I snart 30 år har norske toppklubber kunnet drifte etter dualmodellen selv om den har bidratt til brudd på idrettens lovgivning. Fotballpresident Lise Klaveness varsler at tiden kan være moden for en debatt om hvilken modell som vil tjene norsk fotball best.
I snart 30 år har norske toppklubber kunnet drifte etter dualmodellen selv om den har bidratt til brudd på idrettens lovgivning. Fotballpresident Lise Klaveness varsler at tiden kan være moden for en debatt om hvilken modell som vil tjene norsk fotball best.
Tekst: Lars Johnsen
Foto: Eivind Hauger og Annika Byrde
En advokat scroller nedover mobilen.
– Bare vent litt.
Josimar har akkurat stilt ham et spørsmål om avtaler mellom fotballklubber og deres «samarbeidende selskaper», som den Vålerenga Fotball Elite har med Tor Olav Trøim-eide Vålerenga Fotball AS, er i tråd med NIFs lov om samarbeid med næringslivet.
– Jeg skal bare bla frem den eksakte ordlyden.
– Der har vi den.
Han snur mobilen og viser oss NIFs lov, paragraf 13-2, andre ledd.
«Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til medlemskapet og den sportslige aktiviteten.»
Advokaten leser lovteksten høyt. Han ønsker å være anonym ettersom han har deltatt på alle typer avtaleinngåelser i fotballen.
«Organisasjonsleddene» på NIF-språk betyr forbund, krets og klubb.
– Svaret på spørsmålet ditt er et ubetinget «nei», sier han.
Det er rett og slett ikke mulig at organisasjonsleddet, det vil si idrettslaget, kan ha den bestemmende myndigheten over den sportslige virksomheten når dualmodell-avtalene i fotballen er utformet som de er, mener han.
– De har felles styremøter. Felles daglig leder. AS-et har ansvar for alle økonomiske forhold – det skal dekke alle utgiftene og sitter igjen med alle inntektene.
At idrettslaget i en sånn situasjon kan ha den faktisk bestemmende myndighet over den sportslige virksomheten er helt og holdent utopi, mener han.
Han forteller om da han ble oppringt av en klubbformann midt på natten. Treneren klubbstyret hadde bestemt seg for å ansette var ikke ønsket av AS-sjefen. Advokaten måtte avbryte forhandlingene. En gang hadde han på vegne av en klubb ferdigforhandlet en kontrakt med en spiller i utlandet. Så ringte treneren og sa at eieren av AS-et hadde sagt nei til å signere denne spilleren. Advokaten har også sittet i møter med AS-styrer og diskutert ansettelseskontrakter for trenere – stikk i strid med regelverket.
– Sånn opereres det i norske klubber som driver etter dualmodellen. Det er ingen uenighet i fotballen om at dette er realiteten.
– Systemet fungerer som en fordekt måte å gi all makt til investorer, mener han
Norges kanskje mest anerkjente idrettsjurist, Gunnar-Martin Kjenner, er helt på linje med hans anonymiserte kollega.
– Dualmodellen, slik den praktiseres, er i strid med både ordlyden og intensjonen i NIFs lov. Ingen tvil om det.
– Systemet er uegnet til å håndheve regelverket.
– Ikke er det vilje til å håndheve det, heller.
I en artikkel i Aftenposten i 2021 uttalte han at investorenes maktovertakelse i fotballen var .
Kjenner har lenge ivret for en økokrim-enhet i idretten som blant annet ville ha som oppgave å avdekke og følge opp brudd på NIFs lov.
To ganger har han forfattet forslag til Idrettstinget, i 2011 og 2015, stilt av Oslo Idrettskrets, for å få dette på plass.
– Begge gangene gikk Idrettsstyret mot forslaget med den begrunnelse at midlene til idretten skal brukes til aktiv idrett, ikke til administrasjon, sier han oppgitt.
– Igjen, det er ingen vilje til å håndheve regelverket. Rettssikkerhet er et grovt forsømt område i norsk idrett. Alt for mange regelbrudd har i mange år blitt feid under teppet med den følge at ofrene for regelbruddene har ikke fått den oppreisningen de fortjener og har krav på.
