Møtt med taushet og spamfilter

Kjersti Løken Stavrum var sentral i NFFs Qatar-utvalg. Men hun reagerte ikke da hun mottok epost fra Abdullah Ibhais, på tross av at varsling av alvorlige hendelser er punkt 1 av tiltakene utvalget fremmet for NFF.

Tekst: Lars Johnsen

Mandag 1. november mottok Kjersti Løken Stavrum en epost fra Abdullah Ibhais der han forklarte om sin desperate situasjon. Løken Stavrum er blant annet leder av Norsk PEN, den norske avdelingen av verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. Eposten ble ikke besvart. Hun varslet heller ikke NFF om den mottatte eposten.

Qatar-utvalgets rapport, som dannet grunnlag for NFF-styrets innstilling i boikottspørsmålet på det ekstraordinære Fotballtinget i juni, inneholder 26 punkter NFF har forpliktet seg til å gjennomføre. Punkt 1 heter «tiltak for varig endring i Qatar og Fifa»:

«[NFF skal] umiddelbart reagere overfor Fifa når man blir kjent med nye alvorlige hendelser i Qatar, for å be dem bruke Fifas påvirkningskraft mot Supreme Committee og myndighetene i Qatar for å oppnå raskest mulig endring», står det i dokumentet.

«NFF har implementert et varslingssystem som sikrer at alvorlige hendelser fanges opp og at informasjon går direkte til etisk komite og styret, slik at NFF kan kommunisere umiddelbart både utad og til Fifa.»

Løken Stavrum svarer «nei» på spørsmål om hun varslet NFF om at Abdullah Ibhais hadde tatt direkte kontakt med henne.
– Jeg satt i Qatar-utvalget og oppfatter egentlig ikke at jeg er del av idrettens varslingsinfrastruktur. Dessuten var saken hans kjent på det tidspunktet han tok kontakt og jeg tenkte aldri egentlig i den retning. Men jeg er jo veldig opptatt av denne saken fordi den både er et bevis og en påminnelse om at fotball-VM aldri skulle ha vært der. Man burde ikke slutte opp om det, heller.

Ole Kristian Sandvik, medlem av Qatar-utvalget og del av mindretallet som var for boikott, stusser på at Løken Stavrum ikke sendte videre eposten fra Ibhais eller varslet NFF.
– Merkelig å ikke gjøre noe med det. Det naturlige ville ha vært å svare ham og videresende eposten til NFF. Kanskje også ta kontakt med Amnesty. Jeg ville ha gjort det.

Kjersti Løken Stavrum sier at hun har deltatt i den offentlige debatten om Abdullah Ibhais-saken.
– Jeg anser som kanskje det viktigste, at det er en offentlig oppmerksomhet om hans sak.

Etter at Josimar intervjuet henne, svarte hun på eposten fra Abdullah Ibhais. Hun fikk svar tilbake, fra broren til Ibhais, mandag 22. november.

Spamfilter
Kjersti Løken Stavrum er ikke den eneste som har mottatt epost fra Abdullah Ibhais. Han har sendt epost til flere fotballorganisasjoner og Fifa-sponsorer om saken sin – også NFF.

19. september sendte han en lang epost til Tom Sundby, ansatt i NFFs markedsavdeling. Da han ikke fikk svar, tok han på nytt kontakt 1. oktober. Også den eposten forble ubesvart.

Tom Sundby forteller til Josimar at han var ukjent med å ha mottatt epost fra Ibhais, og forklarer det med at de må ha havnet i spamfilteret.

Alle epostene fra Abdullah Ibhais er sendt fra hans private gmail-konto. Eposter sendt fra samme adresse kom frem til Kjersti Løken Stavrum, Josimar og andre.

Sundby ba oss videresende epostene fra Ibhais. Det gjorde vi, fra en privat gmail-konto. Eposten kom frem til Sundby.

Hva avgjør om en epost sendt til en-epostkonto ender i spamfilteret?
– I NFF ble vi kjent med saken om Ibhais gjennom media, også at epost var sendt NFF. Jeg sjekket da i to omganger om kolleger i arbeidsgruppen, ledelsen og NFFs postmottak hadde mottatt epost, eller om den var havnet i spamfilteret til noen av oss. Det var det ikke. Uavhengig av mottatt mail fulgte vi opp saken gjennom dialog med Amnesty, og sendte en henvendelse til Fifa. I tillegg har vi rettet en bekymring til den norske ambassaden i Abu Dhabi, skriver Gro Tvedt Anderssen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, i en epost.

– Hva som skal til for at eposter havner i spamfilteret kan være ulike grunner. Selv tenkte jeg rett og slett ikke på at en slik epost var sendt til en kollega som ikke har jobbet med Qatar-saken, ei heller sitter i styret eller i ledelsen. Uavhengig av e-post mener jeg det viktigste er at vi har fulgt opp saken, noe som også er i tråd med tiltakene vedtatt av Forbundstinget.

Gro Tvedt Anderssen forteller at NFF har sendt epost til Fifa og bedt om at saken til Abdullah Ibhais, samt VM-komiteens trusler mot Josimar, står på agendaen i neste møte med Fifa
– Dette vil være en del av rapporteringen arbeidsgruppen gjør til styret og som legges ut på .

Hun har ikke svart på når brevet sendt Fifa blir lagt ut på hjemmesiden.

«Pila peker ikke rett vei»
Kjersti Løken Stavrum var blant 12 av 14 medlemmer i Qatar utvalget som var mot en boikott. Ville hun ha falt ned på et annet standpunkt dersom informasjon vi sitter på i dag – Ibhais-saken isolert, samt nye Amnesty-rapporter – var tilgjengelig da?

