Norges Fotballforbund har tatt monopol på behandling av idrettsskader, hevder flere av landets ledende idrettsleger. De får knapt oppdrag og mener NFF bedriver kartellvirksomhet.
Norges Fotballforbund har tatt monopol på behandling av idrettsskader, hevder flere av landets ledende idrettsleger. De får knapt oppdrag og mener NFF bedriver kartellvirksomhet.
Tekst Lars Johnsen
– Dette er kartellvirksomhet, sier Jon Olav Drogset, overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim og leder i Norsk Ortopedisk Forening, om hvordan det NFF-eide selskapet Idrettens Helsesenter (IHS) driver sin virksomhet.
Kartellvirksomhet betyr at en aktør kontrollerer hele verdikjeden og stenger konkurrentene ute – noe Drogset mener Idrettens Helsesenter gjør ved behandling av idrettsskader. Drogset er leder av Norsk Ortopedisk Forening, som er en del av Den norske legeforening. Han har fått en rekke henvendelser fra frustrerte kirurger og idrettsmedisinere over hele landet. De mener at de ikke lenger får lov til å behandle idrettsutøvere fordi det NFF-eide selskapet IHS heller vil behandle utøverne selv i Oslo.
– Praksisen strider mot gjeldende regelverk for helseforsikringer. Idretten bør ikke bidra til en slik monopolsituasjon, sier Drogset.
«Fotballforsikringen»
Alle fotballspillere fra 13 år og oppover står oppført i NFFs spillerregistreringssystem «FIKS». Ved å være registrert der, er du dekket av «Fotballforsikringen» til NFF, som de har gjennom Gjensidige – som også er en av NFFs største sponsorer. Skulle en skade oppstå, melder du fra til Idrettens Skadetelefon og registrerer skaden elektronisk. Idrettens Skadetelefon er en tjeneste levert av Idrettens Helsesenter. De foretar diagnostikk og avgjør hvilken behandling du skal få.
Alt dette er nedfelt i vilkårene til «Fotballforsikringen». Det vanlige er at forsikringsselskapet selv vurderer skadeomfanget. Gjensidige har i stedet lagt dette i hendene på IHS. Det er også Idrettens helsesenter som avgjør om skaden er noe som dekkes av forsikringsavtalen.
At forsikringsselskapet har «outsourcet» de første trinnene – registrering og vurdering av skaden – til det som egentlig er kunden er uvanlig, men det er det neste trinnet det reageres på:
IHS velger hvor spilleren skal behandles.
Vanligvis er det slik at når forsikringsselskapet har avgjort at behandlingen skal dekkes av forsikringen, er det opp til pasienten selv å velge hvor han ønsker å få den gjennomført. Dette gjelder også for den offentlige helseforsikringen gjennom «fritt sykehusvalg»-ordningen – skulle det være lang kø for å få gjennomført en operasjon på ditt lokale sykehus, kan du fritt velge et annet sykehus med kortere behandlingskø.
«Fotballforsikringen» har gitt Idrettens Helsesenter fullmakt til å velge behandlingssted. Kritikerne hevder at IHS i de fleste tilfellene henviser pasienten «til seg selv», til sin egen klinikk i Oslo.
– Etter mitt syn har IHS klart å lure forsikringsselskapet til å bruke seg som et vurderingsapparat. Hos Idrettens Helsesenter sitter de og bestemmer hvem som får dekning. Dette anser jeg som misbruk av forsikringsmidler. Om du ønsker å bli behandlet et annet sted, kan de nekte å dekke det via forsikringsordningen. IHS bruker ordningen som brekkmiddel for at utøvere skal gå til dem. Det synes jeg er ufint, både medisinsk og moralsk, sier Odd Arne Daljord, tidligere lege for håndballandslagene.
– IHS er både bukken og havresekken, mener Jon Olav Drogset. Potensielle pasienter blir sendt til Oslo. Til og med spillerne på Rosenborg må til Oslo, selv om klinikken Teres Rosenborg, der noen av landets beste idrettskirurger jobber, ligger etasjen over RBKs A-lagsgarderobe på Lerkendal (klinikken ble startet i 1988 med RBK som deleier. De eier en andel fortsatt, men holder på å selge seg ut).
