Kalenderluke 10: Storebror ser deg

I 1983 blir en tysk fotballspiller drept i en tilsynelatende ordinær bilulykke. Ved nærmere ettersyn utfoldes en uvirkelig fortelling om fotballfaglig overløping, politisk stolthet og politiavdelingen Stasi.

Tekst Lars Johnsen

Rett før klokka elleve en marskveld i 1983, kliner en redd og opprømt fotballspiller gasspedalen i bånn. En svart Alfa Romeo svarer på høyrefotens befaling og spinner nedover en mørklagt landevei. Rett før en venstresving blir sjåføren blendet av en lastebil som flasher tusenmeterne sine og mister kontrollen over sitt italienske kjøretøy. Et øyeblikk senere kjører han av veien i en voldsom fart og treffer et tre. Bilen totalskades. Klokka 23.08 mottar redningstjenesten melding om ulykken. Ambulansepersonellet som ankommer, tilkaller raskt brannvesenet. Sjåføren må skjæres ut av bilvraket. Føreren, Lutz Eigendorf, en 26 år gammel midtbanespiller fra Eintracht Braunschweig, er utenfor bevissthet med store hode- og brystskader. Livsviktige hjernefunksjoner er satt ut av spill.

En liten guttebaby begynner å gråte på barnerommet i Eigendorf-familiens leilighet i Braunschweig. Moren Josephine våkner av fem uker gamle Julian og henter ham inn til seg. Så ringer telefonen.

Josephine er stiv i ansiktet når hun legger på. ”Din mann har vært utsatt for en bilulykke og vil sannsynligvis dø”, er beskjeden.
Alkohol

”Det kan ikke stemme. Lutz har aldri vært en som drikker mye”, er konas reaksjon når blodprøven foreligger. Mandag 7. mars 1983 klokka 09.15 dør Lutz Eigendorf. Halvannet døgn etter han varmet benken i Eintracht Braunschweigs Bundesliga-oppgjør mot Bochum. Etter kampen spiser laget middag sammen på kneipen Conni, som de alltid gjør etter hjemmekamper. Ifølge lagkameratene og pubens innehaver drikker han et par øl, før han sier farvel. Klokken 21 møter han flyvelæreren sin i restauranten Cockpit ved byens flyplass. Eigendorf er under pilotutdanning og går gjennom morgendagens plan sammen med læreren Manfred Müller før de tar en tidlig kveld. Fotballproffen skal ha sin aller første flytur som sertifisert pilot, turen skal gå over Nord-Tyskland og ut mot Nordsjøen søndag morgen. To timer etter møtet med flyvelæreren kjører han av veien. Blodprøven viser 2,2 i promille. Han må ha drukket 4,3 liter øl på svært kort tid for å komme i nærheten av et sånt alkoholnivå. Kan han ha vært utsatt for noe kriminelt? Fire år tidligere hoppet han av fra DDR.

Flukt
BFC Dynamo er i Kaiserslautern for å spille vennskapskamp mot topplaget i Bundesliga. Det østtyske storlaget er på todagersvisitt i vest, og ledelsen i klubben har planlagt hver time i detalj. Spillerne har underskrevet en oppførselskodeks. Spesielt skulle de holde avstand til “klassefienden”.

11 600 tilskuere har funnet veien til Betzenberg, stadion til 1. FC Kaiserslautern, kvelden 20. mars 1979 for å se oppgjøret mellom storlagene fra de to tyske statene. Dynamo-spillerne har blikket festet på spilleren foran seg når de entrer gressmatta. Eigendorf er en av lagets beste spillere. Han blir omtalt som DDRs Beckenbauer og har fått tildelt trøye nummer fire. Han har øynene festet på ryggen til den 2.02 meter høye keeperen Bodo Rudwaleit. Før han lar blikket gli over på Kaiserslautern-spillerne som løper ved siden av. Hjemmelaget vinner greit 4-1. Ved den én time lange middagen på kvelden, sitter lagene på hver sitt bord uten å veksle et ord.

På vei hjem til Øst-Berlin stopper laget i den lille byen Giessen, vel ti mil fra Kaiserslautern. Som en gest fra ledelsen får Dynamo-spillerne muligheten til å bruke opp sin vestlige valuta på slengbukser og den siste plata til Village People.

Etter tre kvarter samles laget ved bussen. Men en mann mangler. Lutz Eigendorf. Mens trener Jürgen Bogs, klubblege Kurt Poltrock og kaptein Frank Terletzki diskuterer om Eigendorf kan ha vært utsatt for en ulykke, hatt et illebefinnende eller bare glemt tiden, er han for lengst i en taxi retning Kaiserslautern.

