Multitaskeren

Per-Mathias Høgmo har mottatt over 1,3 millioner kroner fra Universitetet i Tromsø som doktorgradsstipendiat. Ifølge vilkårene forpliktet han seg til å bruke 50 prosent av arbeidstiden på forskning, men i fem år jobbet han full tid som fotballtrener ved siden av. Ti år etter opptak, er han fremdeles ikke ferdig med opplæringsdelen.

Tekst: Lars Johnsen
Foto: Sebastian Ludvigsen

Det var i forbindelse med at Universitet i Tromsø (UiT) i 2010 hadde opprettet et kompetansesenter for idrett og helse at universitetet utlyste en stipendiatstilling innen toppidrettsforskning. Ifølge dekan ved UiTs helsevitenskapelige fakultet, Thrina Loennechen, var det én søker til den nye stipendiatstillingen: Per-Mathias Høgmo. Loennechen forteller i en epost at bedømmelsenskomiteen kom frem til at han var kvalifisert for stillingen, uten å utdype hvordan komiteen kom frem til det. Ørjan Olsvik, som skulle fungere som mentor for Høgmo, var leder av bedømmelseskomiteen.

På søknaden oppga Høgmo at han skulle jobbe 50 prosent som stipendiat ved UiT og 50 prosent som trener i Tromsø IL.

I UiTs PhD-forskrift (kapittel II, §6, punkt 5 om opptak, studierett og permisjon) står det:
«Eit krav for å bli teken opp er tilfredsstillande finansiering av studiet, som hovudregel lønn på nivå med lønns- og driftsmidlar, infrastruktur og overhead for ei stipendiatstilling. For deltidsstudentar er det eit vilkår at minst 50 % av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet.»

Men helt frem til april 2016 har Høgmo hatt 100 prosent stillinger ved siden av stipendiatstillingen.

På søknadstidspunktet jobbet Høgmo full tid som trener for Tromsøs eliteserielag. Skattelistene for 2011 viser en skattbar inntekt på 2 790 000 kroner. Han ga seg som TIL-trener etter 2012-sesongen. I mai 2013 tok han over som hovedtrener i Djurgården i Allsvenskan, en stilling han beholdt til NFF sparket Egil «Drillo» Olsen høsten samme år og ansatte Høgmo som ny sjef for herrelandslaget. Ifølge svenske medier hadde Høgmo en lønn på 100 000 svenske kroner i måneden, i tillegg til bonuser.

Også NFF kompenserte Høgmo godt økonomisk, årslønna var i underkant av fire millioner kroner.

Han overtok den krevende jobben som landslagssjef i september 2013, men fortsatte som deltidsstipendiat. Siden 2011 har Høgmo fått utbetalt 1 363 338 kroner fra universitetet. Siste utbetaling var tidlig i 2017.

I 2011 forpliktet altså Høgmo seg til å jobbe 50 prosent med doktorgradsstudiene. Har han brutt vilkårene for stipendiatet ettersom han jobbet 100 prosent ved siden av?

Dette, og en rekke andre spørsmål, sendte vi til Per-Mathias Høgmo. Han svarte ikke på noen av dem.
– I forhold til min utdanning ved UiT og min ansettelse i NFF er dette utfyllende svart av de ansvarlige ved de to institusjonene. Det er også utdypet godt på trenerforeningens medlemsportal. Ut over det som er sagt der, føler jeg ikke noe behov for å svare noe mer om dette temaet, skrev han i en epost.

Svar på fjerde forsøk
Vi stilte flere spørsmål til hans mentor Ørjan Olsvik. Da vi ikke fikk svar, sendte vi de samme spørsmålene til UiTs rektor Anne Husebekk og dekan ved det helsevitenskapelige fakultet, Thrina Loennechen.

«For deltidsstudentar er det eit vilkår at minst 50 % av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet», står det i UiTs egne forskrifter.
13. januar spurte vi rektor Husebekk og dekan Loennechen om Høgmo har brutt vilkårene, all den tid han har hatt 100 prosent stillinger ved siden av stipendiatet.

Verken Husebekk eller Loennechen svarte på spørsmålet. To dager senere gjentok vi spørsmålet i en epost, nok en gang uten å få svar. Det samme gjorde vi 19. januar.

27. januar sendte vi en ny epost til rektor Husebekk og dekan Loennechen med samme spørsmål. På fjerde forsøk fikk vi svar av Loennechen:
– Det er et vilkår for opptak i forskerutdanningsprogrammet ved UiT at stipendiater bruker minimum 50 prosent arbeidsinnsats i sine forskningsprosjekter, jmf. Ph.d.-forskriften § 6, femte strekpunkt. Fakultetet har lagt til grunn at vilkåret var oppfylt under årene 2011-2017 da Høgmo hadde et ansettelsesforhold som stipendiat. I motsatt fall er det Høgmo selv som må redegjøre for dette.