– Svært uheldig
– Grovt sett er ansvarsfordelingen slik at Gjensidige er forsikringsgiver, mens IHS har ansvaret for dialogen med utøverne og vurdering av hvilken behandling som er best. Vi har gode erfaringer med samarbeidet og ser at vi lykkes med å lage gode forsikringsløsninger for norsk idrett. Utøverne er fornøyde, og det er få klager på behandlingen og oppfølgingen som tilbys, hevder Øystein Thoresen, kommunikasjonsdirektør i Gjensidige.
– Vi vet at det i enkelte tilfeller er reist spørsmål knyttet til reisevei og valg av behandlingssted, og har dialog med NFF og IHS om blant annet denne problemstillingen, men vi støtter oss her på den faglige vurderingen som gjøres av IHS.
Kjetil Nord-Varhaug, styreleder i Privatpraktiserende fysioterapeuters forbund, mener det er et merkelig system at NFF kjøper forsikringen fra Gjensidige, og Gjensidige kjøper behandling tilbake fra NFF.
– Vi mener at ordningen er svært uheldig. I utgangspunktet burde det være mulig å velge forsikringsleverandør. Men når systemet er som det er, burde forsikringen i hvert fall ikke være låst slik den er i dag – der IHS velger hvor du skal behandles. De har dermed null konkurranse. Og klubb eller spiller får ikke dekket utgiftene om de ønsker å bruke en lokal behandler, sier Nord-Varhaug.
Medisinsk koordinator i Rosenborg, Haakon Schwabe, mener ordningen er et tveegget sverd.
– Jeg ser at det er et ønske om best mulig kvalitetssikring, de som gjør ting mest blir best, de opparbeider mye kompetanse. På den andre siden kan det virke unødvendig å reise til Oslo når man har den samme kompetansen her, for eksempel ved Teres Rosenborg, sier Schwabe.
– Velger man å bruke forsikringen, så er man låst. Benytter man forsikringen, må man til Oslo. Om en spiller trenger å opereres og valget står mellom å gjøre det privat, noe som koster klubben 50 000 kroner, eller å reise til Oslo og få det dekket, sender vi spilleren til Oslo. Vi har heldigvis god kommunikasjon med IHS via landslagslege Thor Einar Andersen. Jeg forstår at ikke alle ønsker å bli styrt inn i et sånt sentralisert system. Store klubber har allerede nettverkene, og vi henviser raskere selv enn det IHS gjør. En 2. divisjonsklubb er mye mer avhengig av hjelp, sier Schwabe.
Pål Johannessen, leder for seniorfotballen i 3. divisjonsklubben Kråkerøy, er oppgitt over ordningen.
– Jeg synes det er problematisk at de henviser til seg selv, og jeg forstår ikke årsaken – så lenge ekspertisen ved andre behandlingssteder er god nok. Slik jeg har forstått «Fotballforsikringen» skal den handle om å gi spilleren god og riktig behandling, samt få spilleren så raskt tilbake som mulig – det er det jeg trodde forsikringen var ment til. Det jeg reagerer på er at IHS sier «du skal hit». Jeg mener at så lenge kvaliteten på behandlingen og operasjonen er tilstede andre steder, burde man kunne gjøre det for eksempel lokalt. Men de krever at vi reiser til deres klinikk på Nordstrand, samtidig som de kanskje har fire ukers ventetid og vi har kompente folk her. Jeg synes ikke det rimer ikke med ordningen om fritt behandlingsvalg som vi har i Norge, sier Johannessen.
Dersom en spiller ønsker å opereres av sin lokale kirurg, kan IHS nekte spilleren forsikringsutbetaling?
– Det er ikke utøveren som velger. Det er Skade- telefonen som bestiller en eventuell behandling. Dersom behandlingen faller under dekningsom- rådet for forsikringsordningen, tar forsikrings- selskapet regningen der behandlingen har funnet sted. Vi bestiller operasjoner andre steder enn hos IHS, forsikrer Rooth, administrerende direktør i Idrettens Helsesenter, som også understreker at IHS har over 150 behandlingssteder i sitt landsom- fattende nettverk.
Ser dere helst at folk kommer til klinikken i Oslo?
– Absolutt ikke, det er en faglig vurdering som ligger bak det, sier han.
Skal opp i etisk komité
Inggard Lereim er enig med Jon Olav Drogsets bruk av uttrykket kartellvirksomhet. Han er professor dr.med. ved NTNU og har lang erfaring som idrettslege, både nasjonalt og internasjonalt. Han sitter også i idrettsmedisinsk-etisk komité, oppnevnt av styret i Norges Idrettsforbund.