Norbert Thines kikker opp fra sin plass bak pulten sin i Kaiselslauterns klubbhus. I døra står en mann med mørkt hår, iført brun skinnjakke. Thines kjenner ham ikke igjen. Det går et lite øyeblikk.

”Jeg er Lutz Eigendorf”, sier mannen i skinnjakka. ”Jeg har stukket av, og nå blir jeg her.”

Kaiserslautern-ledelsen får Eigendorf inn på et pensjonat under falskt navn. Men han kommer ikke til ro. Han tenker på kona og den lille datteren som sitter intetanende i en leilighet i Øst-Berlin.

Stalinisten
Lutz Eigendorf kommer til verden i Brandeburg an der Havel, rett utenfor Berlin, i 1956, fem år før Berlinmuren står ferdig – eller “den antifascistiske beskyttelsesmuren” som er DDR-regimets offisielle tittel. Han viser tidlig talent og avbryter elektromontørlæren for å satse på fotballen. Han tas opp i juniorstallen til Dynamo Berlin, og debuterer i 1974 i Oberliga, og på juniorlandslaget. 30. august 1978 spiller han sin første A-landskamp, og noterer seg for begge DDRs mål i 2-2-kampen mot Bulgaria i Erfurt. En uke senere står navnet hans igjen i målprotokollen når DDR slår Tsjekkoslovakia 2-1 i Leipzig.

Etter mønster fra andre kommuniststater, representerte alle idrettsklubbene i DDR en forening av arbeidere eller ansatte. Forløperen til Dynamo Berlin var Sportgemeinde Deutsche Volkspolizei Berlin i 1949. Laget tok over plassen i 2. divisjon fra SC Volkspolizei Potsdam i 1953 og skiftet senere navn til SG Dynamo Berlin. I 1954 blir spillerne på det suksessfulle laget Dynamo Dresden beordret til hovedstaden for å skape et slagkraftig lag der. I 1966 skiftet laget navn til Berliner Fussball-Club Dynamo. Dynamo Dresden forbli det beste laget, og sammen med 1. FC Magdeburg, dominerer de DDR-fotballen gjennom 1970-tallet. Så tar Erich Mielke kontrollen. Mielke er sjef for Ministeriet for statssikkerhet – Stasi. DDRs offisielle sikkerhetstjeneste. Bare partiformann Erich Honecker står over Mielke i DDR-systemet. En beinhard stalinist, men på fotballbanen vil han bare det beste. For Dynamo. Om så han selv må sørge for at resultatene går riktig vei. Mellom 1979 og 1988 vinner Dynamo alle Oberliga-titlene. Elsket av noen få berlinere, ellers forhatt i hele landet. Selv i hovedstaden flokker publikum heller til kampene til Dynamos byrival, Union Berlin.
Dynamo er Mielkes hjertebarn, og han opptrer som en lojal far for spillerne. Som Dynamo-spiller slipper du unna de lange køene for å få leilighet eller bil. Som en brikke i Mielkes apparat mangler du ingenting. Det gjør heller ikke Lutz Eigendorf. Annet enn friheten. Nå skal Mielke ha hevn.

Romeo
En halvtime før midnatt 21. mars ringer det på døra til Eigendorf-familien i Zechliner Strasse 3 i Berlin. ”Endelig, du skulle ha vært her i ti-tida”, tenker Gabriele Eigendorf.

Hun åpner døra med et smil om munnen og gleder seg til å høre om mannens tur til vesten.

I stedet står to Stasi-agenter i døråpningen.

”Din mann ble igjen i vest. Du må bli med oss til stasjonen”, forteller de, og trekker henne ut av leiligheten. Klokken 03.30 natt til torsdag 22. mars starter forhøret som varer til klokken sju kvelden etterpå. ”Kjente du til fluktplanene?, ”Har du tenkt deg over til vesten?”, messer agentene mens Gabriele tenker på datteren Sandy, som hun ikke vet hvor er. Den lille jenta returneres først tre dager etterpå. Stasi-arkivet er i dag åpent for publikum, men hvor jenta befant seg i de tre dagene er ikke nevnt i Eigendorf-mappa.

Eigendorfs foreldre får samme behandling som kona. Og begge boligene settes under konstant overvåkning. Stasi-agentene endevender leiligheten og besøker Gabriele to-tre timer hver dag.

