Det startet med tanker om en nøktern oppgradering av Nadderud stadion, et anlegg eid av Bærum kommune. Men kostnaden for Stabæks nye stadion ble over 1.1 milliarder skattebetaler-kroner i en kommune som kutter i lovpålagte oppgaver.
Tekst og foto: Lars Johnsen
Til venstre for ståfeltet på langsiden der Stabæks syngende supportere maner laget sitt til å gi alt i hver kamp, reiser «Nye» Nadderud seg, et stadion med 8000 plasser, godkjent for europacupspill, med tak og lukkede hjørner som skal stå ferdig første halvdel av 2026-sesongen. Etter år med debatter, utredninger og endringer av planer besluttet et splittet kommunestyre 20. mars 2024 å bygge nytt stadion til Stabæk.
Bærum har vært Høyre-styrt like lenge som det har eksistert politiske partier i Norge. Fra 1882 til 2025 har ordførerembetet ligget hos Høyre, med unntak av sju år, og kontinuerlig siden 1952. 25 av 51 plasser kommunestyret besittes av Høyre-politikere. Kostnaden for Stabæks nye storstue alene er foreløpig kommet opp i én milliard kroner. Et nytt friidrettsanlegg, bygget som en forutsetning for å gjøre Nadderud til et rent fotballstadion, har så langt kostet 155 millioner kroner.
Regningen tar skattebetalerne i Bærum.
Gaven til Stabæk fra det Høyre-ledede kommunestyret står i sterk kontrast til ordene ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) brukte over et tiår tilbake da hun gikk til kamp mot NFFs strenge arenakrav, ettersom regningen for å oppfylle kravene gjerne falt på kommuner som har helt andre oppgaver å løse enn å sørge for fasiliteter for toppfotball.
«Når vi betaler for oppgraderinger på Nadderud er det penger vi aldri ser igjen. Jeg har tidligere sagt at vi bare skal betale for hva Stabæk ‘need to have’ og ikke hva som er ‘nice to have’, sa hun til lokalavisen Budstikka og andre medier i 2012.
«Det er ingen kommunal oppgave å skaffe toppfotballen inntekter», sa hun til Aftenposten i samme tidsrom.
I en kommune med lovpålagte oppgaver i kø, kutt i skole- og helsetilbud og anleggsmangel for breddeidretten, blar kommunen likevel opp, med ordførerens eget parti som hovedaktør, for et «nice to have»-anlegg.
Nøkternt og funksjonelt
Tanken om nytt stadion på Nadderud begynte å leve ganske kort tid etter Stabæks siste kamp på Telenor Arena høsten 2011. Tilbake på Nadderud i 2012 ble det nedrykk etter at laget sanket 17 poeng på 30 kamper. De rykket rett opp igjen og var klar for Eliteserien fra 2014-sesongen. Allerede i opprykkssesongen 2013 hadde Bærum kommune vedtatt en «mulighetsstudie» for nytt fotballstadion på Nadderud der Stabæk spilte på dispensasjon fra toppfotballens arenakrav. I 2016 fattet kommunen et vedtak om oppjustering av det gamle stadionet.
Bærum kommunes dokumentarkiv for perioden 2016-2018 viser hektisk aktivitet i utredninger fra kommunens byråkrater, diskusjoner i partiene, politiske utvalg, formannskap og kommunestyre om nytt stadion på Nadderud.
En hver utvikling skulle skje i «tett samarbeid med Stabæk Fotball og Bærum Idrettsråd (BIR)», heter det i dokumentene. Idrettsrådet er et fellesråd for alle idrettslagene i kommunen og en høringsinstans i saker om idrettsanlegg og tilskudd. Idrettsråd er lovpålagt for alle kommuner med over tre idrettslag hjemmehørende i kommunen.
Flere alternativer ble utredet, blant annet å beholde løpebanen og bare oppgradere tribunene, samt flere løsninger der friidretten fikk et nytt anlegg et annet sted i kommunen og Nadderud ble bygget om til et rent fotballstadion.
Det billigste alternativet – å beholde løpebanen og oppgradere tribunene – ble estimert til å koste 60-100 millioner kroner. Alternativ 2 med å bygge nytt friidrettsanlegg et annet sted og gjøre om Nadderud til et rent fotballstadion med åpne hjørner ville koste mellom 140 og 210 millioner kroner totalt, der en ny friidrettsarena skulle utgjøre 40-60 millioner. Det tredje alternativet innebar økning i tribunekapasiteten til 6000, fra dagens 4900, med mulighet for videre utvidelse og lukking av hjørner. Kostnadsoverslaget var 230-290 millioner kroner.