– Ja, og det mest betenkelige er at barn og deres pårørende må bringes til Oslo, når de har gode nok behandlingsmuligheter i sitt nærmiljø. Denne tvangsdirigeringen av barn og andre til Oslo fra alle deler av landet av forsikringsøkonomiske grunner er trist og unødvendig. Saken skal opp i etisk komité. Vi håper vi kan få en slutt på dette, sier han.
NFF-president Yngve Hallén avviser beskyldningene om kartellvirksomhet.
– Vi har problematisert mye rundt disse tingene her, for at vi skal å drive renhårig og ha høy tillit. Vi har store avtaler med helseregionene, så vi lever av den tilliten. Det er viktig at vi håndterer det godt, sier Hallén.
Også Rooth avviser anklagene om kartellvirksomhet.
– Det er ingen form for prissamarbeid i behandlernettverket. Alle i behandlernettverket er vurdert etter faglige kriterier. Vi har fått utført en konkurranserettslig vurdering som konkluderer med at ordningen ikke bryter med konkurranselovgivningen, så det vil jeg avvise.
Idrettens Helsesenter startet opp i 2009 da Sondre Kåfjord var president i Norges Fotballforbund.
– Intensjonen bak Idrettens Helsesenter og Skadetelefonen var at vi skulle utvikle et kontaktnett der du skulle få behandling lokalt så langt det lot seg gjøre. Skadene skulle registreres sentralt, mens behandlingen skulle foregå lokalt – vi ønsket å bygge opp og dele kompetansen over hele landet, sier han
En meniskoperasjon koster 10 000-15 000 kroner på en privat klinikk. En korsbåndsoperasjon koster mellom 28 000 og 35 000 kroner. Ifølge Espen Rooth tar Idrettens Skadetelefon i mot ca. 50 000 telefonsamtaler og håndterer ca. 10 000 forsikringssaker i året. Behandling av idrettsskader har etterhvert blitt god butikk for NFF. IHS hadde driftsinntekter i 2014 på 69 millioner kroner og et overskudd på 6,7 millioner. Til sammenligning gikk IHS med et underskudd på 1.4 millioner i 2010.
Best Helse AS er et selskap som driver klinikken hvor Idrettens Helsesenter utfører sin medisinske behandling. Administrerende direktør ved Idrettens Helsesenter, Espen Rooth, er samtidig daglig og største aksjonær i Best Helse AS. Firmaet har hatt en eventyrlig vekst de siste årene. I 2010 hadde de et underskudd på 200 000 kroner og ingen omsetning. Bare fire år senere – i 2014 – var omsetningen drøye 38 millioner kroner med et overskudd på nesten seks millioner kroner. Ifølge årsberetningene fra de to selskapene i 2014, hevet Espen Rooth en årslønn på 2.2 millioner kroner fra Idrettens Helsesenter, samt nesten 1.6 millioner kroner fra Beste Helse AS – før utbytte.
Når ble du daglig leder i Best Helse?
– Siden etableringen den 30.august 2008.
Har du en dobbeltrolle som administrerende direktør ved Idrettens Helsesenter og som daglig leder, og aksjonær, i Best Helse AS?
– Det er et legitimt spørsmål som styret og eierne har vært opptatt av. Vi har full åpenhet rundt dette. Utover det må styrets leder uttale seg, sier Rooth som selv ikke opplever rollene som problematiske.
Er du ikke både bukken og havresekken her?
– Det er spørsmål som vi har behandlet, vi har gått gjennom alle forhold, sier Rooth til Josimar.
Stillingene som administrerende direktør i Idrettens Helsesenter og daglig leder i Best Helse AS, er det begge 100 prosentsstillinger?
– Min arbeidstid og hvordan jeg løser mine arbeidsoppgaver som daglig leder avklarer jeg med styrene i de to selskapene.
Når ble du administrerende direktør i Idrettens Helsesenter?
– Siden etablering 28.september 2009.
NFF-president Yngve Hallén sier følgende til Josimar om Rooth er både bukken og havresekken:
– Nei, styreleder har forsikret meg opp at dette blir håndtert på en god måte.
Han henviser til styreleder Jan Halstensen i IHS for fyldigere kommentarer.
Styreleder i IHS er Jon Halstensen, samme mann som i 2010 i egenskap av rollen som leder av valgkomiteen i NFF, valgte å vrake sittende president Sondre Kåfjord og i stedet innstilte Hallén som NFF-president. I samme valgkomité satt Per-Ståle Theodorsen. Han er i dag styremedlem i Idrettens Helsesenter.
