Med de siste Football Leaks-avsløringene bør det være relativt enkelt for nåværende NFF-president Terje Svendsen å gjøre seg opp en mening før neste sommers valg av Fifa-president. Football Leaks-artiklene bekrefter hva Josimar og andre medier har rapportert om Infantinos styre de siste to og et halvt årene; at Fifa-presidenten er en mann som hopper bukk over demokratiske prosesser, helst tar de store avgjørelsene alene bak lukkede dører og gjør hva som helst for å innynde seg hos personer med makt og midler. Hvordan disse personene har kommet seg til makt og midler, er Infantino mindre opptatt av.
Tre måneder etter at Infantino ble valgt, avholdt Fifa kongress i Mexico City der en rekke reformer ble vedtatt. Reformene, sårt trengt for at Fifa skulle kunne ikle seg offerrollen etter FifaGate-skandalen og gjenoppbygge renomméet etter Sepp Blatters sorti, ble utformet av daværende leder av Fifas kontrollkomité, Domenico Scala. På slutten av kongressen, klarte Infantino å få vedtatt en regelendring: Fifa-presidenten kunne heretter fjerne lederne av de uavhengige kontrollkomitéene uten begrunnelse. Infantino trengte ikke å sparke Scala. Han gikk på dagen i protest mot det han mente var å «smadre grunnpilaren i prinsippet om sunn ledelse». Erstatteren, den tidligere portugisiske ministeren Miguel Maduro, ble fjernet uten forvarsel mindre enn ett år senere, sammen med lederne av den etiske komitées to kamre i forbindelse med Fifa-kongressen i Bahrain. Lederne i den etiske komiteen etterforsket på dette tidspunktet Infantino for minst to grove regelbrudd; for å ha benyttet seg av russiske oligarkers privatfly i forbindelse med Fifa-reiser og for å ha sørget for at Ahmad Ahmad fra Madagaskar ble valgt som ny leder av CAF, den afrikanske fotballunionen. Maduro på sin side ble fjernet etter at han nektet å gjøre den russiske visestatsministeren Vitaly Mutko valgbar som kandidat til en plass i Fifa-styret, ettersom Fifa har regler mot at høytstående politikere ikke kan ha slike verv.
«Det som skjedde i Bahrain tilsvarte nærmest et statskupp, man fjernet lederne av de uavhengige kontrollinstansene», sa Maduro etter at Infantino fjernet ham.
Da Infantino ble valgt til Fifa-president, var hans to viktigste kampsaker mer penger til medlemslandene og reformer. Mer penger er blitt utdelt, mens reformene havnet i glemmeboka.
Når Infantino nå sikter seg inn mot gjenvalg, bruker han ord som han vet opptar flertallet av kongressen; penger, mer penger. Det er lovnaden om enda større overføringer til medlemslandene som gjør at Infantino i praksis allerede har sikret seg fire nye år som president.
Men hvor skal pengene komme fra?
Det siste året har Infantino brukt mye tid på å kurtisere Saudi-Arabias kronprins Mohammed Bin Salman (MBS). Kilder forteller Josimar at «Gianni har brukt mer tid i Riyadh enn Zürich det siste året».
Hvilke verdier kan Saudi-Arabias makthaver tilføre Fifa? En makthaver som (trolig) har beordret henrettelsen av en journalist (Jamal Khashoggi), fører en brutal krig mot den lutfattige naboen Jemen, utdeler dødsstraffer til aktivister i hjemlandet, og som truer med å gjøre Qatar – vertskap for det neste verdensmesterskapet i fotball – til en kunstig øy omringet av atomavfall.
Svaret er naturligvis penger.
Football Leaks-avsløringene er bare toppen av isfjellet i en moralsk fordervet bransje. Fotballen står på kanten av stupet. For fotballens fremtid er det helt avgjørende at noen tar opp kampen mot Gianni Infantino. For Terje Svendsen og NFF bør valget være såre enkelt.
En stemme til Infantino vil være tidenes fallitterklæring.