Eigendorfs avhopp blir også storpolitikk. Landene i Warszawapakten inkluderer en artikkel om ”republikkflyktninger” ved sitt møte etter forsvinningen. Folk som rømmer et av østblokklandene skal anses som kriminelle. Arrestordre på Eigendorf sendes ut fra høyeste hold.
Mielke er dypt krenket og bruker all makt på å ødelegge Eigendorfs liv. Hvert skritt følges og noteres. Stasi har egne mannlige agenter for å forføre kvinnelige objekter som omtales som ”Romeo”. Fem stykker settes inn for å komme innpå fru Eigendorf. Agent Peter Hommann, en tidligere bekjent, finner tonen med Gabriele og de utvikler et kjærlighetsforhold. DDRs overvåkningstjeneste greier dermed å krype helt opp i senga til et offer. Få måneder etter forsvinningen i Giessen søker Gabriele om skilsmisse fra Lutz. Søknaden innvilges umiddelbart og hun gifter seg Hommann. Han mangler ingenting og tar Gabriele med på lange og dyre feirer betalt av Stasi. Hun deler alt med ham. I Stasi-mappa kan hun i dag lese sine aller innerste tanker, drømmer, håp og lengsler. Hommann sluttet aldri å være agent.

Fjærvekt
Ut fra politisk overbevisning og økonomiske motiver rekrutteres i 1976 en vesttysk mann under dekknavnet ”Buchholz” i byen Duisburg i Ruhr-området. Heinz Kühn, som han egentlig heter, får oppdraget med å fotfølge Eigendorf i fienderepublikken i vest og skriver under på en forpliktelseserklæring på at han skal observere ”forræderen”. Mielke i Berlin kjenner til hver bevegelse avhopperen gjør. De mange timene på tennisbanen, hans bevegelser i Kaiserslauterns natteliv og framgangene på FCK-treningene. I løpet av de neste åtte årene opererer den overvektige Stasi-agenten med 25 forskjellige identiteter. Vestlige etteretningsorganisasjoner er på sporet av ham, men lykkes aldri å fange ham.

I et intervju med TV-kanalen ARD i 1979 sier Eigendorf at han håper å få familien over til vest så fort som mulig og engasjerer flyktninghjelperen Rainer Friese. Planene er klare. To team sendes inn inn Øst-Berlin. Det første består av en enkeltperson som skal kontakte fru Eigendorf. Det andre er et ektepar som skal frakte henne over til Vest-Berlin gjemt i en diplomatbil. Men de vesttyske flyktninghjelperne ser at Gabriele hele tiden har to personer som følger henne. Faren for å bli tatt er for stor og planene avbrytes. Kühn har fulgt Eigendorf så tett i Kaiserslautern at møtet og planene med Friese for lengst var sendt Mielke.

Karl-Heinz Felgner, proffbokser og DDR-mester i fjærvekt mislykkes først med å forføre Gabriele i Berlin, men får fulltreff når han overføres til vest. Under dekke av å være utvist fra hjemlandet som ”uønsket person”, innledere han et vennskapsforhold til Eigendorf. De kjenner hverandre fra Berlins natteliv og blir ekte kamerater. Felgners arbeid med Eigendorf anses som en av Stasis største suksesshistorier.

Suksess og nedtur
Det første året i vest har Eigendorf FIFA-karantene og kan dermed ikke spille. Men han får trene med A-laget og får også jobben med å lede Kaiserslauterns juniorlag. Ungdommene går fra seier til seier. Eigendorf hylles som en dyktig pedagog som kommer godt overens med de yngre spillerne. Han største opplevelse til da hadde vært landskampen mot Nederland i Rotterdam i november 1978. På et stappfullt De Kuip er han og DDR-lagkameratene sjanseløse mot sølvvinnerne fra Argentina-VM, og Eigendorf byttes ut etter å ha levert en middelmådig prestasjon. Men møtet med verdensstjernene og publikummet som løfter fram spillerne sine skaper et sug mot å spille på absolutt høyeste nivå hos den talentfulle østtyskeren. I ARD-intervjuet i 1979 sier han ”å bli her på Betzenberg var en ren sportslig og karrieremessig avgjørelse. Som fotballspiller ønsker du å spille for en stor og populær klubb. For meg er 1. FC Kaiserslautern den klubben”, og takker Kaiselslautern for sjansen han har fått. 11. april 1980 debuterer han i Bundesliga, når FCK med Sveriges Ronnie Hellström i mål og Vest-Tysklands Hans-Peter Briegel i midtforsvaret slår Bochum 4-1. Eigendorf byttes inn i det 66. minutt. Han spiller fast resten av sesongen og scorer sitt første mål to runder etter debuten, i 2-0-seieren mot Köln. Kaiserslautern vinner fem av sju kamper med avhopperen på banen. Han omtales i pressen som ”et stort talent med godt blikk for spillet og gode ideer”. Kaiserslauterns supportere lager en egen Eigendorf-fanklubb.