Vi spurte Halstensen om hvilke vurderinger som er gjort rundt Espen Rooths dobbeltrolle og fikk dette svaret på mail:
Hei
Forutsetter at du tar med hele svaret:
1. IHS er i dag svært konkuransedyktig på kvalitet, service og priser. Med bakgrunn i arbeidet til IHS er kvaliteten gått opp og prisen idretten må betale redusert for denne type tjenester.
IHS har knyttet til seg særdeles gode samarbeidspartnere. Alle avtaler rundt nøkkelpersoner og strategisk viktige samarbeidsfirmaer som inngår i samspillet med IHS er styrebehandlet.
Det gjelder selvsagt alt rundt daglig leder og Best Helse. 99,9% av idrettsutøverne er tilfreds med tjenestene og tilbudene fra IHS.
Styret og eierne er meget fornøyd med daglig leder i IHS og den jobben som er gjort på vegne av idretts-Norge innen område til IHS.
Også Gjensidige er klar over rollene Rooth innehar.
– Dette aktuelle spørsmålet har vi nå en dialog med dem om. Det er viktig for oss at det er ryddige forhold hos våre samarbeidspartnere, sier kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen.
Idealisme eller butikk?
Den rødgrønne regjeringen ønsket å satse på sykdomsforebyggende arbeid i samarbeid med frivillige organisasjoner, også ved å gi sykehus drevet av frivillige organisasjoner gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige.
I 2013 søkte Norges Fotballforbund om å være med i anbudsrunden for offentlige anskaffelser på vegne av Idrettens Helsesenter som et «ideelt sykehus».
Den rødgrønne regjeringens tanker om å gi frivillige organisasjoner slike muligheter var «viktige signaler når Norges Fotballforbund besluttet å etablere Idrettens Helsesenter», skrev NFF i et brev signert Yngve Hallén til Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.
Motivasjonen for å danne IHS i 2009 hadde utelukkende handlet om å spre idrettsmedisinsk kompetanse.
«Norges Fotballforbund etablerte i 2009 Idrettens Helsesenter i et samarbeid med Norsk Toppfotball. Fotballen, som frivillig organisasjon, ønsker gjennom Idrettens Helsesenter å ta et utvidet samfunnsansvar. Vårt mål er å bidra til økt og forlenget deltakelse i idrett og arbeid», skrev NFF.
IHS kom ikke til forhandlingsbordet i anbudsrunden ettersom Helse Sør-Øst mente volumet IHS kunne tilby var før lavt og prisene deres for høye.
«Som et ideelt eid sykehus er det vanskelig for oss å se at denne situasjonen [avslaget] er i tråd med regjeringens politikk», skrev Hallén til Helse- og omsorgsdepartementet.
– Å snakke om at dette er ideell virksomhet, den er jeg ikke med på. Slik jeg ser det handler dette kun om å tjene penger, det ligger ingen klar medisinsk-faglig grunn bak. De tvinger en rekke utøvere til å behandles hos IHS og Best Helse AS som holder til i samme lokaler og har de samme lederne, og det er kun for å tjene penger. Dette ser jeg på som ren grådighet, sier Odd Arne Daljord.
– Rundt 60 prosent av operasjonene tas av IHS – ca. 40 prosent til andre aktører. Slik vi erfarer går en marginal andel av operasjonene til Best Helse AS. På øvrige behandlinger, for eksempel fysioterapi, er andelen til IHS mye mindre. IHS, NFF og Gjensidige har jevnlige samarbeidsmøter der vi går gjennom ordningene og gjør vurderinger rundt eventuelle forbedringer. Praksisen rundt å styre behandlingssted brukes også på andre helseforsikringer av flere aktører, men den operative håndteringen er forskjellig, sier Øystein Thoresen.
Brudd på konkurranseloven?
Konkurranselovens paragraf 11 omhandler forbud mot «utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling». Med sin forsikringsavtale med Gjensidige har NFF en klart dominerende stilling der de kontrollerer hele kjeden. Spørsmålet er om de utnytter denne dominerende stillingen ved å gi oppdragene til seg selv og sin samarbeidspartner Best Helse AS.
– De siste 20 årene har overgangen til en stadig større grad av markedsøkonomisk tenkning ført til at idretten har måttet forholde seg til samfunnets alminnelige fair play-regler – og ikke bare sine egne kjøreregler. Dette er et paradigmeskifte, og ofte ser man at idrettens organer ikke er klar over at man må respektere blant annet konkurranselovens bestemmelser og hva konsekvensene på brudd på loven vil være, sier jurist og ekspert på konkurranserett Bjørn A. Immonen.