Bærum Idrettsråd anbefalte at det «arbeides videre med alternativ 2 med nytt friidrettsanlegg på Rud og oppgradering av Nadderud stadion innenfor nøkterne rammer».
I vedtaket fattet 7. desember 2016 bestemte kommunestyret at det skulle bygges et nytt friidrettsanlegg og nytt Nadderud stadion kun for fotball der «ambisjonsnivået for ny fotballstadion skal være et nøkternt og funksjonelt anlegg med 6-8000 tilskuerplasser». Estimert kostnad var på dette tidspunktet oppjustert fra 230-290 millioner kroner til 310 millioner kroner.
«Nøkternt» er et begrep som skulle gå tapt på veien.
Galopperende kostnader
Rådmannen utviklet «konseptvalgutredninger» og planprosesser. Høringsrunder ble gjennomført. Så tok stadionsaken en 90-graders vending.
«Det er Stabæk Fotball selv som har kommet med et nytt forslag på beliggenheten for det nye stadionet. De ønsker at den skal ligge langs Gamle Ringeriksvei, der parkeringsplassen og kunstgressbanen ligger i dag. Derfor må planene ut på en ny høringsrunde», forklarte daværende varaordfører Ole Kristian Udnes til Budstikka i mars 2019.
I forslaget skulle stadion bygges ved siden av dagens stadion, der det lå en annen kunstgressbane, og snudd 90 grader fra Nadderud stadion slik vi kjenner det. På den måten ville et nytt stadion huse flere næringslokaler. Som et ekstra pluss ville Stabæk kunne gjennomføre seriekamper på den eksisterende Nadderud-matta i byggeperioden, og slippe å spille i Oslo eller Drammen.
Det ville forsinke byggingen av nytt stadion med to år, uttalte varaordføreren i 2019. Ikke bare forsinke, også fordyre. Nye utredninger og plantegninger trengtes. Stabæk-forslaget ville ifølge varaordfører Udnes øke kostnadene med ytterligere «50-60 millioner».
På dette tidspunktet begynte det å nærme seg byggestart for det nye friidrettsanlegget på Rud. Våren 2019 hadde kostnadene for friidrettsanlegget doblet seg til over 100 millioner kroner. Ved første spadetak i 2020 hadde kostnadene økt til 140 millioner kroner.
Da anlegget sto ferdig i 2022 hadde regningen kommet opp 155 millioner kroner.
Friidrettsanlegget alene endte med å koste mer enn det nøkterne forslaget til oppgradering av Nadderud til ren fotballstadion.
Stabæks 90-graders-forslag for nytt Nadderud ville bety omlegging av vann- og avløpsrør. Området er flomutsatt og eksisterende flomsikringstiltak måtte erstattes. Rådmannen foreslo å grave opp skateparken ved siden av Oslo International School, vis-a-vis Nadderuds hovedtribune, og legge ny flomvei gjennom en gjenoppbygget skatepark.
«Det er mulig å kombinere flomveien med en støpt ‘skatebowl’ som dermed får en flerfunksjon. ‘Skatebowl’ vil ha en forsinkende effekt ved mindre flomsituasjoner, men vil også fungere som flomvei ved større flomsituasjoner, som ved 200-årsflom. Dette ville koste 30-60 millioner kroner», skrev rådmannen.
I kommunens 2021-budsjett var kostnaden for et nytt Nadderud stadion nå 515 millioner kroner.
Knut Sørlie, daglig leder ved Oslo International School, mente kommunen løp Stabæk Fotballs ærend.
«Eliteseriefotball har tydeligvis stor innflytelse. Det kan virke som kommunen kun har ivaretatt Stabæk Fotballs ønsker og ikke tatt i betraktning forholdene for barn og unge samt å sikre bevaring av grøntområder», uttalte han i Budstikka
Et flertall bestående av Høyre og Fremskrittspartiet vedtok å gå videre med disse planene, selv om kostnadsrammen i 2022-budsjettet hadde økt til 686 millioner kroner.
