Ulovligheter og underskudd. En klubb i NFFs «rød sone». Redningen for den skakkjørte økonomien til Skeids elitesatsing er sammenslåing med breddeklubben. Må barn og unge blø for A-lagets overforbruk?
Redaksjonen
Publisert: 23.12.2018 09:00
Jubelbrus og bakrus
Ulovligheter og underskudd. En klubb i NFFs «rød sone». Redningen for den skakkjørte økonomien til Skeids elitesatsing er sammenslåing med breddeklubben. Må barn og unge blø for A-lagets overforbruk?
Tekst: Lars Johnsen Foto: Anders Vindegg/skeid.no
Vel fem timer på overtid 22. oktober kunne Skeid feire opprykk til OBOS-ligaen. Motstander Bryne hadde blitt sittende værfast på Sørvestlandet på grunn av tåke på Gardermoen. Da tåken og flyet lettet, og cupvinnerne fra 1987 var på plass på Nordre Åsen, gjorde hjemmelaget jobben og vant 2-0. Trener Tom Nordlie og spillerne kunne endelig sprette sjampisflaskene.
I 2007 rykket Skeid ned fra 1. divisjon. I 2012 rykket de videre ned til 3. divisjon. Etter ti år i skyggenes dal, var den tradisjonsrike klubben med åtte cuptitler og ett seriemesterskap på merittlisten endelig tilbake på nest øverste nivå.
Opprykksjubel til tross, under overflaten preges klubben av ulovligheter, underskudd og uenigheter.
Skeid har lenge vært adskilt i to juridiske enheter, i breddeklubben «Skeid» og i elitedelen «Skeid Fotball». Utover A-lagets jakt på opprykk, har høstens store samtaleemne på Nordre Åsen vært en potensiell sammenslåing av Skeid og Skeid Fotball.
Personer med fartstid i Skeid forteller at «borgerkrigslignende» tilstander har hersket i Skeid i lang tid – ikke bare mellom de to enhetene, men også innad i hver klubb, mellom underutvalgene som har ledet de forskjellige avdelingene.
Når Josimar tar kontakt med Skeid Fotballs styreleder Erling-Geir Iversen, henviser han oss til Knut Meiner, styremedlem i Skeid (breddeklubben). Han vokste opp i Skeid og har drevet med alle idretter klubben har hatt på programmet og har innehatt en rekke verv i voksen alder. Meiner mener ikke Skeid-miljøet preges av motsetninger.
– Ikke motsetninger, men folk er med i klubben med ulik motivasjon. Noen er med i noen år på grunn av barna sine, mens andre er som meg og har vært i klubben i mellom 20 og 50 år. Det er ikke noe spesielt for Skeid. Det finner du i absolutt alle idrettslag, sier Meiner.
Det er på det rene at dagens styrer i Skeid og Skeid Fotball er samstemt, i motsetning til i tidligere år. Ifølge Skeid-engasjerte personer som er kritiske til Skeid Fotballs drift som Josimar har vært i kontakt med, består styrene i dag av mennesker fra samme krets som «pusher agendaen» om at det er svært viktig å ha et godt A-lag.
«Konk!» 4. september ble det avholdt et informasjonsmøte om mulig sammenslåing av de to enhetene.
«I årevis har kranglingen mellom Skeid og Skeid Fotball pågått. Kranglingen mellom partene, de pinlige utbruddene og den generelle trangen til å motarbeide den andre har pågått altfor lenge. Nå må det snart ta slutt!. Vet dere hva? Vi i Skeidoksene er MØKK LEI!», skrev supporterklubben Skeidoksene i innlegget «Why can’t we be friends?» på sin Facebook-side.
I diskusjonstråden under innlegget malte supporterklubbens tidligere leder Morten A. Fagerli opp bildet: «Det er bare erkjenne at skriften står på veggen. Hvis vi ikke finner noen løsninger utenom sammenslåing og sammenslåing blir en realitet – ja, så er vi KONK, etter som jeg forstår det.»
Vil ikke en sammenslåing bety at bredden dekker over overforbruk på A-laget? – Dette er ting jeg ikke har 100 prosent innsyn i sin. Dette er supporteren i meg som har vært på Facebook og spissformulert litt. Jeg påstår overhodet ikke med å sitte på noen fasit her. Vårt argument er at dersom vi skal løfte oss, må vi ha hele klubben med. Det er naturlig at breddeklubben skal være med på det løftet. Om vi skal ha klubben opp, må det koste hele klubben noe. Det betyr likevel ikke at vi skal gjøre dyre spillerkjøp framover, sier Fagerli til Josimar, som uttrykker seg som privatperson og ikke på vegne av supporterklubben.