Ofrene for akkurat denne type regelbrudd, som Kjenner sikter til, er klubbemdlemmene – og på et overordnet nivå, det norske idrettsdemokratiet.
«Mangel på bedre alternativer»
De to juristenes opplevelse av dualmodellen, som også støttes av fotballedere Josimar har snakket med, oppsummeres godt av Nettavisens kommentator Morten Pedersen.
Kommentaren ble skrevet etter at Tor Olav Trøim i et møte med Vålerenga-spillerne skal ha «fredet» Fagermo, etter at Oslo-klubben hadde startet sesongen svakt.
«Er det noen som virkelig tror at Kjell Inge Røkke ikke sitter rundt bordet når viktige avgjørelser skal tas i Molde FK? Eller at Tor Olav Trøim ikke er den som har siste ordet i Vålerenga? Første gangen Ole Gunnar Solskjær var på vei til å forlate Molde (2012) var det krisemøte hjemme hos Aker-eieren på Konglungen i Asker. Da Dag-Eilev Fagermo fikk jobben i Vålerenga var det Trøim han måtte selge seg inn til. Sånn er forholdet mellom AS og klubb i norsk fotball, der har du dualmodellen i praksis.»
– Ja, slik foregår dualmodellen i praksis, sier Gunnar-Martin Kjenner
NFF-president Lise Klaveness skriver i en epost at dualmodellens innføring var basert på et kompromiss – ønske om medlemsstyring og toppklubbenes behov for tilførsel av kapital.
– Dualmodellen er en ordning som medlemmene våre og de fleste toppklubbene selv mener har tjent norsk fotball bra i mange år, men det er ærlig talt nok i mangel av bedre alternativer, skriver hun.
Klaveness hilser en debatt om hvordan fotballen skal organiseres velkommen.
– Det er sunt med en debatt om hvilken modell som vil tjene norsk fotball best og fotballen har utviklet seg mye siden dualmodellen ble innført.
Utgangspunktet for regelverket er klart, mener hun, at det skal ivareta idrettens frie stilling.
– Likevel er det bare å erkjenne at det i realiteten vil være slik at aksjeselskap som bidrar med vesentlige midler inn i klubbøkonomien, i mange tilfeller vil få og ta en posisjon som indirekte påvirker beslutningene klubbene tar i ulik grad. Slik regelverket er utformet i dag er det nok slik at klubbene er avhengig av et tett og løpende samarbeid mellom de to styrene for at regelverket skal fungere godt og etter sin hensikt. Det at to juridiske enheter skal drive en fotballklubb sammen, med ulike ansvarsområder, kan være utfordrende og i mange tilfeller vil det bli spørsmål om hvem som i realiteten fatter de endelige beslutningene. NIF eller NFF har ikke p.t. et regelverk for hvordan håndheve de nærmere grensene proaktivt eller ved oppsøkende virksomhet. Det er et helt relevant at Gunnar Martin Kjenner stiller spørsmål ved dette.
«Idrettsstyret skal påse at lover og bestemmelser overholdes»
I flere medieoppslag har det fremkommet hvordan AS-ene både sparker og – i Vålerengas tilfelle – ansetter trenere. Ifølge skal det ha vært Tor Olav Trøim som ansatte Dag-Eilev Fagermo. Erling Lind, styreleder i Vålerenga Fotball AS benekter at det var Trøims avgjørelse, men forteller at AS-et var fullt involvert i prosessen.
Vi stilte spørsmål til NFF og NIF om dagens praksis av dualmodellen er i strid med NIFs lov. Tord Jordet ved juridisk avdeling i NIF skriver i en epost at Idrettsforbundet opplever at dualmodellen etterleves i samsvar med regelverket.
– Dersom særforbund avdekker avvik forventer NIF at det aktuelle særforbund følger opp det aktuelle idrettslaget, og om nødvendig involverer NIF.
Han forteller at NIF ikke har evaluert hvor godt dualmodellen fungerer i de ulike særforbundene.