Når NFF inngår avtaler om pålagte forsikringer for fotballspillere utøver man klart nok økonomisk virksomhet, mener Immonen. Dette er det grunnleggende vilkåret for at konkurranseloven skal komme til anvendelse. I kraft av sin monopolsituasjon vil NFF nødvendigvis ha en dominerende stilling ved slike avtaleinngåelser.
– Konkurranselovens paragraf 11 oppstiller et absolutt forbud mot «utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling». Det gjelder i utgangspunktet intet generelt forbud mot å være dominerende, men bestemmelsen innskrenker hvordan en dominerende aktør kan opptre. Blant annet fremgår det direkte av bestemmelsen at det ikke er tillatt å påtvinge sine forbindelser «direkte eller indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvilkår». Et annet typisk eksempel på utilbørlig utnyttelse som er relevant i denne saken er handlinger som rent faktisk ekskluderer eller begrenser muligheten til konkurrenter fra å opptre på markedet.
Immonen kjenner ikke de konkrete vilkårene i avtaleverket mellom NFF og Gjensidige, men sier at det på generelt grunnlag vil være slik at NFF må sørge for at det er en reell konkurranse om å få yte disse tjenestene når det inngås nye avtaler.
– Dersom NFF har diktert eller forutsatt at kun tjenestene til IHS skal benyttes under forsikringen, så utelukker jeg ikke at dette er et brudd på at konkurranseloven og at avtalene kan være ugyldige. I et slikt tilfelle kan man også tenke seg at aktører som er tilsidesatt vil kunne ha erstatningskrav mot NFF.
«Han tyr veldig raskt til kniven»
Fitim Kastrati er en spiller som har fått føle systemet på kroppen. Han hinket av en Vålerenga-trening med store smerter rett før seriestart i 2014. Kastrati som da var 18 år meldte skaden slik man skal, ble sendt fra behandling til behandling, også hos landslagslege Thor Einar Andersen som jobber i IHS. Men han ble ikke bedre. Fra august i fjor spilte han ikke fotball i det hele tatt. Han var nær ved å legge opp.
Men med familien i ryggen bestemte han seg for å reise utenlands. Før han kom så langt søkte familien rundt på internett. Der fant de den tidligere landslagslegen Trygve Kase og fikk gode referanser.
– I mars var jeg hos Trygve. Han brukte et kvarter på å konstatere at jeg hadde «Gilmore’s groin». Det måtte opereres. Jeg fikk time ti dager etterpå, forteller han.
Mellom første besøk hos Kase og tidspunktet for operasjonen ble han oppringt av IHS, som kom med det han oppfattet som en trussel.
– De ringte og snakket Trygve ned. «Han tyr veldig raskt til kniven», og sa de heller skulle finne en annen om jeg ville ha operasjon. «Opereres du av Trygve, er det slett ikke sikkert du kommer til å spille fotball igjen», sa vedkommende jeg snakket med på Idrettens skadetelefon. De kom ikke til å dekke operasjonen om jeg gikk til ham. Jeg ble veldig provosert. Jeg var fysisk sliten, smertene gjorde at jeg knapt sov. Det tæret på psyken. Endelig hadde jeg funnet en som faktisk hadde kommet med en løsning, og så var dét måten de reagerte på. Jeg gikk uansett til Trygve og er nå 100 prosent frisk.
Kastrati spiller nå for Hønefoss i Obos-ligaen og har engasjert advokat Ole Petter Drevland for for å få behandlingen dekket av forsikringen.
– Avslaget fra Gjensidige idrettsforsikring vil bli påklaget til Finansklagenemnda. Fitim har vært lojal mot regelverket, men måtte i mangel av forståelse for sin skadesituasjon selv sørge for å få gjennomført operasjonen finansiert av sin egen familie. Slik regelverket praktiseres er det ikke til det beste for fotballens utøvere, sier Drevland.
Daværende Lillestrøm-spiller Magnar Ødegaard (nå Tromsø) valgte også å operere sin meniskskade hos Trygve Kase.
– Grunnen til det er enkelt og greit at jeg fikk time med en gang hos ham. Egentlig skulle jeg ta operasjonen hos Best Helse og få det dekket av forsikringen, men da måtte jeg vente i tre-fire uker – de opererer bare en til to ganger i uka, sier Ødegaard til Josimar.
