Josimar 5/2013

Det er snart klart for sommerens vakreste eventyr – sett med norske fotballøyne. Vi snakker naturligvis om U21-EM i Israel der Norge møter vertsnasjonen i åpningskampen onsdag 5. juni.

Tiden flyr. Det er gått 13 år siden Norge sist deltok i et internasjonalt mesterskap. I EM-sluttspillet i Belgia og Nederland var det ikke akkurat propaganda-fotball Norge bød på. Denne gangen tror vi det vil bli annerledes. For U21-laget har spilt med et langt større reportoar enn a-landslaget det siste året. Her har vi spillere som både tør å holde ballen i laget, spille pasninger til markert medspiller – og som tør – og får lov – til å prøve på det lille ekstra.

Det varmer norske fotballhjerter: Vi kan knapt vente til avspark for å se fremtidens menn i aksjon.

Som du skjønner, det siste Josimar på denne siden av sommeren handler i stor grad om U21-EM:

Eivind Bisgaard Sundet har vært i Tyskland og besøkt Omar Elabdellaoui, gutten fra Sagene i Oslo som fikk kontrakt med Manchester City allerede som 15-åring. Som noen år senere spilte offensiv midtbane rett bak Carlos Tevez og Mario Balotelli i en treningskamp. 21-åringen har også rukket å utlånt til klubber som Strømsgodset og Feyenoord – før han reiste til Tyskland og Eintracht Braunschweig. Den tradisjonsrike klubben rykket for noen uker siden opp til Bundesliga – med Omar som sentral spiller. Og nå har han signert en toårskontrakt med klubben.

Omar forteller om et liv der alt har handlet om fotball hele tiden.

«Jeg spilte alltid fotball før treninga, etter treninga, før skolen, etter skolen, alltid.»

Den raske og teknisk gode spilleren vil bli en sentral brikke for i mannskapet til Tor Ole Skullerud i Israel.

At nettopp Tor Ole Skullerud skulle bli den første treneren siden Nils Johan Semb som ledet et norsk landslag i en internasjonal turnering, var det ikke mange som hadde satt penger på. Men da Per Joar Hansen – etter kvalifiseringssuksessen med U21-landslaget – fikk tilbudet om «drømmejobben» i Rosenborg, ble assistent Skullerud den nye sjefen. I intervjuet med skribent Lars Johnsen forteller han om en offensiv spillergruppe som vil spille fotball – og som ikke frykter noen. Målet er semifinaleplass, slår Skullerud fast.

Samme Lars Johnsen har også møtt Mahmoud Sarsak, en palestinsk fotballspiller som satt tre år i fengsel uten lov og dom, og som først ble sluppet fri etter at han startet en sultestreik som fikk noen av fotball-Europas mest profilerte, blant dem Eric Cantona og Michel Platini, til å reagere. Sarsak forteller om en karriere som er blitt ødelagt, om omfattende tortur i israelske fengsler og om et Israel som bomber i stykker i palestinske fotballbaner.

Det har utvilsomt mange problematiske sider at en krigsmakt som Israel får tildelt et mesterskap med så stor prestisje.

Favorittene i denne turneringen er selvfølgelig Spania. De har en tropp spekket med stjernenavn fra storklubber. Vi sendte skribent Roger Xuriach (fra vårt spanske samarbeidstidsskrift Panenka) for å intervjue Julen Lopetegui – treneren til U21-landslaget. Med spillere som De Gea, Canales, Isco, Thiago, Munain og Tello – for å nevne noen – råder han over den sterkeste troppen i mesterskapet. Han maner til ydmykhet, og mewner favorittstempelet ikke vil hjelpe laget hans. Og Lopetugui skryter av Norge som han kaller en outsider.

Skribent Jonas Giæver har vurdert 10 av de aller beste spillerne i dette mesterskapet – og når man leser hans entustiastiske beskrivelse av spillerne, kan man ikke annet enn å glede seg til å se spillerne i aksjon.

Let the game’s begin!

Er fotball best på tv eller på twitter, spør Even Smith Wergeland?

Det er publikumsnedgang på norske tribuner og tv-sendt fotball sliter med lave seertall. Skyldes det at kvaliteten er for dårlig, at internasjonal fotball er for bra, har TV-kanalene vannet ut produktet for mye og skapt en hauss som man ikke klarer å leve opp til eller er det twitter sin skyld?

For i dagens multitasking-samfunn er ikke fotball bare noe man ser på, men også noe man tvitrer om.

I dag sier man ikke: «Så du straffe-situasjonen i Arsenal kampen», men «Så du tweeten til Tjærnås om Arsenal-kampen eller?»

Noen kaller ham verdens beste fotballskribent. Vi er ikke uenige og er stolte av at Simon Kuper er fast bidragsyter i Josimar. I denne utgaven har Kuper levert to fremragende bidrag:

Han har skrevet om fotballens fiende nummer 1 på 80-tallet, Margaret Thatcher, som en stund vurderte å forby profesjonell fotball. Det var i Thatchers regjeringstid at fotballsupporterne ble stadig dårligere behandlet – og hooliganismen fikk slå rot i mange miljøer. Men som Kuper skriver: «Den skitne hemmeligheten til fotballhooligans er de at de sjelden slåss».

År etter år har Everton gjort det bedre enn klubber som er mye rikere og har flere stjerner. Simon Kuper tok turen til Goodison Park for å finne ut hvorfor.

Hvilke grep er det David Moyes har tatt som gjort at nummer to-klubben i Liverpool i år etter år har overprestert?

Nå har han tatt over Manchester United – en av verdens største klubber. Vil Moyes-metoder – der han får mye ut av lite – også gjøre seg gjeldende på Olt Trafford? I så fall vil Uniteds rivaler gå nye tunge sesonger i møte.

Sist, men ikke minst stiller Arve Helseth det høyst betimlige spørsmålet: Hvor er det blitt av mannfolka i fotballen?

Før var de tøffe karer, gjerne rødhårete, ikke så sjelden både med hentesveis og et gapende hull der fortennene en gang hadde befunnet seg.

Er det den mertroseksuelle mannens skyld at vi stadig ser spillere simulere skader og hyler ut sin liksom-smerte for den minste ting? Er det en indikasjon på at den tradisjonelle mannen har mistet enda en arena? Eller er det et tegn på at fotballen er blitt mer kynsik og sjansen til å påføre en motspiller et ufortjent gult eller rødt kort for god til at man kan la den ligge?