Sesongen 1980/81 starter godt for Eigendorf. Han scorer i andre serierunde mot Stuttgart. Men utover høsten starter han på benken, eller byttes ut i andre omgang. Etter vinterpausen gjør han bare sporadiske innhopp. Året etter starter han som fast på laget, men blir gradvis mindre og mindre brukt. Da Uli Maslo vil forsterke sitt unge Eintracht Braunschweig-lag sommeren 1982, flytter Eigendorf til Nord-Tyskland. Nyhetene om overgangen på 400 000 D-mark, hans toårskontrakt med 180 000 D-mark i årslønn og hans nye Alfa Romeo når Stasi-lederen i Øst-Berlin før den vest-tyske pressen. Han blir skadet og kan dermed ikke spille den rollen trener Maslo har tenkt. Men Eigendorf, med sin nye kone Josephine nyter livet i den rolige byen i delstaten Niedersachsen. Paret venter barn og Eigendorf tar fatt på pilotutdanningen. Den lille familien aner ingenting om nettet som snører seg rundt dem.

Avskrekking
Siden 1980 har Stasi-agent Bernhard Kröger arbeidet i Hamburg for å følge ”hatefulle, onde og skruppelløse fiender av DDR”. En kategori Eigendorf nå er i. Kröger får oppgaven med å følge Eigendorfs flyopplæring. Da Eigendorf intervjues på den tyske TV-kanalen ARD i 1983 foran Berlinmuren hvor han forteller at ”Bundesliga-nivået er vesentlig høyere enn Oberliga”, renner det over for Mielke. En beskjed sendes nedover i systemet. Oberst Heinz Ransch gir den siste ordren: ”For oss er Eigendorf en hatefull DDR-motstander, som for evig må holde munn. Hetsekampanjer i vesttyske massemedier må ikke gjenta seg. Dessuten skal BFC Dynamo spille kamp i Stuttgart. Som avskrekking for DDR-spillere på fotballoppdrag i utlandet, gjelder bare en ting: “Tod dem Verräter” – død over forræderen.” Med Felgner, Kröger og Kühns tålmodige og nøyaktige kartlegging av Eigendorfs liv gjelder det bare å finne riktig øyeblikk.

Sjokolade og kondomer
Mappene fra Stasi-kampanjen mot Eigendorf-familiene i Vest-Tyskland og i Øst-Berlin fyller et helt bibliotek. Femti agenter er i jobb med Eigendorf-saken og hvert skritt i fire år er dokumentert. Bare ikke de aller siste bevegelsene. Men ett dokument er funnet fra den tiden. Der står det tre nøkkelord: ”Gift”, ”gass” og ”blending”.

Etter møtet med flyvelærer Müller overraskes Eigendorf av en mann med pistol utenfor restauranten Cockpit. Han tvinger fotballspilleren inn i hans egen Alfa Romeo. Med et ladd skytevåpen rettet mot seg har han ikke noe valg. Han drikker en blanding av alkohol og gift. Stirrende mot pistolmunningen venter han på virkningen. Etter en time åpner mannen med pistolen bildøra forsiktig og går ut. Rett før han smeller den igjen gir han Eigendorf beskjed om å forsvinne. Eigendorf setter bilen i gir og trykker på gasspedalen. Noen minutter senere blendes han av en lastebil.
Den overordnede Stasi-offiseren Heinz Hess mottar 1000 D-mark på Eigendorfs dødsdag for ”godt utført arbeid”. Kühn får 500 mark.

17. mars 1983 begraves Lutz Eigendorf i Kaiserslautern. Foreldrene Jörg og Ingeborg får utreisetillatelse. De vender aldri tilbake til DDR. Eigendorfs fødeby Brandenburg an der Havel blir senere vennskapsby med Kaiserslautern.

I august 2009 står en mann i 60-åra i kassakø på et apotek i Düsseldorf. Han betaler for en sjokolade og en pakke kondomer. I følge kassaarbeideren trekker mannen så fram en kniv og truer til seg 400 euro. I rettsaken i februar i år dømmes han til seks og et halvt års fengsel. Men det er ikke ranet eller den lange dommen som fanger interessen til pressen i Tyskland, snarere det han sier i vitneboksen 9. februar. Under oppramsingen av hva han har hatt som levebrød nevner han proffbokser, dørvakt, kelner og finansrådgiver. Og, Stasi-agent. Tiltalte er Karl-Heinz Felgner. Han meddeler retten om at han hadde oppdraget med å likvidere Lutz Eigendorf. Men slapp unna å utføre ordren ”da Eigendorf krasjet bilen sin”.

Lutz Eigendorf er ikke den eneste fotballspillerene som hoppet av fra DDR. Norbert Nachtweih, Jörg Berger og Jürgen Pahl gjorde også det. Men ingen av dem spilte for BFC Dynamo; Stasi-sjefen Erich Mielkes hjertebarn og leketøy.

Kilder: “Tod dem Verräter” av Heribert Schwan, ddr-diktatur.de, Der Tagesspiegel. dfb.de, ARD