Han anerkjenner at flere stemmer i Skeid var skeptiske til en sammenslåing. – De var redd for, og det var sikkert genuint, at en sammenslåing skulle velte hele klubben. Det er en historikk, ikke bare i Skeid, men i norsk fotball, at det har vært en pengefest. I Skeid har vi fram til nå betalt for gammel moro. Vi har måttet inngå gode avtaler med kreditorer, sier han.
Konflikten i klubben har ikke bare vært av organisatorisk art, mener han. Den går også på hvem som skal ha det emosjonelle eierskapet til klubben. – Foreldregruppene som har uttalt seg kritisk er ikke her fordi de har et spesielt forhold til klubben. De er her på en slags mellomlanding. Når ungene er borte, blir de også borte. De bryr seg om sitt lille hjørne i klubben. Noe som er i og for seg er greit, men det blir litt absurd om disse som skal definere hva klubben skal være, mener Fagerli.
Personer med tilknytning til Skeids breddeavdeling startet Facebook-gruppen «Skeids Breddeklubb skal ha trygg økonomi». Facebook-gruppen er nå slettet. «Vårt mål er å opplyse om de økonomiske konsekvensene for breddesatsingen av en eventuelt sammenslåing. Vi som gruppeadministratorer er ikke i mot A-laget, men vi er sterkt kritiske til om Skeid har økonomi til å slå seg sammen. Vi vil gjerne at Skeid skal ha en bærekraftig økonomi, skrev gruppens stiftere ifølge vartoslo.no.
«Som forelder til en gutt på 10 år, kan jeg ikke se at det er noen som helst fordeler ved å slå sammen økonomien til et skakkjørt Skeid Fotball (A-laget) med en OK økonomi i Skeid Bredde. Da risikerer vi kun konkurs grunnet A-lagets økonomi, og bredde blir med i dragsuget», står det i ett av innleggene gjengitt i vartoslo.no.
Vaffelpengene Josimar har snakket med flere som var til stede på informasjonsmøtet 4. september. De forteller at kritiske spørsmål ble «sablet ned» av mennesker med lang fartstid som Skeid-medlemmer. Ifølge møtedeltakere Josimar har snakket med, ble det heller ikke opplyst fra styrene om hvor dårlig stilt Skeid Fotballs økonomi var, at «Skeid Fotball driver på kreditors regning». Det skulle først bli kjent rett i forkant av den ekstraordinære generalforsamlingen i Skeid og Skeid Fotball.
27. september var det klart for ekstraordinær generalforsamling i Skeid og Skeid Fotball der sammenslåing sto på agendaen.
Klubbens nettsider ble i forkant benyttet til å selge inn ideen om én klubb. «Hovedstyret i Skeid mener vi bør slå sammen klubbene, i betydning av at Skeid Fotball (SF) tas inn under Skeid for å utnytte kreftene samlet», kunne man lese i artikkelen «Vi er Skeid» 20. september.
«Jeg tror helt ærlig det ikke det er slik at fotballforeldre med barn som spiller i Florø, Ull/Kisa, Sandnes Ulf eller Tromsdalen ligger våkne om natta i frykt for at deres respektive A-lag skal stikke av med ‘vaffelpengene’ og slå klubben konkurs», sto på trykk på hjemmesiden dagen etter.
«Skeid må samles», uttalte avtroppende daglig leder, Steinar Sæthre, til Dagsavisen dagen før det ekstraordinære årsmøtet.
«Jeg og styret og resten av klubben har vært halvt uvitende om hvordan økonomien har vært og har stadig fått overraskelser som vi har måttet løse. For hvert år som har gått har det blitt et kulturgap mellom A-laget og resten av klubben. Det har medført så banale ting som at det har vært vanskelig å få ballgutter til kampene», sa han om situasjonen i klubben som Knut Meiner mener ikke preges av motsetninger.