Ødegaard og Lillestrøm valgte å ta regningen selv.
– For å få det dekket av forsikringen fikk jeg beskjed av IHS om at jeg måtte gjøre det hos dem, men siden både jeg og Lillestrøm ville ha meg klar til sesongoppkjøringen, valgte vi å gå til Kase og få det gjort med en gang, og betalte selv. Vi delte regningen.
17 år gamle Mathilde Iuell, som spiller på Skeid og går på Wang Toppidrett, ble skadet under en kamp i april i år. Familien tok kontakt med NIMI på Ullevaal Stadion, klinikken Odd Arne Daljord driver. Fysioterapeuten der anbefalte dem å ta kontakt med Idrettens Skadetelefon, noe de gjorde. I journalen moren Ragnhild Iuell har fått tak i fra Skadetelefonen står det:
«Har vært hos NIMI. Blir ikke dekket. [Skadede har fått] info om at at alle undersøkelser og behandling må forhåndsgodkjennes. Gjelder høyre ankel, påvist brudd. [Skadede har fått] time på NIMI, forteller at de ikke er i vårt behandlingsnettverk, setter opp time hos Dr. [navn].»
– Og så fikk vi time hos Best Helse. Det var ikke noe alternativ, vi fikk ikke noen liste over godkjente behandlere å velge fra. Det gikk automatikk i det. Vi møtte opp der, og hadde også time hos deres kirurg – noe vi måtte dekke selv ettersom det ikke hadde gått 90 dager siden skaden var meldt. Oppfølgingen har vært dårlig, det har gått fire måneder siden hun ble skadet, så vi er tilbake hos NIMI, som vi ville gå til i utgangspunktet. Og det dekkes ikke, sier Ragnhild Iuell.
Utøveren taper
Før Idrettens Helsesenter så dagens lys i 2009 og den nye ordningen ble implementert og en del av vilkårene i «Fotballforsikringen», var det opp til klubbene selv å velge samarbeidspartnere for behandling. De fleste store særforbundene i Norges Idrettsforbund er del av IHS-ordningen. Fysioterapeut Erik Kveen i Lillestrøm bruker to begreper: «tillit» og «tilgjengelighet», noe som har endret seg.
– Over tid opparbeidet man seg et samarbeid og et tillitsforhold til de spesialistene man brukte, spesialister som delte den kompetansen de hadde – en kompetanse de hadde opparbeidet seg ved å jobbe med idrettsutøvere i mange år. Og de var alltid tilgjengelige. Det var bare å ringe. Det er ikke like lett nå, sier Kveen som poengterer at han ikke ønsker å være noen talsperson for dem som klager på den nye ordningen. Han har ingen mistillit til dem som tar oppdrag for IHS, og er selv del av «behandlernettverket», men poengterer at slik ordningen fungerer i dag er det et skritt tilbake med tanke på hvordan ordningen om fritt sykehusvalg fungerer for «mannen i gata» ved operasjoner.
Idrettens Helsesenter leier inn kirurger på konsulentbasis for å gjennomføre operasjonene – de har sitt daglige virke andre steder, ved offentlige sykehus eller private klinikker.
– Vi engasjerer kirurger som vi mener har den beste kompetansen med tanke på det de skal utføre hos oss, de kan jobbe hos andre private eller ved offentlige sykehus – for oss er det bra at de er i andre miljøer, for å opptjene kompetanse. Det er et ønske, sier administrerende direktør
Espen Rooth.
Andre kilder Josimar har snakket med bruker de samme poengene som LSK-fysioterapeut Erik Kveen: samspillet mellom klubb, spiller og spesialist blir er blitt borte – et samspill som er svært viktig. Både idrettslag og -utøver ønsker så tett oppfølging som mulig. Utvøverne vil tilbake på banen. Klubbene vil ha dem tilbake på banen. Kirurgene IHS bruker er ikke tilgjengelige på samme måte – de er opptatt i sin vanlige jobb på Ahus, Lovisenberg eller et annet sykehus eller klinikk.
Kveen driver også en privat praksis og har reagert på at hans «vanlige» pasienter står fritt til å velge ham eller en annen behandler – noe spillerne i Lillestrøm eller andre klubber ikke har muligheten til. De må følge instruksen fra IHS, ellers må de betale selv.
– Og det er et paradoks, sier Kveen.
Støtt uavhengig og kritisk fotballjournalistikk. Bli Josimar-abonnent i dag: