Vi ettersender utgave 09/2015 til alle nye abonnenter. Bestil her! Cristiano Ronaldo Da Cristiano Ronaldo ankom England og Manchester United i 2003 var styrkene hans hurtigheten og teknikken. Kroppen var tynn og muskulaturen spe. Trumfkortet var dribleferdighetene, og overstegsfintene ble det første av mange varemerker. Han frustrerte like mye som han fortryllet. Hurtigheten og dribleferdighetene har han ennå, men det er mentaliteten og fysikken som gjør ham spesiell. Han er fokusert, utholdende og lar seg ikke distrahere, han jager sine […]
Vi ettersender utgave 09/2015 til alle nye abonnenter. Bestil her!
Cristiano Ronaldo
Da Cristiano Ronaldo ankom England og Manchester United i 2003 var styrkene hans hurtigheten og teknikken. Kroppen var tynn og muskulaturen spe. Trumfkortet var dribleferdighetene, og overstegsfintene ble det første av mange varemerker. Han frustrerte like mye som han fortryllet.
Hurtigheten og dribleferdighetene har han ennå, men det er mentaliteten og fysikken som gjør ham spesiell. Han er fokusert, utholdende og lar seg ikke distrahere, han jager sine egne rekorder. Mål hamres inn på instinkt. Denne målbevissheten forvandlet Cristiano Ronaldo fra lettvekter av en driblefant til den perfekte idrettsutøveren han er i dag.
Thore Haugestad har skrevet om Cristiano Ronaldo.
Zdravko Mamić
Drømmen til Zdravko Mamić var å bli akseptert av ultrasgruppen Bad Blue Boys. Det kommer han aldri til å bli. I stedet har han blitt en hatfigur blant supporterne til Dinamo Zagreb. Klubben framstår for vanlige observatører som en mønsterklubb – en klubb som vinner ligaen hvert år, kvalifiserer seg for europacupturneringer og får fram store fotballtalenter som selges videre med profitt.
I realiteten har Zdravko Mamić jerngrep rundt klubben. Han er en blanding av en klubbdiktator og mafialeder, som på kløktig – og ulovlig – vis har sugd penger ut av klubben og spillere i flere år.
Sasa Ibrulj har skrevet om Zdravko Mamić.
Brian Clough
Managerkarrieren til en av tidenes mest myteomspunne trenere startet egentlig 2. juledag 1962, da Sunderland-spissen Brian Clough kolliderte med keeperen til Bury og brakk beinet. Det var under skadeperioden han startet trenergjerningen. Det var også da han for første gang søkte trøst i alkoholen.
Clough ble en av de beste og kontroversielle managerne i historien, med seriemesterskap og to europacuptrofeer med to provinsklubber, en leder preget av kjærlighet til spillet og spillerne sine, en mistro mot etablissementet, samarbeidet med assistenten Peter Taylor – og av flaska.
Jonathan Wilson har skrevet om Brian Clough.
Fotball i Jerusalem
«Død over araberne» var et vanlig tribunerop fra de høyreekstreme tilhengerne til Beitar Jerusalem. Fotball i Israel har alltid vært politisk, flere av klubbene er knyttet til partier eller fagorganisasjoner. Beitar ble stiftet i 1936 og spillere og supportere kom fra den sionistiske paramilitære organisasjonen Irgun. Beitar forble fram til 1980-tallet i en parantes i israelsk fotball.
Med suksess vokste klubbens tilhengeskare, som tilhørte ytterste høyrefløy. Et besøk på Teddy Stadion var ikke for dem med tynn hud – eller arabisk utseende. Det var så ille at flere supportere stiftet en ny Beitar-klubb, og sammen med det som var en politisk og sportslig motstander, Hapoel, har de skapt et derby nede i divisjonene som gir håp i kampen mot rasisme og vold.
Shaul Adar har skrevet om fotball i Jerusalem.
Jürgen Klopp
Tyskland vant EM i 1996. De kom til finalen i VM i 2002. I de aller fleste land ville dette blitt sett på som en ubetinget suksess. Men disse lagene var langt fra Tyskland på sitt beste, i stedet var det et seigt mannskap som kvernet seg gjennom turneringene på maskinmessig vis. Den anerkjente treneren Ralf Rangnick mente Tyskland lå i bakevja når det gjaldt taktikk.
Jürgen Klopp var ingen pionér i utviklingen av en ny tysk stil, men han ble den første til å virkelig ha suksess med å spille med en bakre firer, sone og press – radikale tanker i den tyske fotballdebatten. «Radikaleren» Klopp er på plass i Liverpool. Vil han greie å finne opp kruttet en gang til?
Jonathan Wilson har skrevet om Jürgen Klopp.
László Kubala
I 1999 ble László Kubala stemt frem av Barcelonas fans som den beste spilleren i klubbens historie. Bedre enn Johan Cruyff, Diego Maradona og Romário. Utenfor stadion i dag står Kubala foreviget i bronse.
Kubala ble på mange måter spilleren som skapte Barcelona. Han ble født i Budapest i en slovakisk-polsk-ungarsk familie i ustabile omgivelser. Samtidig som Kubala ble et navn blant fotballkjennere, tok kommunistene kontroll i Ungar. Han flyktet til Østerrike gjemt i en lastebil med russiske bilskilter, før han havnet i Spania. Han skulle til Real Madrid, men endte i Barcelona – og et nytt storlag ble skapt.
Porto 2004
I 2004 vant Porto Champions League med et gjeng ukjente portugisere og en uerfaren trener. Budsjettet var beskjedent – klubben måtte kjøpe billig og selge dyrt. «Dette er det verste Porto-laget på 26 år», hadde José Mourinho sagt han ble ansatt to år tidligere, før han gikk til verks og hentet billige, men pålitelige spillere i ligaene i Spania, Portugal og Sør-Amerika.
To år senere var de langt unna å være det verste laget i Portos historie – på Arena AufSchalke 26. mai 2004 etter 3-0 mot Monaco, var de best i Europa.
Thore Haugestad har skrevet om både László Kubala og Porto.