Minus og minus Foreldre med barn i Skeid er ikke automatisk medlem av klubben. For å være stemmeberettiget måtte du ha vært medlem av Skeid i minst én måned før det ekstraordinære årsmøtet som fant sted 27. september. Dokumentene som offentliggjorde det reelle bildet av Skeids økonomi ble lagt ut på skeid.no først dagen før årsmøtet. Årsmøtepapirene ga en pekepinn på hvorfor enkelte foreldre kan ha vært redd for at A-laget skulle «stikke av med vaffelpengene». Når de først fikk se totalbildet var det altfor sent med tanke på å melde seg inn i klubben og få sin stemme hørt på årsmøtet.
Regnskapet til Skeid Fotball for 2017 viste et underskudd på 272 000 kroner og negativ egenkapital på 678 000. I 2016 var tallene 92 000 i underskudd og en negativ egenkapital på 406 000. Prognosene for 2018 viste at Skeid Fotball så langt var 487 000 kroner i minus, med et estimert underskudd på ytterligere 310 000 for resten av året.
Den kortsiktige gjelden hadde økt fra 373 000 kroner i 2016 til 656 000 i 2017.
Punktet «annen gjeld til Skeid Fotball» i årsmøtepapirene fortalte at klubben skyldte 300 000 kroner til selskapet Ringdal Iversen AS, der Skeid Fotballs styreleder Erling-Geir Iversen er daglig leder. Skeid Fotball har også gjeld på 141 000 kroner til en tidligere ansatt.
«Innen avholdelse av ekstraordinært årsmøte skal det innhentes aksept fra långiverne om at disse aksepterer at minimum 369 000 av den totale lånerammen gjøres om til en rettet fordring mot at långiverne gis første prioritet ved salg av spillere. Rettigheten om første prioritet opprettholdes inntil fordringene er tilbakebetalt. Resterende andel, maksimalt kr 72.000, utbetales ved aksept av forslaget og likviditeten tillater det. Både salgsinntekter, utdanningskompensasjon og solidaritetsmidler (økonomiske verdier) som Skeid mottar omfattes av denne avtale», står det under «plan for nedbetaling».
Når Skeid selger spillere framover, er det gjeldspostene til personer med tilknytning til klubben som skal gjøres opp først.
Hvem eier Sulleyman Bojang? Skeid Fotball har også en spesiell avtale med selskapet Derivat Invest AS. Selskapet eies av tidligere Skeid-spiller Even Berntsen.
I tillegg til den negative egenkapitalen, hadde Derivat Invest AS en fordring på 960 000 kroner i Skeid Fotball etter en avtale fra 2015. I tillegg hadde Skeid Fotball tatt opp ytterligere 50 000 kroner i lån i selskapet. For å blir kvitt gjelden inngikk klubben ved styreleder Erling-Geir Iversen en avtale med Derivat Invest AS 9. august i år.
«Som vilkår for sletting av all gjeld/hele fordringen mottar Derivat Invest 50 prosent av netto overgangssum knyttet til salget av Sulleyman Bojan (sic) + 50 prosent av netto videresalgsrettigheter som Skeid mottar fra Sarpsborg 08. Det er ingen tidsbegrensning på Derivat Invest AS sin rettighet knyttet til videresalg», står det i avtalen.
Sulleyman Bojang hadde 4. juli blitt presentert som Sarpsborg 08-spiller. Den 21 år gamle høyrebacken hadde skrevet under en treårskontrakt og skulle bli i Skeid ut 2018 og ikle seg 08-drakten fra og med 2019. 13. august, fire dager etter at avtalen Skeid Fotballs styreleder Erling-Geir Iversen gjorde med Derivat Invest AS var signert, meldte Sarpsborg 08 og Skeid på sine respektive nettsider at overgangen hadde trådt i kraft og avtalen gjaldt 3,5 år. Bojang var nå klar for å spille Europaliga-kamper for Østfold-klubben denne høsten.
Ifølge skeid.no hadde Berntsen via sitt selskap Derivat Invest AS i 2010, da klubben var i dyp økonomisk krise, gitt Skeid Fotball et lån på to millioner kroner. Lånet hadde, ifølge Erling-Geir Iversens uttalelser på hjemmesiden, vært avgjørende for at klubben den gangen unngikk konkurs. På grunn av sviktende økonomi i etterfølgende år hadde ikke Skeid Fotball greid å overholde låneforpliktelsene. I 2015 ble det derfor inngått en ny avtale mellom Skeid Fotball og Derivat Invest AS.