Høgmo henviser til UiT. UiT henviser til Høgmo. I samme periode har Høgmo mottatt over 1,3 millioner kroner i lønn av offentlige midler for å drive forskning. Ti år etter han startet doktorgradsløpet, mangler han, ifølge UiT, fortsatt ett studiepoeng for å få godkjent opplæringsdelen.

«Flere år med opphold»
Da vi jobbet med artikkelen publisert 14. desember ba vi NFF om innsyn i CVen Per-Mathias Høgmo hadde vedlagt da han ble ansatt som leder for topptrenerutdanningen i NFF. Det fikk vi ikke, og forbundets direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Gro Tvedt Anderssen, svarte at Høgmos kvalifikasjoner var «noen tastetrykk unna på internett».

Noen dager senere fikk Aftenposten se CVen Høgmo hadde sendt NFFs elitedirektør Lise Klaveness.
«PhD studies with University of Tromsø 2017 –», gjenga Aftenposten fra CVen.

Årstallet indikerer når Høgmo startet på sin doktorgrad, og bindestreken betyr at arbeidet er pågående, forklarte avisen.

Men Per-Mathias Høgmo begynte ikke på doktorgraden i 2017 som han hadde skrevet i CVen. Han hadde startet seks år før, i januar 2011. Doktorgraden var forventet ferdigstilt i 2017.

«Høgmo startet utdannelsen i 2011, men skal ha skrevet 2017 fordi han hadde flere år med opphold i studiene», skrev Aftenposten. Opplysningen om at Høgmo hadde hatt «flere år med opphold» var ikke kildebelagt i Aftenpostens artikkel. Lise Klaveness bekrefter til Josimar at opplysningen stammer fra henne.

– Da han ble ansatt som trenersjef, opplyste Høgmo meg om at han i CVen skrev «PhD-studies with University of Tromsø 2017 -» fordi han i 2017 jobbet fulltid med doktorgradsoppgaven og at han forut for dette hadde kombinert med andre jobber. Dette var ikke noe jeg la merke til da eller noe som var tema mellom oss på ansettelsestidspunktet. Jeg har ikke gjort noen undersøkelser overfor UiT om dette, skriver Lise Klaveness i en SMS til Josimar.

Mens Høgmo hadde forklart til Lise Klaveness at han «hadde flere år med opphold i studiene», sier UiT at «fakultetet har lagt til grunn at vilkåret var oppfylt under årene 2011-2017 da Høgmo hadde et ansettelsesforhold som stipendiat».

Kan begge deler være riktig?

«Flere permisjoner»
Å få svar fra Høgmos veiledere og mentorer ved UiT i forbindelse med viste seg å være vanskelig.14. desember 2020 fikk vi en epost fra seniorrådgiver i seksjon for forskning, utdanning og formidling ved det helsevitenskapelige fakultet, Kristin Lagesen, som et slags svar på våre henvendelser. Spørsmålene vi hadde stilt var videresendt henne.
«Høgmo ble tatt opp som ph.d.-student og startet 1.1.2011. Han studerte da på halvtid. (…) Underveis hadde han imidlertid noen permisjoner slik at tiden ble utvidet», skrev hun.

Høgmo hadde ifølge Lagesen hatt «noen permisjoner».

Etter at artikkelen var publisert, mottok vi 19. desember en lengre epost fra professor Ørjan Olsvik, som også var undertegnet av Høgmos veiledere Anne Marte Pensgaard og Turid Moldenæs. «Vi håper denne informasjonen legger død de framsatte, uriktige spekulasjoner, vedrørende Per Mathias Høgmos akademiske karriere», skrev de, uten å utdype hva de mente var uriktige spekulasjoner i .

I eposten gjentok Pensgaard, Moldenæs og Olsvik det samme som fakultetets seniorrådgiver hadde skrevet noen dager tidligere.
«Hans avtaleperiode varte opprinnelig til 31.12.2016. Underveis har han hatt noen permisjoner for å utføre andre oppgaver innen idrett slik at tiden ble utvidet.»

Høgmo hadde hatt «noen permisjoner», skrev trioen.

Men er det riktig at Høgmo har hatt flere permisjoner, som UiT ved seniorrådgiver Kristin Lagesen, og Høgmos mentorer Pensgaard, Moldenæs og Olsvik hevder?
I svaret på en innsynsbegjæring sendt universitetets lønnsavdeling kommer det frem at Per-Mathias Høgmo ikke har hatt «permisjoner» eller «flere år med opphold», som Aftenposten skrev. Høgmo har hatt én permisjon. Fra april 2016 til januar 2017.

