Premier League i 20 år:
Nedrykkskandidater kunne kjempe om ligagull. Ingen hadde hørt om Fergie-time. De utenlandske spillerne hadde navn som Halle, Segers og Vonk. 20 år etter fødselen er Premier League knapt til å kjenne igjen.
I 1992/93-sesongen ble en ny æra innledet i engelsk fotball. På denne tiden fantes det knapt utenlandske spillere, bare én manager mistet jobben, den største spillerovergangen var på 1.2 millioner pund og hvis noen brukte yttersiden av foten ble det sett på som noe uvirkelig.
Glem hva som sto i brosjyrene, penger var den viktigste faktoren ved fødselen til Premier League. Den offisielle holdningen var at FA ville skape en struktur som skulle hjelpe landslaget, men daværende England-manager Graham Taylor gjennomskuet dette allerede da og sa at «grådighet» var den viktigste årsaken. Også sir Alex Ferguson raste mot opprettelsen av Premier League.
Engelsk fotball har utvilsomt mer penger, men er ikke nødvendisvis noe rikere av den grunn.
Guardian-skribent Rob Smyth debuterer som Josimar-skribent med en grundig analyse av Premier Leagues 20 første leveår.
Tredjepartseierskap:
Nyrike AS Monaco kjøpte Radamel Falcao fra Atlético Madrid for en sum antatt å være rundt 60 millioner euro. Men kjøpte de egentlig Falcao fra Atlético?
Tredjepartseierskap blir stadig mer vanlig i fotballen, men Uefa ønsker å forby det. Særlig i Brasil og Portugal er tredjepartseierskap snarere normen enn unntaket. Forsvarerne av dagens ordning mener blant annet at tredjepartseierskap var grunnen til at Neymar ble værende i Santos helt frem til i sommer, uten tredjepartseiere måtte klubben ha solgt ham for lengst – og gått glipp av store inntekter. Samtidig sier Uefa-president Michel Platini at «det ikke er menneskelig at folk skal være eid av andre folk».
Jonas Giæver har tatt et dypdypp ned i problematikken: Er tredjepartsieskap fotballens venn eller fiende?
Tyrkia:
Den 31. mai eksploderte en folkelig oppstand i Tyrkia. Det var samtidig startskuddet for en historisk enighet mellom bitre fotballrivaler. For i spissen av demonstrantene gikk ultras fra Galatasaray, Fenerbache og Besiktas. Bare noen uker tidligere hadde hooliganismen vært gjenstand for store debatter etter at den 20 år gamle Fenerbache-supporteren Burak Yildirim ble stukket ihjel av en gruppe Galatasaray-tilhengere. Men i opprøret mot statsminister Recep Tayyip Erdogan var det supporterne fra de tre erkerivalene som ledet demonstrantene – og det vakte nesten mer oppsikt enn selve opprøret. Snart var avisene fulle av «Istanbul United» – der supporterne fra Istanbuls tre største klubber viste en historisk solidaritet.
Ekim Caglar er statsviter og skribent – og deltok i opprøret. Les hans innside-rapport fra de voldsomme demonstrasjonene i Istanbul.
4-2-3-1:
Før spilte «alle» 4-4-2. Så var varianter av 4-5-1/4-3-3 i vinden. Men i dagens toppfotball er 4-2-3-1 den foretrukne formasjonen. Borussia Dortmund, Chelsea, Arsenal og Real Madrid spiller 4-2-3-1. Begge Manchester-lagene spiller varianter av samme formasjon, seks av lagene i fjorårets EM spilte 4-2-3-1, mens tre andre lag var innom samme system.
Den første treneren som helt bevisst benyttet 4-2-3-1 var Juanma Lillo mens han trente Cultural Leonesa i Segunda División i 1991/92-sesongen.
«Min intensjon var å presse høyt og forsøke å vinne ballen så høyt oppe som mulig på motsnaderens banehalvdel. Men vi trenger fleksible spillere. For vi presser for å spille, vi spiller ikke for å presse», sa Lillo.
Taktikkguru Jonathan Wilson skriver om hvorfor 4-2-3-1 har fått en så enorm gjennomslagskraft i dagens fotball.
Klubbdemokrati for fall:
Real Madrid har ikke bare hatt utfordringer på banen og i garderoben. President Florentino Pérez har i praksis fjernet klubbdemokratiet – og gjort seg selv til eneveldig hersker.
Det var ingen spenning knyttet til presidentvalget i en av verdens største fotballklubber den 14. juni. For Perez har under sine mandatperioder gjort en rekke endringer som endrer forutsetningene for demokratiet i klubben. For i det hele tatt å bli godkjent som kandidat må man vise frem en bankgaranti på 15 prosent av klubbens omsetning det siste året – eller godt over en halv milliard kroner. Konsekvensen er at kun millardærer kan stille til valg.
Oscar Svensson har skrevet en tankevekkende kommentar om ståa i verdens kanskje mektigste fotballklubb.
Antonio Conte:
Etter å ha tatt Juventus tilbake til toppen, står Antonio Conte foran sin største utfordring: Å beholde posisjonen og fortsette oppturen.
«Å vinne er ikke viktig. Det er det eneste som betyr noe.» Sitatet tilhører Juventus-legenden Giampiero Boniperti og har gjennom årene vokst til å bli et varemerke for Torinos gamle dame. En slags leveregel for klubbens spillere, og nærmest essensen i supporternes pokaldyrkende identitet. Klubben fiender, derimot, har tatt det til inntekt for en tilbøyelighet til å krysse moralske grenser, en aksept for å gjøre hva som helst, så lenge man vinner.
Men etter mange magre år, snudde det da Conte ble ansatt i 2011. Med mottoet «Å tape er å dø» har fått Juventus tilbake på vinnersporet. Andrea Pirlo er en av dem som snakker varmt om sjefen:
«Av alle trenere jeg har hatt, er Conte den som har overrasket meg mest. Det eneste jeg angrer på er at jeg valgte garderobeplassen nærmest døren. Det er Torinos farligste sted ved pause.»
Bosniske blodfans på bortetur:
Bosnia-Hercegovina ble åstedet for de verste krigshandlingene i Europa etter 2. verdenskrig – og befolkningen rømte landet. Nå samles de fra alle kanter av Europa for å støtte et landslag som er på god vei mot Brasil. Josimars Sasa Ibrulj ble med supporterne på bortetur til Riga.
Adnan fra Oslo var en av mange tusener som gjorde om Latvias hovedstad til en bosnisk fest:
– Jeg er fra Mostar, men nesten en tredel rømte byen under krigen. Å støtte landslaget er den eneste måten jeg kan møte alle vennene mine på ett sted.
Hvem vinner PL?
Aldri har det vært mer usikkerhet foran en seriestart i Premier League. Alt ligger til rette for en jevn, åpen og høydramatisk sesong.
«Det har aldri vært en sommer som denne, ikke i England i hvert fall. Fra det øyeblikket sir Alex Ferguson annonserte sin avgang, var det klart at denne sommeren ville bli annerledes. De siste 20 av de 27 årene Ferguson var manager, var det én ting som var helt sikkert; at Manchester United ville være seriøse tittelutfordrere, selv når stallen deres ikke var like sterk som konkurrentenes. De to klubbene mange anser som Uniteds sterkeste rivaler, Chelsea og Manchester City, har også skiftet manager. Det er store muligheter for at dette kan bli sesongen der Arsenal og Tottenham, muligens også Liverpool, kan være genuine utfordrere til ligagullet.»
Jonathan Wilson har finstudert de seks store klubbene før tidenes mest spennede sesongstart.