«Det er en enorm lettelse at vi sammen med Even Berntsen nå har funnet en løsning som innebærer at Skeid Fotball blir gjeldfri, samtidig som Even får rettigheter knyttet til fremtidige spillersalg i en tidsavgrenset periode» uttalte Iversen 11. mai 2015 på skeid.no i artikkelen «Skeid endelig gjeldfri».
I Skeid Fotballs årsrapport for 2017 står det at «gjelden til Derivat invest ble ettergitt i henhold til avtale i 2015» og årsrapporten forteller videre at Skeid Fotball AS fra da av hadde en «betinget forpliktelse» til Derivat Invest AS på 960 000 kroner med varighet til 28. mai 2020.
– «Betinget forpliktelse» betyr at den har en utløpsdato. Innenfor den datoen, dersom det skjedde spillersalg, skulle jeg ha en del av de inntektene for å dekke fordringen. Fordringen var betinget av at det skjedde spillersalg og fordringen påvirket ikke balansen i regnskapet, forklarer USA-bosatte Even Berntsen på telefon fra London.
Tredjepartseierskap I praksis betydde dette at hvis Skeid eller Skeid Fotball ikke mottok inntekter fra spillersalg i løpet av avtaleperioden ville heller ikke Derivat Invest AS motta noe.
– I ettertid har NFF påpekt at dette ikke er i henhold til regelverket og det er selvfølgelig bare å beklage. Det må vi ta selvkritikk på, sier Knut Meiner.
Motytelsen for at Skeid Fotballs gjeld til Derivat Invest AS ble «ettergitt» – omgjort til en betinget forpliktelse – var å gi Derivat Invest AS rett til 50 prosent av «alle inntekter og kompensasjoner fra salg og/eller overganger fra Skeid Fotball og Skeid til andre fotballklubber».
– Alle spillere var omfattet av denne avtalen. Avtalen ble tegnet i april 2015 med opprinnelig løpetid til april 2020. Eventuelt utestående etter avtalens utløp skulle etter avtalen slettes. Nå viser det seg imidlertid i etterkant at denne avtalen ikke var gyldig og det er selvfølgelig beklagelig, men det retter vi opp i nå, forteller Knut Meiner.
Skeid Fotball inngikk altså en avtale som ga bort halvparten av framtidige inntekter og kompensasjoner fra overganger for å kutte ned gjelden i Skeid Fotball. Men Skeid Fotball skrev ikke bare en slik avtale på vegne av Skeid Fotball, men også på vegne av den helt separate juridiske enheten Skeid.
Dette kunne Skeid Fotball gjøre, ifølge Knut Meiner, fordi Skeid Fotball først hadde inngått en underliggende avtale med Skeid som ga Skeid Fotball mulighet til å «forplikte Skeid» inn i avtalen med Derivat Invest AS.
Breddeklubben ble altså forpliktet inn i en avtale som Meiner omtaler som «ikke gyldig».
Gjeldfri, slik styreleder Erling-Geir Iversen proklamerte i mai 2015, var Skeid Fotball uansett ikke. Avtalen om nedbetaling gjennom å gi Derivat Invest AS en andel av overgangssummen og videresalgsrettigheter knyttet til den konkrete overgangen til Sulayman Bojang i august 2018, relaterer seg ifølge avtaledokumentet til samme gjeldspost fra 2015 på 960 000 kroner.
Even Berntsen forteller at han fikk 325 000 kroner da Bojang ble solgt til Sarpsborg 08.
– Gjelden er dermed sanert og Skeid kan nå starte med blanke ark, sier Berntsen.
Ulovlig avtale Josimar har i en rekke artikler satt fokus på tredjeparters eierskap av økonomiske rettigheter knyttet til spillere. FIFA innført et totalforbud mot «third-party ownership» (TPO) i desember 2014. Bestemmelsen trådte i kraft 1. mai 2015. Fra den datoen har ingen klubber lenger kunnet selge ut hele eller deler av det økonomisk eierskapet knyttet til spilleroverganger. UEFA, spillernes fagforeninger og uavhengige fotballjurister Josimar har snakket med, tolker FIFA-regelen som et totalforbud mot enhver form for avtale der klubber avtaler bort en rett til inntekter fra spillersalg. På tross av at dette er gjengs tolkning internasjonalt, har NFF godtatt tredjepartseierskap i norsk fotball så lenge avtalene ikke er knyttet til enkeltspillere . Alle slike avtaler skal uansett sendes NFF for godkjenning. Avtalen mellom Skeid Fotball og Derivat Invest AS fra august i år gjelder en enkeltspiller.