Høgmo søkte ikke permisjon da han ble ansatt som trener i Djurgården, han søkte heller ikke om permisjon da han ble ansatt som sjef for det norske herrelandslaget.

«Flere publikasjoner»
Olsvik skrev i eposten at Høgmos doktorgrad var «tiltenkt ferdigstilt i 2020, men ansettelsen i Norges Fotballforbund har vanskeliggjort dette».
«Høgmo har deltatt i 3 publikasjoner. En sammen med blant annet professor Anne Marte Pensgaard, en sammen med professor Turid Moldenæs, og en sammen med blant annet professor Dag Johansen.»

«Stipendiat Høgmo har i disse arbeidene vist gode akademiske evner, og klarer å synliggjøre de vitenskapelige kriteriene som ligger til grunn for utøvelse av trenerfunksjoner på høyt nivå, samt evnen til å arbeide selvstendig.»

«[Pensgaard, Moldenæs og Olsvik] har fulgt stipendiat PM Høgmo nøye disse årene, og er imponert over at han har klart å holde en faglig progresjon mot sitt mål, PhD, selv om han har hatt flere store internasjonale og nasjonale oppgaver innen idretten.»

Vi har bedt Høgmos mentor og veiledere dokumentere, gjennom vedlegg av lenker eller annen dokumentasjon, at Høgmo har deltatt i publisering av tre vitenskapelige artikler. Vi har ikke fått svar.

I databasene over vitenskapelige artikler finner vi Per-Mathias Høgmos navn én gang. «Sammenhengen mellom mindfulness og eksekutiv funksjon hos profesjonelle fotballspillere», som han skrev sammen med sin veileder Anne Marte Pensgaard og tre andre.

Også dekan Thrina Loennechen skrev i en epost til oss at Høgmo har skrevet «artikler» – i flertall. Vi har bedt om dokumentasjon på dette, men ikke fått svar.

«Tett på Sir Alex og Wenger»
Det ble slått stort opp på nettsiden til UiT da Per-Mathias Høgmo ble tatt opp som stipendiat i 50 prosents stilling.

«Jeg skal kombinere toppidrettsforskningen min med å være trener for TIL», sa han i en artikkel publisert i november 2010, og forsikret om at han ikke var bekymret for arbeidsmengden. Høgmo fortalte at han skulle gå inn i ledende klubber i Europa og dybdeintervjue sentrale aktører for å finne ut hva som ligger bak deres suksess og utvikling.

Mentor Ørjan Olsvik skrøt av Høgmos bakgrunn.
«Per-Mathias Høgmo har på en imponerende måte klart å kombinere en karriere som aktiv idrettsutøver med å gjennomføre høyere utdanning. Han har også klart å være aktiv trener på høyt nivå og samtidig gjennomført masterutdanning og dermed kvalifisert seg for et doktorgradsprogram», uttalte han til universitetets nettside.

Høgmo gledet seg ifølge artikkelen på UiTs nettside til å bli del av universitetets akademiske miljø.
«Det har alltid trigget meg», uttalte han.

Lokalavisen Nordlys fortalte om Høgmos nye stilling som stipendiat med tittelen «Tett på Sir Alex og Wenger». Høgmo forklarte at han skulle intervjue trenere og spillere som gjenskaper gode prestasjoner år for år.

«Gjennom mitt internasjonale nettverk jeg har bygd opp gjennom årene, vet jeg at jeg får innpass, og at det ikke vil by på problemer med å få snakke med dem jeg ønsker», uttalte han.

«Foreløpig er ingen klubber bekreftet offisielt. Men etter det Nordlys erfarer skal Høgmo jobbe tett mot storklubbene Manchester United og Arsenal og managerlegendene Sir Alex Ferguson og Arsene Wenger. Og få tilgang til erfaringene til stjernespillere som Ryan Giggs, Wayne Rooney, Cesc Fabregas og Andrey Arshavin. I tillegg jobbes det med at Høgmo skal kunne få jobbe inn mot det spanske storlaget Barcelona», skrev avisen.

«Og det gjør han bra»
Etter et knapt år som stipendiat kunne det i en artikkel i Nettavisen virke som om Høgmo allerede hadde en doktorgrad.
«Jeg leste at du er den eneste treneren i verden som har doktorgrad i fotball?», spurte Nettavisen.
«Jeg vet ikke om det stemmer, men det er hvert fall ikke mange som har både doktorgrad og som er topplisensiert trener. Men hvor mange det er, det tør jeg ikke si», svarte Høgmo.

I forbindelse med at Per-Mathias Høgmo skulle portretteres i NRK-programmet Schrödingers katt, ble han i januar 2013 igjen intervjuet på universitetets nettside. Han hadde nylig gått av som trener for Tromsø. Ifølge nettsiden hadde «Høgmo sagt nei til mange jobber, og skulle nå konsentrere seg om doktorgraden».