Styreleder i Bærum idrettsråd, Øivind Gladsø, var kritisk til kostnadsutviklingen. Det som hadde startet med en mulighetsstudie for oppgradering av stadion, hadde utviklet seg til noe helt annet.
«700 millioner kroner for et nytt fotballstadion er dyrt. Det bør stilles spørsmål om dette er riktig bruk av fellesskapets penger. Og det er en fare for at investerings- og driftskostnader for nytt stadion vil kunne gå på bekostning av investerings- og driftsmidler til breddeidretten i fremtiden», skrev han, og utdypet i et intervju at det var idrettsrådets plikt å si fra når kostnadene ble for høye og at idrettsrådets jobb er å få mest mulig idrett for pengene.
«700 millioner kroner til ett anlegg vil over tid kunne påvirke mulighetene for å få andre anlegg.»
Stabæk-leiren «ristet på hodet» av utspillet, ifølge Budstikka.
«Det skuffer meg enormt at en idrettsleder kan komme med slike påstander», uttalte daværende daglig leder Jon Tunold. I kommunebudsjettet for 2024 hadde kostnadsrammen økt til 796,9 millioner kroner – en økning på 280 millioner kroner på to år.
«797 millioner kroner er allerede en svimlende sum. Det er mer enn en demenslandsby. Skrekkscenarioet må være at beløpet har økt enda mer og kanskje nærmer seg milliarden», skrev Budstikkas politiske kommentator Dag Otter Johansen 19. januar 2024.
Johansens skrekkscenario skulle bli sann. I februar 2024 var summen 997 millioner kroner.
Olsen på banen
I mars 2024 falt avgjørelsen. Av kommunestyrets 51 representanter kommer 25 fra Høyre. Det var innad i Høyre slaget kom til å stå.
To dager før Høyres gruppemøte, hadde tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen og Tom Staav, informasjonsdirektør i Finans Norge, et innlegg i Budstikka med tittelen «Har vi råd til å la være?». De to Stabæk-supporterne skrev:
«Noen vil ha det til at Nye Nadderud idrettspark kun er en fotballbane til Stabæk til en prislapp av 1 milliard kroner. Det er feil. Selve banen koster, etter at man har tatt hensyn til kostnadsøkninger siden prosjektet ble igangsatt, 565 millioner kroner etter fratrekk av spillemidler og mva», og resten av kostnadene skulle gå til å utvikle hele Nadderud idrettspark, blant annet «ny skatepark.»
«Uten en bane som tilfredsstiller internasjonale krav, er det ikke mulig å opprettholde en bærekraftig forretningsmodell og satse på toppfotball i Bærum kommune for både menn og kvinner.»
Om det er en kommunal oppgave å sikre Stabæk Fotballs «forretningsmodell» tok de ikke stilling til i innlegget.
I en kommentar publisert dagen før det avgjørende Høyre-gruppemøtet tok lokalavisens politiske redaktør Dag Otter Johansen forsiktig til motmæle mot regnestykket Olsen og Staavi hadde presentert i sitt innlegg.
«Selve stadionet koster 565 millioner alene, men drar med seg en rekke andre kostnader, blant annet til flom- og overvannshåndtering. Disse kostnadene er og blir en del av det totale regnestykket, selv om mange Stabæk-engasjerte gjerne vil fortelle en annen historie. Politisk er det dødfødt å late som deler av regningen ikke finnes, når denne kommer som en direkte konsekvens av tidligere vedtak, for eksempel å legge stadionet langs Gamle Ringeriksvei», skrev han og påpekte at de galopperende kostandene hadde ført til bekymringer innad i Høyre, men at to av Høyres mest markante skikkelser i ordfører Lisbeth Hammer Krog og gruppeleder Morten Skauge «har gått langt i å signalisere at de ønsker nytt stadion».
Tid for champagne
I årsrapporter og notater fra Bærum Idrettsråd er det tydelig at kommunen sliter med underdekning på anleggsfronten. Det er et betydelig behov for oppgradering og fornying av eksisterende anlegg, samt bygging av nye breddeanlegg i takt med befolkningsveksten.
«BIR har konsekvent gjennom hele prosessen foreslått rimeligere løsninger med mindre usikkerhet. Når det nå foreligger bare ett alternativ for løsning med en meget høy pris, har BIR spilt inn til både FRIK (hovedutvalget for frivillighet, idrett og kultur. Journ.anm.) og behandlingen i de ulike partiene en oversikt over antatte behov for investeringer for breddeidretten/andre idretter/ andre idrettslag», står det i idrettsrådets årsrapport for 2023.
– Vi gikk i mot da saken var oppe. Vi ville ha en billigere versjon. Vårt forslag var at stadion skulle ligge der den lå og være en mer nøktern utgave enn det det endte opp med å bli. Det var primært kostnaden som vi mente ville gå ut over breddeidretten, og det ser vi er et faktum nå. Dette stadionet er for eliteidretten, ikke breddeidretten, sier daglig leder i Bærum Idrettsråd, Kathrine Sole Semb til Josimar.
Torill Hodt Heggen var den eneste av Høyres 25 representanter som stemte mot byggingen av et stadion til én milliard kroner.
– Det handlet om at kostnadene til syvende og sist ble for store og at de akselererte veldig fort rundt årsskiftet, sier hun.
Hun forteller at hun støttet stadionprosjektet lenge.
– Men da det fikk den sprekken fra budsjettmøtet til vedtaket, prisen steg med over 200 millioner, da bikket det over smerteterskelen hos meg.
– Sett i lys av den økonomisk situasjonen Bærum kommune er i, kunne ikke jeg være med på det. Jeg var også usikker på om det kom til å bli to streker under den summen.
I likhet med andre politikere Josimar har snakket med, er hun usikker på om den vedtatte summen blir den endelige. Hun forteller at flere i Høyres kommunestyregruppe «var bekymret» over kostnadene, men ønsker ikke å si noe videre om diskusjonen innad i partiet.
Med 24 av 25 Høyre-stemmer manglet det to kommunestyre-stemmer for å få flertall. Tre av fire Frp-representanter, begge SV-representantene og de enslige representantene fra KrF og Industri- og næringspartiet stemte sammen med 24 fra Høyre og gaven ble vedtatt med 31 mot 20 stemmer.
I Budstikka kunne Espen Moe, daværende styreleder i Stabæk Fotball, sprette champagnen.
«Dette betyr enormt mye for oss, jeg har vært styreleder i Stabæk i 11 år og dette har vært øverst på agendaene hele veien», sa Moe.
«Prisen på stadion og overskridelsene er over grensen for hva jeg mener er forsvarlig. Jeg er redd for at pengene som brukes her går på bekostning av både skole og eldreomsorg», sa Høyres motstemme Torill Hodt Heggen i samme artikkel.
På spørsmål om Stabæk har fått alt de har pekt på, svarer MDGs Nikki Schei kontant.
– Ja!
Drømmen om Europa
Det er solskinn, 19 grader og grå skyer i horisonten når vi møter Øystein Olsen på en kafé på Bekkestua. Den tidligere Norges Bank-sjefen er pensjonist og har nylig utgitt bok om det norske oljeeventyret, «Lykkelandet». På forrige årsmøte ble han valgt inn i styret i Stabæk Fotball.
Økonomen Olsen står inne for innlegget han skrev sammen med Tom Staavi.
– Jeg brukte uttrykket «samfunnsøkonomisk lønnsom». Jeg håper de som leser det forstår at det ikke var på bakgrunn av en grundig samfunnsøkonomisk analyse. Jeg har ikke satt meg ned og laget et detaljert regnskap over det. Men det er vanskelig, for det er et langsiktig prosjekt der kostnadene kommer nå – og de er høye, jeg innrømmer det – men nytten kommer langt frem, inn i evigheten, egentlig.
Han mener Stabæk Fotball er mye mer enn elitefotballen og ramser opp satsing på bredde, kvinnelaget, akademi og gatelaget.
– Men alt henger sammen med alt, og vi har tro på at det er lettere å få til et engasjement og sosiale aktiviteter hvis vi hevder oss bra og spiller på et flott stadion.
Han mener at byggingen av et slikt stadion må ses i lys av hvilke ambisjoner klubben har – hevde seg i Eliteserien og en drøm om å kvalifisere seg til europacupspill.
– Å bygge noe mindre ville være en stor feil. Å sammenligne kommunale driftsutgifter mot en langsiktig investering, er å sammenligne epler og pærer, sier Olsen.
Det er ikke bare i Bærum at kommunen har brukt store beløp på elitefotball. I flere byer har toppklubber måttet be sine respektive kommuner om hjelp ettersom driften av eget stadion ikke gikk rundt.