– Det blir hypotetisk Men dette er, både pågripelsen [av Abdullah Ibhais] og Amnesty-rapporten, i strid med de forsikringene vi fikk da vi diskuterte dette. Det mener jeg.

Tom Høgli var den som virkelig fikk snøballen til å rulle i Qatar-debatten. Han var for boikott, men endret standpunkt underveis. Ville han fortsatt ha vært for boikott om denne informasjonen var ute mens Qatar-utvalget jobbet med rapporten?

– Det er vanskelig å si. Det som er problematisk for meg er at dette har kommet etter en tid der det virkelig har vært kritisk søkelys på Qatar. Det kan hende at fotballen ikke har den kraften jeg tror den har. Det punktet Kjersti og jeg skrev inn, om at boikott skal vurderes på nytt rett før avspark i VM, det har vært mitt poeng. Jeg gikk mot en umiddelbar boikott, men utelukket ikke det på sikt. Pila peker ikke rett vei. Det var ikke slik at jeg gjennom arbeidet i utvalget fikk noe særlig bedre inntrykk av forholdene i Qatar.

«Være tydelig overfor Fifa
Vi sendte også en rekke spørsmål til leder av Qatar-utvalget, Sven Mollekleiv.

Etter at Qatar-utvalget var ferdig med sin rapport og boikottspørsmålet var oppe på det ekstraordinære Fotballtinget, har Amnesty kommet med flere nedslående rapporter om Qatar. Abdullah Ibhais, som jobbet i medieavdelingen i Supreme Committee, har blir fengslet for å ha snakket migrantarbeidernes sak. Hva tenker du om utviklingen etter 20. juni?
– Det er grunn til å lytte til Amnestys rapporter om de reelle forholdene for migrantarbeiderne i Qatar. Det var ønsket om å skape en varig, positiv endring for dem som var bakgrunnen for de 26 handlingspunktene som var hovedessensen i utvalgets innstilling og Fotballtingets vedtak. Amnestys rapport må gi NFF ytterligere motivasjon til å intensivere gjennomføringen av disse punktene. Flere rapporter vil være viktig for å legge økt press på oppfølging og etterlevelse av reformer, forpliktelser og løfter om varige forbedringer. Selv om Norge ikke selv skal delta i selve mesterskapet i Qatar, har vi fortsatt mulighet til og ansvar for å påvirke. Viljen Norge viser til å fortsette sitt påvirkningsarbeid blir en lakmustest på verdenssamfunnets vilje og evne til å ta ansvar for migrantarbeidernes skjebne også etter at finalen er ferdigspilt i Doha neste år.

NFFs elitedirektør Lise Klaveness forteller til Josimar i et intervju som står på trykk i utgave 6/2021 at NFF «sitter i møter med Fifa. Noen ganger har vi følt at vi har truffet med kritikk, at vi fikk til å legge press, at de ble litt brydd, at de ble litt stramme i maska. Andre ganger opplever vi at de holder oss på en armlengdes avstand. De møter oss, men det har ingen påvirking».

NFF gjør sitt,men møter ofte døve ører fra det internasjonale forbundet.

Hva tenker du om det?
– Jeg er glad for at NFF har vist vilje til å være tydelig overfor Fifa hva som er våre krav og forventninger til fotballens ansvar for å ivareta menneskerettigheter. Fifa er en medlemsorganisasjon og en konsekvens av dette flertallets vilje. NFF kan, etter min mening, ta enda større ansvar for å påvirke og utvikle Fifas politikk og praksis gjennom aktivt å søke allianser og posisjoner som gir oss større muligheter til dette.

Har dialoglinja ført frem?
– Det er ett år til mesterskapet avholdes, og Norge har sammen med det internasjonale samfunnet ett år til å arbeide for at Qatar gjennomfører løftene de har gitt. Dette er kort tid, men det er også nok tid til å sikre reell fremgang. Jeg er veldig glad for at Amnesty og andre arbeidstaker- og menneskerettighetsorganisasjoner er på bakken i Qatar og kan rapportere til verdenssamfunnet hvordan forholdene på bakken er. Dette gir oss mulighet til å kreve endringer, kreve at vedtakene myndighetene i Qatar har fattet ikke bare blir på papiret, men medfører varige, positive endringer for migrantarbeiderne. Vi har plikt og ansvar for å følge opp tingvedtaket ved å mobilisere vårt beste for menneskerettighetene.

Økokrim-sjefen Pål K. Lønseth mener deltagelse under VM i Qatar fremmer økonomisk kriminalitet. Hva tenker du om hans uttalelser?
– Jeg er veldig glad for at norske påtalemyndigheter viser at de ønsker å ta ansvar for å bekjempe korrupsjon i internasjonal fotball. Det er helt grunnleggende at korrupsjon alltid blir straffeforfulgt, og påtalemyndighetenes kunnskap og mandat gir mulighet til å etterforske og tiltale. Dette er viktig for fotballens muligheter til selv å ta affære.

Josimar har kalt Qatar-utvalgets rapport et bestillingsverk. Hvordan reagerer du på det?
– Dette stemmer ikke, og det er et utsagn Josimar får stå til regnskap for.

Punkt 1 av «de 26 punktene» handler om å umiddelbart reagere overfor Fifa når man blir kjent med nye alvorlige hendelser. NFF skal ha implementert et varslingssystem. Abdullah Ibhais har sendt epost til komitémedlem Kjersti Løken Stavrum og fortalt om sin situasjon. Hun forteller oss at hun ikke har reagert – hun har ikke svart Abdullah og heller ikke varslet NFF. Hva tenker du om det?
– Det er viktig at norsk fotball står samlet for å gjennomføre de 26 punktene fotballtinget vedtok. I dette konkrete spørsmålet er Kjersti Løken Stavrum best egnet til å kommentere.