«Nå får jeg tid til å skrive. Jeg har halvannet år igjen før jeg er i mål med doktorgraden, og dette betyr at jeg kan komme i rute. Det blir ingen trenerjobber foreløpig», uttalte han til UiTs nettside.

Mentor Ørjan Olsvik beskrev i samme artikkel Høgmo som en «multitasker».
«Og det gjør han bra. Han ligger godt an i løypa med oppgaven sin.»

I januar 2013 var Høgmo «halvannet år unna å gjøre doktorgraden ferdig». Fire måneder etterpå, 15. mai, ble han presentert som ny hovedtrener for Stockholms-klubben Djurgården.
«Det er alltid noe med stockholmsfotballen og Djurgården som har trigget meg», sa Høgmo på klubbens pressekonferanse.

Høsten samme år gikk han videre til stillingen som sjef for herrelandslaget.

Høgmos første post på agendaen som ny landslagssjef var å hente inn sin veileder som mental trener. «Han har vært i kontakt med Olympiatoppen for å kunne benytte seg av idrettspsykolog Anne Marte Pensgaard» skrev Dagbladet 1. oktober 2013.
«Jeg har jobbet mye med henne tidligere. Jeg ønsker en mental trener så raskt som mulig. Jeg er i dialog med Olympiatoppen, og jeg ønsker i prinsippet å bruke Pensgaard mest mulig», uttalte han.

«Direkte uetisk»
Universitetets nettside slo på stortromma med artikkelen «UiT-kollegaer skal redde fotballandslaget». I tillegg til Høgmo og Pensgaard var forskningsleder ved UiTs kompetansesenter for idrett og helse, Svein Arne Pettersen, også med på laget – som fysisk trener for landslaget. Pensgaard og Høgmo samarbeid tett både da Høgmo var hovedtrener i Rosenborg og sjef for kvinnelandslaget. De har også skrevet boka «Mental trening i fotball», utgitt i 2004, sammen.
«Anne Marte er helt i front i verden og brukes mye internasjonalt. Det er spennende å ha henne med i et felt vi har veldig stor tro på», sa Høgmo til universitetets nettside.

Ifølge kriminolog og BI-professor Petter Gottschalk er det svært kritikkverdig at Høgmos veileder takket ja til en slik jobb. I det ene øyeblikket er Pensgaard veilederen hans, i det neste er Høgmo hennes sjef.
– Det er direkte uetisk å ansette din egen veileder. I næringslivet ville dette vært en sak om kameraderi og penger. I akademia handler det om noe annet – akademisk integritet. Når stipendiaten til slutt skal gjennomføre sin disputas, skal det aldri være tvil om at det er stipendiatens eget arbeid som vurderes. Om det har vært samrøre mellom veileder og stipendiat på andre områder, er det svært kritikkverdig. Veilederen skal være uhildet. Tvil om dette er uakseptabelt, forteller han.

Dekan Thrina Loennechen skriver følgende om habilteten til Pensgaard:
– Pensgaard er Høgmos veileder. Som veileder forutsettes det et tett samarbeid med stipendiaten. Veileder er ikke den som skal vurdere om avhandlingen skal godkjennes til slutt. Det skal oppnevnes en egen evalueringskomite for dette etter at avhandlingen er levert inn. Veiledere kan ikke oppnevnes pga. Habilitetskrav.

Vi har også stilt spørsmål til Pensgaard og Olsvik om hvordan de har vurdert hennes habilitet. Vi har ikke fått svar.

«EM til neste år kan jo forsinke det litt»
I forkant av de to avgjørende EM-playoff-kampene mot Ungarn i november 2015, ble Høgmo intervjuet av NRK Troms og Finnmark om sin kombinerte rolle som UiT-stipendiat og landslagstrener.
«Når tror du at du kan kalle deg doktor Høgmo?», spurte NRK.

«Jeg håper det kan skje etter hvert, men det spørs jo. EM til neste år kan jo forsinke det litt», svarte han.

I eposten til Josimar 19. desember 2020 skrev mentor Olsvik til Josimar at han var «imponert over at Høgmo har klart å holde en faglig progresjon mot sitt mål». Vi har bedt Olsvik utdype på hvilken måte han er imponert over Høgmos progresjon. Vi har ikke fått svar.

I artikkelen på UiTs nettside i forkant av EM-playoffen høsten 2015 var Olsvik også full av rosende ord om stipendiatens progresjon:
«Tatt i betraktning i hva andre ting han gjør, så er jeg imponert. Han la opp til et halvtidstempo på graden, og har gjennomført den temmelig nøyaktig på skjema.»

Det ble ikke EM på Norge sommeren 2016, og doktorgraden lar fortsatt vente på seg.