I Fredrikstad kjøpte kommunen stadion fra FFK og slettet klubbens gjeld i 2012. I Kristiansand gikk selskapet som eide Sør Arena konkurs, og hjemmebanen til Start ble kjøpt av kommunen i 2013. I Stavanger hadde Viking i 2003 fått tomt til 20 millioner kroner og 50 millioner i kontantinnskudd for å bygge Viking Stadion, men det gikk ikke rundt. I 2017, etter lang diskusjon om kommunen skulle kjøpe stadion, endte det med at kommunen støttet klubben økonomisk i form av å kjøpe treningstimer på stadion som da måtte bytte ut gress med kunstgress.
Det kommersielle potensialet for fotballstadioner i Norge er begrenset. Det er Olsen enig i, og sier eksemplene fra andre kommuner viser at det er vanskelig å privatfinansiere slike stadioner fordi klubbenes inntektsside er for liten.
Men da blir spørsmålet igjen om det er en offentlig oppgave å bruke store summer av skattebetalernes penger for å sikre gode vilkår for kommersiell idrett. Stabæk Fotball drifter etter dualmodellen, i samarbeid med Stabæk Fotball AS, og ifølge avtalen mellom AS og klubb som ligger ute på klubbens hjemmeside har Stabæk Fotball AS rett på alt som genereres av inntekter – kampdagsinntekter, medierettigheter, spillersalg, utdanningskompensasjon og solidaritetsmidler.
– De har ikke hatt noen avkastning på de pengene, sier han og beskriver aksjonærene i AS-et som ildsjeler som har gått inn med egne penger i perioder klubben har hatt dårlig økonomi og reddet klubbens likviditet.
Kampen for Erik
Noen dager etter kaffepraten med Øystein Olsen, banker vi på døren til en bolig med beliggenhet en middels lang sykkeltur unna Nadderud.
– Velkommen inn, sier Beate Louise Lien, som tar imot oss med skaut på hodet. Hun fikk brystkreft i 2015. Våren 2025 fikk hun kreft i det andre brystet. Hun har siden gått på cellegift som kurativ behandling.
Etter å ha fiklet av oss skoene, er det første vi får øye på en trappeheis. I andre etasje står det flere hjelpemidler for bevegelseshemmede, som løfteheis og ståstativ. Dette er et hjem tilrettelagt for et multihandikappet barn.
I 2011 tok livet til familien en brå vending da sønn nummer to, Erik, kom til verden. Lien oppdaget raskt at babyen ikke utviklet seg som andre. Hun besøkte helsestasjonene i Bærum, betalte for private undersøkelser ved en klinikk i Oslo, og fikk til slutt utredet den lille gutten på Ullevål sykehus. Etter vel to og et halvt år ble det konkludert at han hadde en svært sjelden genmutasjonsfeil, kalt «grin2b». Den er bare funnet hos 90 personer i verden. Erik er 14 år, men mentalt og kognitivt på nivå med et spedbarn, forteller hun. Erik er 100 prosent pleietrengende. Han har ikke språk, kan ikke stå eller gå og får tilført mat direkte til magen.
– Han er en skikkelig god gutt. Han reagerer når jeg sier «Erik», men det er det.
Da Lien fikk kreft for første gang i 2015 og familien samtidig hadde ansvaret en multihandikappet fireåring, fikk de verdifull krisehjelp av Akutthjelpen til barnefamilier, et kommunalt avlastningstilbud for familier som havner i en akutt vanskelig omsorgssituasjon. Tilbudet har hjulpet hundrevis av familier i Bærum. Akutthjelpen har et årlig budsjett rundt to millioner kroner, men er jevnlig truet med nedleggelse. I 2022 samlet Lien inn 600 underskrifter mot nedleggelse, og har reddet tilbudet foreløpig. I flere leserinnlegg i lokalavisen har hun påpekt og dokumentert hvordan kommunens kutt går ut over de aller svakeste.
Erik bor 50 prosent av tiden på Glitterudveien barneboliger på Kolsås, et tilbud for åtte av de mest pleietrengende barna i Bærum. Avlastningen dette tilbudet gir for familien Lien-Gulbrandsen og andre i tilsvarende situasjon er uvurderlig. Men bygget er ikke i nærheten av å oppfylle krav eller behov.