Avtalen om nedbetalingen av gjelden til Derivat Invest AS gir selskapet rett til 50 prosent av netto overgangssum knyttet til Sulayman Bojang. Er det lov i henhold til NFFs og FIFAs regler om tredjepartseierskap i fotballen? – Det vil jeg tro. Det var ikke jeg som forhandlet den avtalen. Det kan jeg sjekke. Derivat Invest AS var i sin tid aksjonær i Skeid Fotball (i selskapet Nye Skeid Fotball AS, Skeids tidligere samarbeidende selskap. Journ. anm.) og Erling-Geir har forhandlet for å få den gjelden ned. Dette var siste del av nedbetalingen. Send mail om du har konkrete spørsmål, sier styremedlem og talsperson Knut Meiner.
Vi sendte epost til Meiner der vi gjentok spørsmålet. – Avtalen med Derivat Invest er ikke sendt til NFF for godkjenning. Den er imidlertid likelydende med andre avtaler vi tidligere har sendt til NFF og nettopp fått godkjent. Siden fordringen nå er slettet er denne avtalen ikke innsendt NFF. Vurdert i etterkant burde dette muligens vært gjort, skriver han i eposten.
Ble avtalen inngått 9. august i år med Derivat Invest AS gjort for å at Skeid Fotballs økonomiske bilde skulle se bedre ut? – Vi hadde en utestående fordring på 862 251 kroner pr. 31. desember 2017 til Derivat Invest AS. (Avtalen oppgir summen på fordringen til å være 960 000 kroner, pluss et ytterligere lån på 50 000 fra Derivat Invest AS til Skeid Fotball. Journ. anm.). Etter avtale med eier av Derivat Invest AS, Even Berntsen, ble vi enige om at denne fordringen kunne slettes etter at halvparten av overgangssummen knyttet til nevnte spiller ble solgt i sommervinduet og utbetalt til Derivat Invest AS. Det betyr at Even Berntsen/Derivat Invest AS frasa seg sin rettmessige fordring som er differansen mellom utbetalingen i sommer og fordringen Derivat Invest AS hadde på oss 31. desember 2017. Dette var selvfølgelig svært sjenerøst gjort av Even Berntsen og vi er svært takknemlig for at dette var mulig. Slettingen av restfordringen bedrer selvfølgelig den reelle økonomiske situasjonen til klubben. Avtalen som regulerer sletting av restfordringen er formalisert og signert av begge parter, svarer Meiner. Han hopper over å nevne at avtalen ikke bare angikk overgangssummen for spillersalget, men også var en avtale om inntekter fra et eventuelt videresalg.
Vi sendte avtaleteksten i anonymisert form til Espen Auberg, leder av juridisk avdeling i NFF.
– Ut fra det du skriver høres det ut som om avtalen, både når det gjelder økonomiske rettigheter til overgangssum og når det gjelder økonomiske rettigheter til videresalgsrettigheter, er i strid med TPO-bestemmelsene og NFFs retningslinjer tredjepartseierskap i økonomiske rettigheter til spillere. Det generelle forbudet mot tredjepartsrettigheter i FIFAs bestemmelser lyder: «No club or player shall enter into an agreement with a third party whereby a third party is (…) being assigned any rights in relation to a future transfer or transfer compensation.» Så vidt jeg vet er det ingen unntak fra bestemmelsen som er relevant for tilfellet du beskriver, skriver Auberg i en epost.
Vi sendte deretter hele avtalen til Espen Auberg. Han forteller at den ble mottatt NFF 1. november i forbindelse med lisensrapporteringen. Forbundet er nå i dialog med Skeid Fotball om avtalens innhold.
– Klubben er informert om at avtalen kan være i strid med TPO-bestemmelsene, skiver Auberg.
Brudd på TPO-bestemmelsene er et FIFA-anliggende. – Dersom NFF mener Skeid har brutt FIFAs bestemmelser, er det naturlig at saken oversendes FIFA for videre vurdering. Hvilke sanksjoner som vil kunne være aktuelle i den sammenheng tør jeg ikke å spå.
I motsetning til det Knut Meiner hevder, er altså avtalen sendt NFF – og det etter at Josimar tok opp saken med ham.
