«Måtte løpe naken rundt blokka»

Det ligger regnskyer over kunstgresset på Jordal. Banen der Jørgen Horn trente som guttunge er blitt en amerikansk fotballbane. Nede på kunstgresset trener Vålerenga Trolls.

Han vokste opp noen hundre meter unna, og ble skviset ut av Vålerengas juniorsystem som 16-åring. Da gikk turen på utlån til Kjelsås og Moss, og så tilbake til A-laget på Vålerenga, før ferden gikk videre til Viking, Fredrikstad, Elfsborg og Sarpsborg 08. Karrierens høydepunkt kom med seriegull med Strømsgodset i 2013. Han spilte stopper i hele karrieren, og han er klar over hva folk husker ham for.

– Gule kort. Det er det tydeligvis veldig mange som forbinder med meg, sier han i episode 336 av podkasten Toppfotball.

Nå selger han forsikringer og bor i Fredrikstad med tre barn. Han har lagt trenerkarrieren på vent fordi ettermiddagene går med til aktiviteter. Da han spilte fotball så dagene veldig annerledes ut.

Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.

– Da jeg var i Fredrikstad, så var det ofte at vi tok med fem-seks av spillerne ned på en restaurant etter trening. Vi spiste lunsj og spilte kort fram til sikkert fire-femtida. Så kunne vi gå videre derfra til middag, og så var det kino eller noe. Men da var vi mange single samtidig. Så det passet egentlig bra, forteller han.

Treningsøkta hans i Vålerenga varte i overkant av to timer, inkludert lunsj.

– Da møtte du bare opp 20 minutter før treningsstart. Trente, lunsj, ha det bra, ses i morgen. Da var det maks to og en halv time du var der oppe, sier Horn.

- Da får du jo ganske mye tid til overs?

– Ja, ja. Du må jo klare å fylle tida med et eller annet, sier Horn.

Taperen fikk straff
– Tida fylte de med kortstokk og Playstation, og med straff for den som tapte.

-Hva var det mest populære spillet?

- Utvilsomt Mario Kart. Jeg har hatt sykt mye gøy med Mario Kart, både på treningsleir og hjemme i en tom, utflyttet leilighet som pappa skulle ut av. Da hang vi åtte-ti kompiser og spilte om straff, sier han.

– Hva slags straff?
– Da var det utenfor leiligheten, stille seg med rumpa i været, dra ned trusa og bli kastet egg på. Den var fin. Eller så måtte man for eksempel løpe naken rundt blokka, sier Horn.

Han ler av det. Så kommer han på flere andre straffehistorier.

På La Manga måtte taperen sette seg ned ved dommerbordet og innlede en samtale på måfå, uten å oppgi noen grunn til at han satte seg ned.

– Det kunne bli kleint, sier Horn.

I Fredrikstad ble han sendt ut på gata for å sjekke opp damer.
– Den var jo ikke noe spesielt morsom, sier han.

Noen straffer måtte gjennomføres i kamp. Feire motsatt vei av resten av laget når det ble scoret. Stå med ryggen til under hilsingen før avspark.

- Ikke noe heder til vinneren? Bare å unngå å tape?

– Unngå å tape. Alt handlet om å ikke tape, sier han.

Loppet Rekdal for penger
At fotballspillere er glade i å spille kort har vi sett mange eksempler på gjennom årene. Nå senest i fotball-VM i USA, kom det frem at blant andre Alexander Sørloth og Kristoffer Ajer var ivrige kortspillere.

Jørgen Horn snakker også mye om kortspill. Han hevder han var god i bondebridge og ikke tapte så mye selv. En av dem som tapte, var en ikke ukjent Vålerenga-trener.

– Jeg har spilt litt nettpoker mot Kjetil Rekdal. Det var tidlig i karrieren, og han fikk svi ganske betydelig enkelte ganger.

- Hvordan tok Rekdal det?

– Han blir jo forbanna, han, som alle andre som taper, og kanskje verre enn mange andre, sier han.

Så legger han til:

-–Så jeg vet ikke om han vraket meg på bakgrunn av det, sier han og ler.

Han savner fotballgarderoben, men også tydelige ledertyper og spillere som tør å være litt tøffe med hverandre.

– Hvis alle er snille gutter og står skolerett hver gang enten treneren eller kapteinen sier noe, så tror jeg ikke det blir et vinnende lag over tid.

Savner varierte spillertyper
I dag mener han fotballen har blitt kjedeligere, og at spillerne er likere hverandre enn før.
– Du må være blodtrent i dag, ha x antall sprintmeter og blir sjekket grundig med GPS-vester, klokker osv. Da presser det seg fram likere spillertyper enn tidligere. Da får du ikke spillere som Raymond Kvisvik som sto på midtstreken og strødde pasninger, sier Horn.

Han mener samtidig at dagens unggutter er bedre skolerte enn han var, med bedre basisferdigheter og mer dedikasjon. Kanskje til og med altfor dedikerte?

– Det er jo det med ulike typer stimuli og hele den biten der. Jeg tror du har godt av å bare distansere deg fra fotballen og gjøre noe helt annet, innimellom. Om du klarer eller ønsker å gjøre det, har jo sammenheng med hvordan du formes som type, sier han.

Det går lenge mellom hvert kortspill nå. Men på julebordet setter de opp to-tre bord, og også da venter det straff til taperen. Men det vil ikke den gamle stopperkjempen kommentere noe ytterligere.

– Jeg digga det med å konkurrere hver dag. Vinne, var det det handlet om, både i trening og kamp. Det rushet du får ved seier på fotballbanen, får jeg litt av i salg også, sier Jørgen Horn.

Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.