– Det er ikke tilrettelagt for adkomst for ambulansepersonell som må gå ned en utvendig trapp med båre. Bygget har ikke universell utforming. Det er ikke høyt nok under taket for takheis og har ikke oppholdsrom for besøkende. Det er ikke plass nok til en massasjebenk. Det har vært vannlekkasjer.
Hun har samlet alt av dokumenter fra byråkratiske og politiske behandlinger, lastet ned og transkribert videoer fra møter i kommunens politiske organer, og viser Josimar dokumentene der kommunepolitikerne av alle politiske fargenyanser uttrykker en nærmest rørende enighet om at standarden på dagens bygg for lengst er passé, og at et nytt bygg skulle tilpasses dagens utfordringer så barna kunne få verdig oppfølging.
Planleggingen av et nytt bygg startet i 2017, og alt var klart helt ned til farge på veggen, forteller hun. Men sommeren 2024, noen måneder etter vedtaket om bygging av nytt Nadderud stadion, ble barneboligprosjektet skrinlagt.
«Glitterudveien slik det er planlagt til nå er stanset, og det vil bli søkt etter en ny løsning for barneboligen, primært innenfor eksisterende bygningsmasse.» Erik og de andre barna skulle altså fortsatt bo i et hus politikerne kort tid i forveien unisont hadde beskrevet som uverdig
Hun har bedt kommunen redegjøre for detaljene i kostnadene ettersom reguleringsplanen og prosjektkostnadene inneholder flere elementer enn bare avlastningsboligen. I mangel på svar har hun klaget til Statsforvalteren. Beate Louise Lien har ikke hørt fra kommunen på over et år, det er som om saken er forsvunnet.
– Erik må kunne få bo i et hus som er universelt utformet. Vi trenger et kommunalt nettverk og godt utformede boliger for ham og sånne som ham. Jeg blir skremt av at han blir som en sekkepost som havner bakerst i køen, igjen.
Mens Erik og de andre pleietrengende barna er henvist til dagens bygg, bygger kommunen et «slott», som hun kalte det i et leserinnlegg, med henvisning til nye Nadderud.
– Jeg blir skuffet over at vi i rike Bærum, i rike Norge, ikke kan se viktigheten av å gi de svakeste en verdig avlastningsbolig. At det er fotball som får prioritet, det er skuffende, sier hun og minner om det gamle ordtaket om at et godt samfunn måles etter måten det behandler sine svakeste.
Kutt, kutt og atter kutt
Beate Louise Lien er ikke alene om å kjempe mot nedleggelse av institusjoner og tilbud for de svakeste og sykeste. Hospice Stabekk, en institusjon for alvorlig syke, mange av dem kreftpasienter som skal få en verdig avslutning på livet, ble foreslått nedlagt som en del av kommunens kutt. Institusjonen ble reddet etter trykk fra pårørende, brukere og ansatte. Nabobyggget Stabekk Helsehus med 69 plasser, derimot, ble ikke spart. Det er bare ett av mange helse- og omsorgstilbud som ryker. 365 sykehjemsplasser skal legges ned de neste fire årene. Bare i år kuttes 240 sykehjemsplasser.
I år skulle kommunen ha bygget nye brannstasjoner til en kostnad på 700 millioner kroner, det ble utsatt med tre år. Julebord for ansatte i barnehager kuttes. For å spare 27 millioner kroner årlig legger Bærum kommune ned rehabiliteringstilbudet de har i Altea i Spania. Gater med sviktende belysning får ikke nye pærer av økonomiske årsaker. Biblioteker har fått reduserte åpningstider og lavere bemanning
Foreldre i Bærum med barn i skolepliktig alder har de siste årene blitt informert på så å si på hvert foreldremøte hvor dårlig stilt det er med ressursene i skolen.
«Vår kommunedirektør har i flere år advart oss om strammere tider», uttalte ordfører Lisbeth Hammer Krog i desember 2019.
«Flere tilbud innen skole og eldreomsorg kan bli fjernet i Bærum. For å få neste års budsjett i havn sliper kommunedirektøren kniven og kutter. De neste fire årene foreslås omstillinger og kutt i Bærums-budsjettet på 120–150 millioner kroner i året og det må spares 400–500 millioner kroner», skrev Budstikka i 2020.
