Brann ville markere «fotball for alle» ved å bruke regnbueflagget som cornerflagg på 16. mai. Det sa NFF nei til.
Brann ville markere «fotball for alle» ved å bruke regnbueflagget som cornerflagg på 16. mai. Det sa NFF nei til.
Tekst Lars Johnsen
– Fotballforbundet må snart bestemme seg. Er de mot diskriminering og for inkludering, eller ikke? sier Brann-supporter Gjert Moldestad.
Malmö-supporter Showan Shattak, som i fjor så vidt unnslapp døden etter å ha blitt banket opp av nynazister, var nylig i Bergen og holdt foredrag om hans arbeid mot homofobi i fotballen i Malmö. På Swedbank Stadion i Malmö har de hatt regnbueflagget som cornerflagg som et ledd i markeringen mot homofobi. FC Rosengård spilte en kamp i kvinnenes Champions League mot det russiske laget Ryazan med regnbueflagg som cornerflagg. En klubb i Israel har også markert motstand mot homofobi på denne måten.
Brann-supporterne ønsket det samme på Brann Stadion. I statuttene til Sportsklubben Brann står det at likeverd er en av klubbens kjerneverdier. Brann-ledelsen syntes ideen var god, og helt i tråd med kampanjen #tacklehomophobia der klubben har deltatt aktivt. Brann-spillere har stilt opp på bilder der de holder opp plakater hvor det står «jeg bryr meg».
Men Brann fikk ikke lov til å vise motstand mot homofobi med regnbueflagg som hjørneflagg av NFF på kampen mot Nest-Sotra på fotballens festdag, 16. mai.
Daglig leder i Brann, Vibeke Johannessen, sier at klubben ønsket å være en del av denne kampanjen fordi det er en god sak. Hun bekrefter at de har fått nei fra fotballforbundet om å bruke regnbueflagget som hjørneflagg.
– Det er korrekt. Vi som klubb vil være med å påvirke, sette søkelys på og bidra der vi kan i saker som er viktige i samfunnet. Spillerne har vært med på antihomofobibilder som er lagt ut på sosiale medier i. Vi er en klubb som tar samfunnsansvar, vi har en stilling på halvannet årsverk satt av til det. Vi har «jobbsjansen», vi er en «MOT»-klubb, vi har gatelag og barneavdelingen på Haukeland har også losje her på stadion. Samtidig ønsker vil også følge reglementet som gjelder. Vi har fått nei fordi innrammingen av kampen skal være standardisert, og vi forholder oss til den tilbakemeldingen. Vi får heller være med å bidra på andre måter der vi kan, sier hun.
Arrangementsansvarlig i NFF, Dag Vestlund, bekrefter at Brann har fått nei på sin forespørsel.
– Ja, det er riktig. I henhold til reglene er det ikke lov å ha noen former for markeringer på spillebanen, og det inkluderer målnett og cornerflagg, sier han.
Malmö FF er blant dem som har brukt regnbueflagg som hjørneflagg, som de gjorde mot IFK Göteborg i fjor – en kamp som sammenfalt med Pride-paraden i Malmö.
– Det kjenner jeg ikke til. Dette er et internasjonalt regelverk, det kan vi ikke overprøve, sier Vestlund.
«Homo» som skjellsord
– Det er noe med fotballmiljøet som gjør at folk ikke vil stå åpent fram som homofile. En av ti mennesker er homofile, men det er vel bare Anton Hysén som har stått fram av aktive spillere. Å gjøre fotballen trygg og inkluderende er viktig for alle. Det har vært jobbet mot rasisme, og det er en sterk selvjustis på tribunene i Norge mot rasistiske ytringer. Rasisme er ikke greit – og det er bra. Homohets kan man fortsatt høre på tribunene, og «homo» er fortsatt et vanlig skjellsord i skolegården. Når NFF nekter fotballklubbene å gjøre slike markeringer som vi ønsket på Brann Stadion, gjør de ikke kampen mot ordbruken lettere, sier Morten Myksvoll, en av initiativtakerne.
En større undersøkelse gjort og homofiles deltakelse i idretten i engelskspråklige land er akkurat ferdig. Det beveger seg i positiv retning. Flere homofile er aktive – ikke minst i fotball – og homofobien minsker. Men det er ikke på grunn av idrettsmyndighetenes arbeid. Derimot har de homofile selv æren for det. De organiserer seg i klubber, lager turneringer og driver bevissthetskampanjer i egen regi. Hos idrettsorganisasjonene får de lite støtte.
– NFF, og idrettsorganisasjoner generelt, virker interessert i å gjøre symbolske ting bare når de selv står med ballen, som «Gi rasisme rødt kort», «MOT»-kampanjen eller «Handshake for Peace». Det er påfallende at de jobber mot de initiativene som kommer utenfra, selv om budskapet egentlig er det samme, sier Myksvoll.
Leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Bård Nylund, mener fotballen er på rett vei, men at NFF med hell kunne ha vært mindre regelryttere.
– Først vil jeg rose Brann for initiativet, det forteller meg at idretten og fotballen er i god utvikling. Men noen ganger må jeg smile i skjegget, det er noe gravalvorlig og pompøst i idretten – noe jeg egentlig ikke forbinder med idretten. Vi så det under OL i Sotsji, vi så det under fotballandskampen mot Russland ifjor. Ironien oppe i det er det ingen regler mot å ramme inn fotballen i logoen til kommersielle aktører, sier Nylund.
Eksempelet fra Malmö viser at det bare står på viljen.
– Man kan hvis man vil, men man vil tydeligvis ikke. Jeg vil henstille NFF om ikke å være så firkantet.
Institusjonalisert homofobi
Det er omtrent ett år siden Norge tok i mot Russland til landskamp på Ullevaal. Et knippe homoaktivister ønsket å ta med seg homoflagg inn på stadion for å vise at fotballen i Norge er for alle. Russland er et land der homofobi er institusjonalisert – homofile jaktes på nettet og bankes på gata, med politiet som skuelystne eller aktive deltakere.
Gjert Moldestad hadde på forhånd tatt kontakt med NFF for å opplyse om at de kom til å ta med regnbueflagg på kampen, og spurte hvordan forbundet stilte seg til det. Han ble sendt rundt i NFF-systemet uten å få et ordentlig svar fra forbundet. Noen dager ble en annen person i Homonettverket oppringt av politiet som opplyste om at alle andre flagg enn russiske og norske ville bli konfiskert.
å nekte folk med regnbueflagg inngang til Ullevaal. Etter hvert som kritikken mot NFF økte i styrke i forkant av kampen, firet NFF på kravene. Homoflagg av liten størrelse, ble lov å ta inn på stadion.
– NFF skuffer meg. Man kan ikke være nøytral til saker som dette, bare passiv. De kunne ha vært det fotballforbundet som var fremst i verden med å jobbe for at fotball skal være for alle. Men de virker mest opptatt av egne kampanjer. Heldigvis for fotballen gjør supporterne og en del av klubbene en kjempegod innsats, sier Gjert Moldestad.