– NFF bør gå i bresjen for inkludering

«NFF fortjener ros for mye av det de har gjort. Men i denne saken må jeg bare beklage, jeg kommer ikke til å sende forbundet noen roser.»

Tekst Gjert Moldestad

Redaktør den 12. mann. Vinner av Bergens likestillings-, inkluderings. og mangfoldspris 2014

At NFF har gjort mye godt i arbeidet i for inkludering og mangfold er det liten tvil om. Fair Play er et godt eksempel på dette. Men at de fortsatt har mye å gå på tror jeg mange er enige om – i hvert fall blant dem som ikke jobber der.

Når Brann som en av Norges største og mest populære fotballklubber, er med på et viktig initiativ for å markere at homofobi ikke aksepteres, at fotball skal være for alle, er det trist at det er hos fotballforbundet kampanjen stanses.

NFF ved Henrik Lunde sier at de tror mer på å jobbe i bakgrunnen og at de ikke tror at kampanjer er løsningen. Men å gjøre flere ting på en gang derimot, virker vanskelig for sjefene som forvalter Norges mest populære idrett. For meg virker det som NFF er mer opptatt av hva som blir gjort hos dem selv enn andre steder.

Hadde NFF virkelig synes dette var et fint initiativ av Brann, og om de virkelig bare videreformidler internasjonale regler, hadde ting skjedd på en helt annen måte. Da hadde forbundet rost klubben for initiativet. De kunne gjort som Brann.

Da Brann fikk henvendelsen fra oss som hadde lyst å gjøre cornerflagget om til et regnbueflagg, trakk ikke klubben bare på skuldrene og sa at dette ikke er tillatt. De viste ikke bare raskt til et regelverk og sa nei. Brann svarte at de ønsket å være med – dette var en kampanje de så positvt på. Mange av Brann-spillerne har nylig stilt opp for #tacklehomophobia. Brann var likevel usikker på om det var tillatt å bruke regnbueflagget som hjørneflagg. Jeg skjønner klubben godt – de ville ikke risikere bøter eller poengtrekk.

Brann var positive, de tok det seriøst, og de la ned en innsats. Det kunne også NFF gjort. Da Brann henvendte seg, kunne NFF ha sagt noe slikt: «For et herlig initiativ! Selvfølgelig er vi oppatt av dette, selvfølgelig ønsker vi som fotballforbund at fotball skal være for alle, men vi må få lov til å sjekke hva regelverket sier».

NFF kunne utad ha rost Brann og deres supportere for et flott initiativ, de kunne sagt noe når saken rullet i norske og internasjonale aviser, når sosiale medier var stappet med menneskers mening om hvor meningsløst dette var. Da kunne man skrytt av Brann, da kunne man utfordret FIFA, da kunne man vist interesse.

I stedet ble tiltaket kjapt avvist, med en kort henvisning til internajsonale regler. Når media fulgte opp var interessen like liten. Brann ble nektet på sin egen stadion i sin egen by å markere noe som er viktig!

Det var ikke meningen at Yngve Hallén skulle komme til Bergen og sette opp flagget selv, om det var det de fryktet.

Dette var tydeligvis brudd på internasjonale regler. Lunde sier i sitt innlegg til Josimar: «I tillegg er det internasjonale krav som gjelder for spillebanen og den umiddelbare nærhet, nedfelt i internasjonale spilleregler. Bestemmelser som vanskeliggjør denne type profilering.Samtidig ber en om forståelse for at markeringer på fotballarrangement må skje innenfor universelle regler og bestemmelser like for alle».

Men om en sjekker oversettelsene NFF har gjort av disse nevnte internasjonale reglene, ser man at det er noe som skurrer.

FIFA skriver i den engelske utgaven av regelverket blant annet at kommersiell reklame ikke er lov. NFF har oversatt det til bare reklame. Det er en vesentlig forskjell.

Er det slik at NFF mener at regnbueflagget er kommersiell reklame? Eller reklame i det hele tatt? For meg signaliserer regnbueflagget inkludering, mangfold, og rettigheter for alle.

Jeg ser også at Lunde viser til at reglene må være like for alle. Hvis det er slik at flere har hatt lyst å få på plass regnbuefarget som cornerflagg, så kan jo bare NFF si JA til alle, i stedet for NEI. Det synes jeg bare er enda bedre.

Dessuten er dette blitt gjort i Sverige og Tyskland – har FIFA sanksjonert mot det svenske eller tyske forbundet og klubbene som «brøt» reglementet?

NFF fortjener ros for mye av det de har gjort. Jeg vet at mange gode mennesker, sånne som Henrik Lunde, gjør en viktig jobb for fotballen hver eneste dag. Men i denne saken må jeg bare beklage, jeg kommer ikke til å sende forbundet noen roser. Rosene skal jeg gi til klubben i mitt hjerte. Å stoppe en harmløs men viktig kampanje, som har støtte både hos supportere og klubb er gammeldags og unøytralt. Det er på tide at NFF kikker seg selv i speilet, og tar en grundig evaluering av seg selv.

Jeg skulle ønske at NFF sto fremst i kampen om inkludering og mangfold, at de var et forbund som utfordret de andre forbundene, at de gikk i bresjen for det som er en del av vår norske kultur, at alle mennesker er viktig, at vi skal spille en rolle og gjøre en forskjell. Nøytralitet har aldri vært en del av den norske kulturen, å gjøre en forskjell derimot, det sitter i ryggmargen vår. I et land som deler ut fredspriser og menneskerettighetspriser burde vår energi brukes på saker i helt andre deler av verden. Hvor mennesker blir drept, fengslet og terrorisert for sitt ønske om å være seg selv, og å elske de man vil. Men nå har jeg og mine venner brukt hele helgen på et lite flagg. Trist!