I 2022 sluttet flere rektorer i bærumsskolen på grunn av stor arbeidsbelastning. Lokalavisen skrev om lærerflukt på enkelte skoler. Lærere og skoleadministratorer fortalte om store kutt i blant annet spesialistundervisningen.
Kommunen engasjerte et eksternt konsulentbyrå for å se på skolesituasjonen, og konkluderte med at Bærum, av de største kommunene i landet, brukte minst penger per elev, men drev «veldig effektivt» – uten at det siste scoret poeng hos verken skoleansatte eller foreldre som fylte formannskapssalen under et møte i kommunens utvalg for oppvekst og utdanning i mars 2024, samme måned som nytt stadion ble vedtatt.
«Vi driver Norges billigste skoler og lurer på om det er noe å være stolte av», kommenterte Kathrine Selvikvåg, leder av Skolelederforbundet i Bærum og rektor på Jar skole til Budstikka.
Befolkningen skal vokse, og dermed også behovet for skole- og helsetjenester og infrastruktur. Spesielt vil kommunen, i likhet med landet for øvrig, få en eldre befolkning, med belastning på pleie- og helsetjenester, skrev rådmannen i 2017 og estimerte en befolkningsvekst på 40 000 innen 2040 – fra ca 130 000 i dag til 170 000 innbyggere.
Andelen «Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt» har de siste årene ligget på mellom seks og sju prosent i Bærum i SSBs statistikker. Lavinntekt er 60 prosent eller lavere av den nasjonale mediainntekten. Av landets ti mest befolkningsrike kommuner er Bærum best stilt, men kommunens ansatte har i lokalavisen påpekt at de økonomiske forskjellene i økonomi og levekår innad i kommunen blir større. Og dersom man bruker medianinntekten innad i kommunen som grunnlag, lever nesten tolv prosent av barna i Bærum i lavinntektsfamilier. Kommunen opplever økt pågang i søknader om fritidsstipend, det vil si støtte til kostnader fra treningsavgifter i idrettslag og andre fritidsaktiviteter. Ifølge Bærum Idrettsråds årsrapporter har antall søknader til fritidsstipend skutt i været – fra 619 søknader i 2019 til 2046 søknader i 2023.
Midtveis i 2024, noen måneder etter vedtaket om milliardstadionet på Nadderud, gikk det ut epost fra kommunen til idrettslagene om at budsjettet for det året var brukt opp.
Medlemsdemokrati og kapital
Sju år før Stabæk Fotballs styreleder Espen Moe kunne sprette champagnen etter vedtaket om nytt stadion, sto han på talerstolen på Fotballtinget og snakket varmt om investorstyrt fotball. «Det fungerer i Danmark, det fungerer i Premier League», sa han.
Samtidig som Stabæk ivret for at norsk fotball skulle kommersialiseres ytterligere og fjerne seg fra folkelig eierskap, jobbet de inn mot kommunen for å få et nytt stadion betalt av skattebetalerne. På spørsmål om Stabæk har ridd to hester i form av å ønske ytterligere kommersialisering av fotballen i lang tid, samtidig som anleggsregningen skal tas av det offentlige, skriver daglig leder i Stabæk Fotball i dag, Stian Sunde, i en epost at han ikke er kjent med hva den tidligere styrelederen sa på Fotballtinget i 2018.
– Stabæk Fotball er fornøyd med fotballens dualmodell hvor både medlemsdemokrati og kapital forenes. Det har ikke vært et aktivt arbeide i vår klubb for å ytterligere kommersialisering av fotballen. Vi er en klubb med både topp, bredde, akademi og gatelag og jobber for at alle våre medlemmer skal ha best mulig vilkår.
Har Stabæk fått alt de har pekt på i stadionsaken?
– Stabæk har forholdt seg til fotballens (NFF og Uefa) krav og argumentert for at det må bygges et anlegg som møter disse kravene. Etter vårt syn ville det være svært uheldig å bygge et stadion som ikke møter slike krav. Videre så har vi vært av den oppfatning at det vil være lønnsomt å bygge næringsarealer, uten at klubben har noen direkte interesse i dette. Kommunen har solgt næringsarealene til entreprenør, og næringsarealene bekostes derfor ikke av kommunen.
I 2024 stemte ordfører Lisbeth Hammer Krog for å bruke en milliard på et toppfotballstadion. Tolv år tidligere hadde hun vært klar i talen. Kommunen ville bare betale for hva som var ‘need to have’ for Stabæk og ikke hva som var ‘nice to have’.
