreløpig vet jeg for lite om det.
Det er en sak du må ta tak i?
Definitivt. Den må følges opp. Og den gir «pushet» til å følge opp dette med verdier – «walk as you talk», ikke sant
Det som kom fram på tinget var at Fotball-Norge ikke opplever at liv og lære henger sammen. Ledelsen må ikke bare snakke om verdier, men leve dem?
Helt riktig.
Praktisk sett, du skal bli boende i Trondheim?
Ja.
Hvor ofte vil du være på Ullevaal?
Jeg har som ambisjon å gjøre noe med hvordan presidentvervet skal se ut, hvilken arbeidsform det skal ha. Det vil jeg bruke litt tid på å finne ut av – for jeg vet ikke helt hva jeg går til. Det ligger fortsatt en mulighet for økt profesjonalisering i idretten, at man har nødvendig avstand mellom administrasjon og de politisk ansvarlige – at det skillet er tydelig. Jeg skal finne en fornuftig rolle for å utøve vervet.
Tenker du at den geografiske avstanden symboliserer den avstanden det skal være mellom styret og administrasjon?
Hvis jeg skulle ha sittet fem dager på Ullevaal, hadde det blitt feil for meg. Da ville jeg ha sittet for tett på administrasjonen, man blir for tilgjengelig. Det hender at virksomheter har behov for arbeidende styreledere, men det er vanligvis ikke nødvendig. Å utøve lederskap som styreleder handler om at du skal ha avstand til administrasjon og daglig leder, mens man samtidig skal være nær når du må. Samtidig må jeg erkjenner at jeg ikke kjenner omfanget av rollen jeg skal inn i helt ennå.
Slik det ville foregått i en bedrift?
Ja, det er derfra jeg har min erfaring – i tillegg til erfaringen jeg har fra idretten. NFF er så stort at du må ha med deg elementer av slik det foregår i næringslivet. Jobbing inn mot idrettsforbundet, kretser og klubber kommer i tillegg – det må være tydelig definert hvilken fordeling mellom administrasjon og styre den delen skal ha.
Vil du være mye ute på besøk i fotball-Norge?
Ja. Helt klart.
Vil du delta like mye internasjonalt som Yngve Hallén har gjort?Det vet jeg ikke ennå. Her synes jeg faktisk både Yngve og Kjetil (Siem) har fått litt lite kred. De fikk faktisk mandatet for etisk komité i FIFA endret, til at dette ble et uavhengig organ.
At NFFs etiske komité blir et frittstående organ, det vil du innføre?
Ja, helt klart.
Som bankmann, er du også Høyre-mann?
Jeg er ikke politisk aktiv i det hele tatt.
Hvor ligger du i det politiske landskapet?
Jeg er sånn passe rødblå. På høyrefløyen i Arbeiderpartiet og venstresiden i Høyre.
Du husker «overgangssaken», der du vitnet under rettssaken i Asker og Bærum tingrett. I den saken la Rosenborg alle kortene på bordet – til påtalenemnda, til politiet og i retten. Etter deres vurdering handlet dette om hvordan én klubb ville omgå å overholde forpliktelsene til en annen klubb. Har det vært en kultur med å kutte hjørner i norsk klubbfotball på toppnivå?
Nei, det kjenner jeg ikke til. Den saken er den eneste jeg har vært borti hvor det har vært en problemstilling.
NFF organiserer seg nå gjennom flere datterselskaper. Synes du det er en heldig organisering, eller burde datterselskapene heller vært seksjoner i NFF – med tanke på åpenhet og innsyn?
Veldig godt spørsmål. En av tingene jeg lanserte i mitt første styremøte i dag var det vi med nyord kaller «governance». Hvordan er governancestrukturen i NFF? Der har jeg ikke hele bildet ennå, men dette er noe som skal på kartet ganske tidlig. I hvilken grad har konsernstyret – altså NFF-styret – kontroll over de virksomhetene som nå er egne AS? Lever de egne liv? Hvem sitter i styrene? Hvilke fullmakter har de? Jeg må være forsiktig fordi jeg ikke har nok innsyn ennå til å være eplekjekk, men jeg har en hypotese om at det er nødvendig å stramme opp selskapsstyringen, hvordan den fungerer og hvilken form for kontroll forbundsstyret har på de områdene. Det handler om akkurat det du spør om. Det kan godt hende det er hensiktsmessig å organisere det som egne AS, med tanke på risiko for eksempel. Men: Da må forbundsstyret ha kontrollen.
Og eierne, som er fotball-Norge, vil da ha samme innsynsrett i datterselskapene som de har i virksomheten til NFF sentralt?
Nettopp. Akkurat på samme måte. Åpenhet skal gjelde hele konsernet – vi skal ikke legge noe av virksomheten i et AS fordi vi ønsket å minske innsynet.
Er det noe du har lyst til å si?
Jeg har ikke svaret på alt, men jeg registrere at mange snakker om «jeg». Jeg ønsker at vi skal si «vi». Slutt å si «jeg», begynn å si «vi» – det er et av mine slagord.
