Josimar 10/2012

Hva husker du best fra fotballåret 2012?
For oss er det Mario Balotellis målfeiring etter den andre scoringen i semifinalen mot Tyskland i årets Europamesterskap. Etter å ha dundret ballen i mål, flekker han av seg drakta og står rolig og poserer i bar overkropp uten et smil om munnen. I vår bok en ikonisk feiring fra en mann som også tidligere har vist en egen evne til å feire med stil. Kanskje vi husker dette øyeblikket best fordi vi var i Italia – og derfor var omringet av italienere som gikk fullstendig bananas? Eller fordi vi alltid har hatt sansen for Balotelli – og at han nå fikk vist skeptikerne hvilket nivå han har inne? Uansett, da Balotelli sto der som en statue omringet av euforiske lagkamerater var fotballen akkurat så gåsehudfremkallende som den er på sitt beste.

Topp 50:
I fjorårets siste utgave av Josimar introduserte vi en kåring som vi lovet hadde kommet for å bli. Kåringen av verdens 50 beste spillere er det nok en gang Tor-Kristian Karlsen (administrerende direktør i AS Monaco), Jonathan Wilson (The Blizzard-redaktør og fotballbokforfatter) og Gabriele Marcotti (Wall Street Journal-skribent og fotballbokforfatter) som står for.

Jobben viste seg nok en gang å bli vanskelig. Som i fjor var én ting lett, det å avgjøre hvem som hadde vært aller best i inneværende år. Resten av gjengen var det verre å plassere. Det ble til slutt en liste ingen var helt enig i, men som alle kunne stille seg bak.

Er vi enig med juryen? Hell no.

Hva gjør for eksempel David Silva på topp 20? I hele 2012 har han har stort sett vært langt unna sitt toppnivå, men skal likevel være blant verdens 20 beste spillere? Get out of here.

Uansett, noe av det morsomste med lister er å diskutere dem, for ingen sitter jo med fasiten.

Strømsgodset:
Det er mørkt, det er kaldt og ett minutt igjen av overtiden. Strømsgodset har snudd 0-1 til 2-1 hjemme mot Rosenborg en tidlig novemberdag. Med enten tap eller uavgjort er seriegullet tapt. De fleste trenere ville lagt laget lavt, og banket ballen opp på tribunen. Hva gjorde Strømsgodset? Jo, de stormet i angrep, ikke bare med en enslig spiss, men med seks mann. To spillere bredt for å slå innlegg, fire inne i motstanders sekstenmeter for å score.

Er det rart vi er glad i Ronny Deila?

Sølvguttene fra Drammen har vartet opp med festfotball i store deler av sesongen. Josimars taktikk-guru Harald Riisnæs har sett nærmere på det offensive samhandlingsmønsteret til det mestscorende laget i Tippeligaen, mens reporter Stian Skaar har fulgt klubben i kulissene gjennom hele den nervepirrende høstsesongen.

Italia:
«Du har fotball. Og så har du italiensk fotball», skriver Thomas Høy i et essay som i første rekke tar for seg hvordan italiensk fotball er – utenfor banen. Ta for eksempel rekken av eksentriske klubbeiere. Hvem kan vel glemme da Luciano Gaucci, president i Perugia, annullerte kontrakten til sør-koreanske Ahn Jung-Hwan fordi han hadde senket Italia i VM 2002? Eller da samme mann desperat forsøkte å signere Birgit Prinz til klubben? Og hva skjedde egentlig med parfymen til Fabio Capello?

Jugoslavia:
Stadio San Nicola, Bari, 29. mai 1991. Darko Pancev gjør seg klar. Alle lagkameratene har gjort jobben og scoret fra straffemerket. Hvis han – Europas toppscorer – leverer, vinner Røde Stjerne Serievinnercupen for aller første gang. Pancev tar seg god tid. Han bruker en liten evighet på å legge ballen på krittmerket før han rusler gode fire meter utenfor 16-meteren for å hente tilfart. Så – mens hele stadion biter negler – hamrer han ballen iskaldt i nota. Et fabelaktig mannskap har fullt fortjent blitt kronet til europeiske klubbmestere. Fremtiden burde være lys. Jugoslavia har et av Europas beste landslag med profiler som Predrag Mijatovic, Davor Suker, Zvonimir Boban, Robert Prosinecki, Sinisa Mihajlovic, Vladimir Jugovic og Alen Boksic.

Men så kom krigen og den gylne generasjonen ble splittet for alltid. Reporter Johan Jensen har besøkt Beograd og der snakker fortsatt folk om det som kunne ha vært.

Branimir Poljac:
Branimir Poljac var endelig på vei til å bli den fotballspilleren alle hadde trodd han skulle bli. Han var toppscorer for Konyaspor i Tyrkia og de store klubbene viste interesse. Så skulle han bare kjøre en tur. Bilen landet på taket etter et fall på sju meter – og Branimir ble lam. Reporter Lars Johnsen har møtt Branimir – gutten som ble født med ballen limt til foten, men som nå er lenket til rullestolen. Les historien om balltalentet som ikke har mistet motet – selv om fotballen er tapt for alltid.

Financial Fair Play:
«Sommeren 1989 brukte Manchester United i overkant av åtte millioner pund på nyervervelser for å legge grunnlaget for et nytt lag, noe som utgjorde hele 69 prosent av klubbens totale omsetning. Om Manchester United 20 år senere, i 2009, hadde spandert 69 prosent av sin omsetning til nye spillere ville de ha brukt 194 millioner pund i løpet av ett eneste overgangsvindu.»
Er du en av dem som trodde FFP skulle gjøre toppfotballen mer rettferdig? Da bør du lese Oscar Svenssons kommentar om Michel Platinis hjertebarn.

Paris Saint Germain:
«Zlatan Ibrahimovic synes å være en smule overlegen overfor Paris. Greit nok, ettersom hans åtte strake ligagull fram til 2011 (i tre ulike land) er seks mer enn PSG har greid å vinne i hele sin historie. Nesten like etter at han landet, introduserte det franske, satiriske tv-programmet Les Guignols en Zlatan-dukke (å få sin egen Guignols-dukke er en ære som mange franske kjendiser må strebe etter i flere år) som uttrykker svenskens forakt på en fabelaktig måte. Under et «intervju» på Les Guignols før kampen mot Toulouse, indikerte Zlatan-dukken at han ikke ante hvilke franske tapere PSG skulle møte, men avslørte villig sin egen strategi på gebrokkent fransk:

Zlatan-dukke: Zlatan takler Jeremy Menez. Og så –
Programlederdukke: Men Menez er jo på laget ditt!
Zlatan: Ja, men Zlatan ha null tiltro til Menez. Zlatan tar ball fra Menez. Så jeg zlatan tre Toulouse-spillere. Jeg skyte en zlatan fra 30 meter. Keeperen zlataneres. 1-0 for Zlatan.»

Paris-boer og Josimar-skribent Simon Kuper skriver om en klubb som nærmest har blitt totalt forvandlet de siste to årene – både på og utenfor banen.