– Det er riktig at jeg for mer enn 10 år siden var opptatt av at kommunen skal være nøktern. Det gjelder fortsatt. Samtidig har behovet for ny stadion vært presserende i lang tid. Dagens anlegg har kun vært i bruk på dispensasjon fra Norges Fotballforbund. Det vi nå bygger skal stå seg i mange tiår fremover og møte både NFF og Uefas krav. Dette er en god, langsiktig løsning for fotballen, skriver hun i en epost.
– Kommunens oppgave er ikke å skaffe inntekter til toppfotballen, men å legge til rette for aktivitet, møteplasser og folkehelse. Det nye stadion er øremerket de lagene som spiller i øverste divisjon (sic) – både på dame- og herresiden. For øyeblikket er det Stabæk (sic). At vi samarbeider med klubbene for å sikre at anlegget møter de kravene som stilles, er en selvfølge, men det er fortsatt et kommunalt anlegg som skal være åpent også for breddeidrett og allmennheten. Stabæk har kommet med sine ønsker og viktige innspill i prosessen, men dette er et kommunalt prosjekt, bygget for hele befolkningen, ikke for en klubb alene.
Høyre fikk drahjelp av SV for vedtaket om å bygge stadion. Gjennom SMS og telefonoppringninger spredt over tre uker har Josimar prøvd å komme i kontakt med SVs gruppeleder Dina Larsdatter Knudsen og bedt om et intervju. Hun svarte til slutt per epost.
På spørsmål om det er en kommunal oppgave å legge til rette for kommersiell idrett, svarer hun følgende:
– Vi mener det er i kommunens interesse å legge til rette for arenaer for toppidrett. For det første sikrer vi at kommunal grunn og kommunale anlegg forblir kommunale, og ikke overlates fullt og helt til private og kommersielle interesser. Det gir mulighet for å sikre tilgang til breddeidretten og det sikrer at anlegget brukes etter hensikten og ikke for å ivareta andre kommersielle interesser i tillegg. Vi bygger bare én stadion for toppfotball. Den tilhører ikke Stabæk og vil dermed også være tilgjengelig for andre klubber som jobber seg opp på elitenivå.
Tung sesong
I skrivende stund ligger Stabæk på 14. plass i Obos-ligaen som vil sende laget ut playoff mot et lag fra divisjonen under. Hva skjer om Stabæk rykker ned? Nivå 3 er ikke definert som toppfotball.
«Leieperioden er betinget av at Leietager oppfyller kravene til elitefotball (de to øverste nivåene i herrefotball og øverste nivå i damefotball). Dersom Leietager ikke oppfyller kravet opphører leieavtalen», står det i avtalen mellom Stabæk og kommunen.
I finansieringen av stadion er det lagt inn mva-kompensasjon på 144 millioner kroner. Dette er penger kommunen legger ut for, men skal få tilbake i form av mva-kompensasjon ettersom leietaker bedriver toppfotball, som faller inn under næringsvirksomhet. Spill på nivå 3 gir ikke rett mva-kompensasjon.
Under kommunestyremøtet i september stilte Nikki Schei spørsmål til kommunedirektøren om kommunen risikerte å tape de pengene.
«Hvis bruken av stadion endres, kan kommunen måtte betale tilbake deler av mva-fradraget. Skattedirektoratet forutsetter utleie av stadion til en momspliktig aktør, var svaret.
Bærums byråkrater har startet en gjennomgang av betingelsene, og kommunedirektøren påpekte at Stabæks kvinnelag holder til i Toppserien. «Hvis Stabæk fortsatt har et kvinnelag på elitenivå, kan det bidra til at kommunen beholder retten til mva-fradraget», sa kommunedirektøren.
En løsning vil uansett være i sikte, skal vi tro Høyres gruppeleder Morten Skauge.
«Det at Stabæk eventuelt skulle rykke ned til 2. divisjon, tror jeg er en situasjon som ingen rett og slett har tenkt på. Det har jo heller ikke vært en aktuell problemstilling tidligere, og hvis leietager ikke oppfyller kravene, vil jeg tro at leieavtalen må reforhandles», uttalte han til Budstikka og la til:
«Selv om Stabæk skulle komme i den situasjonen at de skulle rykke ned, vil de antageligvis få komme til å spille på nye Nadderud stadion.»