Meiner hevder at avtalen ikke ble sendt NFF fordi den var «likelydende med andre avtaler vi tidligere har sendt til NFF og nettopp fått godkjent».
Disse «likelydende avtalene» eksisterer ikke, ifølge NFF. – Vi har ikke, siden TPO-forbudet ble innført i 2015, godkjent avtaler der Skeid Fotball er part, som omhandler økonomisk eierskap i enkeltspillere.
Sulayman Bojang forteller til Josimar at han ikke var kjent med avtalen mellom Skeid Fotball og Derivat Invest AS som gir selskapet rett på 50 prosent av overgangssummen og 50 prosent av inntektene fra et eventuelt videresalg som gjelder ham. – Jeg hørte noe prat om en investor, men aner ingenting om en slik avtale, sier 21-åringen fra Oslo til Josimar.
Spillernes fagforening NISO er krystallklar på at avtalen mellom Skeid Fotball og Derivat Invest AS er ulovlig. – Dette er et brudd på artikkel 18ter i FIFAs overgangsreglement – TPO-regelen. Avtalen er følgelig ulovlig. Avtalen kan da settes til side som følge av dette og klubben må fortelle kreditor at det ikke er adgang til å inngå slike avtaler. Det betyr at gjelden må gjøres opp på en annen måte. Det er veldig uheldig dersom spilleren ikke kjenner til avtalen og det er i så fall en tvilsom praksis som også var tilfelle med mange tidligere TPO-avtaler internasjonalt, som var del av bakteppet da TPO ble forbudt, sier NISO-leder Joachim Walltin.
Tror NISO slike avtaler er praksis blant norske klubber? – NISO kjenner ikke til at slike avtaler gjelder i andre klubber, men Josimar har avdekket at noen klubber har omgått TPO-forbudet gjennom at investorer kjøper seg inn i hele spillerstaller, ikke enkeltspillere, noe NFF så langt har akseptert. Som vi har tidligere uttalt til Josimar, mener vi at dette også er brudd på TPO-forbudet og det er videreformidlet til den internasjonale spillerforeningen FIFPro, som vil ta det opp med FIFA og få avklart hvilken praksis som skal gjelde internasjonalt.
Even Berntsen opplyser at han nylig har fått kjennskap til at avtalen ikke er lovlig, men anser det som en sak mellom NFF og Skeid Fotball. Han har ingen formening om at Skeid Fotball burde ha vært klar over at slike avtaler ikke er lovlige. – Avtalen syntes å være helt lovlig etter min mening. Er den ikke gyldig, gjør vi bare om på avtalen, sier Derivat Invest AS-eieren.
«Småpenger» Årsmøtedeltakerne skulle også ta stilling til ettergivelse av lån gitt av hovedstyret i Skeid til Skeid Fotball på 642 600 kroner.
«Hovedstyret måtte høsten 2017 overføre midler til Skeid Fotball, for at SF skulle kunne håndtere sine økonomiske forpliktelser mot slutten av året. Midlene ble opprinnelig gitt som et lån, med en plan om tilbakebetaling som klubbene ble enige om i etterkant. Lånet er balanseført i regnskapet som ble godkjent på årsmøtet i mars 2018. Å gi et slikt lån mellom idrettslagene under disse betingelsene er imidlertid ikke tillatt etter idrettens regelverk, blant annet pga. utilstrekkelig sikkerhet. For ikke å opprettholde en lovstridig låneavtale foreslår hovedstyret derfor å ettergi lånet.»
Breddeklubben ble nå bedt om å betale for pengebruken i eliteklubben. Ikke bare var lånet brudd på «idrettens regelverk», Skeid-styret hadde bevilget lån til Skeid Fotball som også var i strid med sitt eget regelverk. Et regelverk det samme styret, i følge Josimars kilder, vedtok våren 2017 – litt under et halv år før det ulovlige lånet ble bevilget.
Ulovlig lån mellom klubbene, gjeld til ansatte, lån fra selskaper eid av mennesker med tilknytning til klubben, nedbetaling av gjeld gjennom andeler av spillersalg.
Denne økonomistyringen har, ifølge sammenslåingskritikere Josimar har snakket med, gitt grobunn for frykten for at hele motivasjonen for sammenslåingen er at bredden skal betale for elitesatsingens overforbruk – og at bredden nå blir skadelidende.
