Blogg: Jeg savner Romania

Tekst Eivind Bisgaard Sundet
twitter.com/eibsu

I 14 år har jeg jobbet på en rusinstitusjon i regi Kirkens bymisjon. På min første dag i jobben fikk jeg et råd av min sjef jeg har brukt, og stadig benytter i min kontakt med mennesker. Rådet var: Snakk om fotball, spør hva folk syntes om matchen sist helg, eller hva de tenker om kampen til helga? Mennesker som lever på utsiden, kjenner igjen det spottende blikket og det medlidende nikket. De er vant til å bli baksnakket og sett ned på. En felles arena er befriende for både presten og fanten. Det er mye menneskeverd i å prate om ting du selv har et forhold til.

Er det noe fotballen gir, så er det en pause fra hverdagen. Enten det er som tilskuer, utøver, ekspert eller lekmann. Fotballen gir et deilig avbrekk fra boliglån, vaskemaskinreparatører, flått, værmelding og slanking. Den klassiske hviledagen mellom gruppe- og utslagning spill kom brått på mange nordmenn. Sosiale medier fløt over av mer eller mindre velformulerte meldinger i retningen, nå må jeg snakke med kjerringa, forholde meg til verden, gi meg selv kroppslig pleie eller hva pleide vi å gjøre før EM! Kun fordi det ikke var deilig Europamesterskapsfotball på tv-en.
Det jeg vil frem til er; jeg savner Romania.

Hvor er Hagi, Dan Petrescu og Gheorghe Gică Popescu? Laget som var spekket med verdensstjerner og ikke sto tilbake for noen fotballstormakt. Navn som Ioan Lupescu, Miodrag Belodedici og Bogdan Stelea fører tankene mine til den vanvittige 8. dels finalen i 94 da de slo ut Argentina etter to vakre mål av Ilie Dumitrescu. Det ene etter en genial pasning av Hagi. Det andre et frispark fra skrått hold. Hagi scora også, etter pasning fra Dumitrescu. Gheorghe Hagi, mannen som ble kalt Karpatenes Maradona, sto frem i et mesterskap hvor Maradona selv var dratt hjem i skam. Hagis mål mot Colombia, Hagis frispilling av Florin Răducioiu i samme kamp, det var fotballprestasjoner av aller ypperste merke. Romania kvalifiserte seg ikke til årets sluttspillet i Polen og Ukraina. De var ikke flinke nok, akkurat som Norge. Dagens rumenske spillere heter Gabriel Torje, Răzvan Raţ og Daniel Niculae. De spiller i Shakhtar, Nancy og Granada. Det er ikke akkurat disse spillerne jeg etterlyser. Det er nok av fotballmessige høydepunkter i mesterskapet til å overbevise meg at rumenske ballkunstnere fra bakgårdsklubber er overflødige.

Jeg skulle ønske Romania var med fordi jeg savner en respekt ovenfor alle de rumenerne som sitter med tiggerkoppen utenfor kirker, ved t-baner, på fortau og i gågater. Det er ikke vi som har lånt til over pipa som trenger å flykte fra det dagligdagse. Det er ikke vi som har baksmell på skatten, det er ikke vi som klager over brennmaneter i fjorden som trenger pause. Det er de menneskene som sover under broer, de menneskene som bor åtte mann i bilen på sirkusplassen på Tøyen, de menneskene som koker maten på primus i hjerte av velferdsstaten, de menneskene som blir nektet å bruke offentlige toaletter og de menneskene som blir jaget av politiet når de sover i telt i skogholt. Det er de som fortsatt gjør sanger av Woody Guthrie og Pete Seegers relevante. De som gjør John Steinbeck levende. Det er de som har flyktet og det er de som trenger en flukt. De er en påminnelse om urettferdighetene i den kapitalistiske verden generelt og Europa spesielt. Det er de menneskene som trenger å smile. Det er de menneskene som trenger å glede seg over en utsidepasning, en tunnel, et innlegg på bakre stolpe. Muligens tråkker jeg i salaten her, muligens er menneskene som sitter på gatene i Oslo ikke glad i Romania. Kanskje hater de Romania, og vil landet og fotballen der alt vondt. Det har jo vært en hvis forvirring om det er rumener eller romfolk som tigger. Men egentlig gir jeg blaffen i hvilke etniske gruppe de tilhører, for de er fattige og de mangler lyspunkt. Organisasjonen Folk er Folk i Oslo leverte nettopp 28 anmeldelser til politiet om trakassering av rumenere. Ingen mennesker er ulovlige! Det er ikke folk som er her for å plage deg og meg. Det sitter ikke noen bakmenn og hover inn penger fra tiggernes kopp. De er her fordi de er lutfattige, og vi er steinrike. De vil ha smuler fra de rikes bord.

Jeg tror det hadde vært lettere å anerkjenne disse menneskene hadde Romania hatt et slagkraftig lag i Europamesterskapet.