Vi ramser opp de ovennevnte elementene og spør Knut Meiner: Sier dette noe om hvordan Skeid Fotball har blitt drevet? – Det er vanskelig å sette en karakteristikk på det. Skeid Fotball har ikke hatt noen gigantunderskudd. Vi har hatt et budsjett i år på mellom 4,5 og 4,8 millioner kroner. Vi snakker egentlig om småpenger. De som er motstandere av slike prosesser vil sikkert si at «dette redder Skeid fra konkurs». I det store og det hele er det så lite penger at dette hadde vi ordnet opp i uansett. Jeg gikk inn i styret Skeid i 2010 eller 2011 og da fant vi mange, mange millioner i minus etter det forrige regimet. Vi måtte inngå akkorder. Sammenlignet med det, er dagens situasjon som en mild bris, sier Meiner.
Skeid Fotball har helt siden Fotballens finansielle oppfølgingssystem (FOS) ble tatt i bruk for nivå 3, fra og med 2016, ligget i rød sone.
Ifølge klubblisensanvarlig i NFF, Rune Nordhaug, må klubber i rød sone gjennomføre en NFF-godkjent handlingsplan over hvordan de gradvis i løpet av en treårsperiode kan komme seg opp i gul eller grønn sone.
Negativ egenkapital får varsellampene forbundskontoret på Ullevaal Stadion til å blinke umiddelbart.
– For klubber som spiller i 1. divisjon med negativ egenkapital ved rapportering av helårsregnskapet for 2018, vil det bli etablert en kort handlingsplan som skal vise hvordan klubben skal gjenetablere positiv egenkapital i løpet av sesongen 2019. Om de ikke får positiv egenkapital i løpet av den sesongen vil lisens bli inndratt eller ikke innvilget, sier Nordhaug.
– Klubber som spiller i 2. divisjon har en lengre tidshorisont for å gjenetablere positiv egenkapital da vi er i innføringsfasen av lisens på dette nivået nå, sier Nordhaug.
Skeid Fotball har akkurat rykket opp til Obos-ligaen og har negativ egenkapital.
Grasrotmidlene Fire av de totalt 13 punktene på agendaen ved det ekstraordinære årsmøtet handlet om bruk av grasrotmidler. Styret foreslo å bruke grasrotmidlene innkommet til Skeid til drift av det nye, sammenslåtte Skeid i 2018 og 2019.
Grasrotmidler er penger innkommet klubben via grasrotandelen til Norsk Tipping. Alle som kjøper spill gjennom Norsk Tipping kan gi sju prosent av sin innsats til den organisasjonen spilleren ønsker.
Skeid har i 2018 estimert med ca. 950 000 kroner i inntekter fra grasrotandelen.
Betyr det at penger folk har øremerket til barne- og ungdomsaktiviteter nå går til spillerlønninger? – Nå spør du veldig tåpelig. De er ikke øremerket noe. Skeid Fotball har frivillig ikke laget en egen grasrotkonto. Alle som har ønsket å gi til Skeids A-lag, har gitt grasrotmidler til Skeid og det har gått til breddeklubben. Dette skulle i utgangspunktet gå til anleggsutvikling. Det har ikke giveren noe med. Uten at jeg aner noe om det, vil jeg tippe at 70 prosent av de midlene kommer fra folk med tilknytning til Skeid Fotball mer enn Skeid (bredde). Med én økonomi kan man disponere grasrotmidlene til både bredde- og toppfotball. I utgangspunktet skal vi også i fremtiden bruke disse pengene til anleggsutvikling, svarer Meiner.
120 stemmeberettigede møtte opp til det ekstraordinære årsmøtet. 16 av dem stemte mot sammenslåingen av de to Skeid-enhetene.
NFF registrert endringen i klubbstrukturen i Torshov-klubben. – Vi har ikke sett tall for den nye enheten og kan ikke si noe om hvordan dette vil slå ut på økonomien før de rapporterer, sier Rune Nordhaug.
«Vi er EN klubb!», lyste skeid.no på kvelden etter at møtet var ferdig. – Konsekvensene er at det blir ett styre i stedet for to. Klubben blir samlet i én juridisk enhet. Kulturen blir nå «vi» og ikke «jeg» – både på tribunen og gjennomgående i klubben. Alt blir mer oversiktlig. Man slipper to regnskap. A-laget blir som et avdelingsregnskap, sier Meiner.