– På generelt grunnlag er NIFs oppfatning at både særforbund og klubber er opptatt av å sikre regeletterlevelse, og at både NIF, særforbund og idrettskretser kontaktes dersom klubbene har spørsmål om habilitet, valgbarhet og så videre.
Gunnar-Martin Kjenner mener NIF utvilsomt har det overordnede ansvaret for at reglene i norsk idrett etterleves.
– Er det riktig at NIF ikke har registrert brudd på dualmodellen, må NIF mangle både evne og vilje til å følge med i den aktive og praktiske utøvelsen av dualmodellen i norsk idrett. Det kunne være interessant å høre hva NIF faktisk har gjort for å avdekke regelbrudd og oppfylle sin lovbestemte plikt, sier han og henviser til NIFs lov paragraf 4-4 første ledd.
– Den paragrafen sier at Idrettsstyret skal påse at lover og bestemmelser overholdes.
Rune Nordhaug i NFF er klar på at det kan stilles spørsmål om praksis og teori henger sammen – og vedkjenner at NFF ikke har prioritert å kontrollere om regelverket følges.
– Det kan, her som det gjøres ellers i samfunnet, stilles spørsmål til hvorvidt praksis er i henhold til avtaleverk og regelverk. NFFs administrasjon har ressursmessig hittil ikke prioritert stedlig kontroll for å vurdere praksis i forvaltningen av avtaler mellom klubber og aksjeselskaper. Hvis medlemsdemokratiet anser dette som nødvendig, og beslutter at NFF skal begynne med stedlige kontroller, så vil NFF følge det medlemsdemokratiet beslutter.
Vi stilte begge organisasjonene spørsmål om på hvilken måte de sørger for at loven følges.
– NIF sentralt driver informasjonsvirksomhet, gir veiledning i spørsmål om forståelse av NIFs regelverk, samt bistår med å vurdere enkeltsaker. Gjennom idrettskretsene, er NIF i direkte kontakt med klubbene, og kan veilede disse i spørsmål om forståelsen av NIFs regelverk. Når det gjelder dualmodellen, er det et vilkår etter NIFs lov § 13-4 (3) at inngåelse av avtaler/samarbeid mellom idrettslag og et samarbeidende selskap, både godkjennes av idrettslagets årsmøte, og av særforbundet, før avtalen/samarbeidet etableres, skriver Tord Jordet i NIF.
Det er riktig at NIF informerer og veileder, men dette er ikke i nærheten av å være tilstrekkelig, mener Kjenner
– NIF har ingen enhet til å avdekke regelbrudd og virker heller ikke interessert i å avdekke regelbrudd. Derfor har det utviklet seg en ukultur med gjentatte brudd på NIFs lov paragraf 13-4 og praktiseringen av dualmodellen. Jeg står fast på at investorenes maktovertakelse av kjerneverdiene til norsk idrett i mange klubber er «et stille statskupp». NIF er i ferd med å miste kontrollen over noe av det viktigste i norsk idrett; Kontrollen over den sportslige aktiviteten. Konsekvensen er at det utvikler seg en oppfatning av at det ikke er så farlig å bryte idrettens regler – i hvert fall ikke de reglene som dreier seg om økonomi og bestemmende myndighet over den sportslige aktiviteten i klubbene. Denne utviklingen bekymrer meg dypt.
Ifølge Rune Nordhaug er NFF avhengig av at brudd rapporteres til NFF, eller at dei blir gjort kjent med brudd på regelverket gjennom media eller på andre måter.
– Det er en forutsetning for å kunne reagere mot eventuelle brudd at disse er kjent hos oss. NFF har tatt tak i de brudd vi er gjort kjent med. Det er viktig å understreke at ikke alle saker som er presentert gjennom media som brudd, har kunnet blitt bevist som nettopp dette. De sakene som er bevist som brudd er blitt behandlet av NFFs uavhengige domsorganger og håndtert i tråd med NFFs lover, skriver Rune Nordhaug I NFF.
I 2021 ble Viking ilagt en bot på 20 000 kroner ettersom
Tromsø fikk derimot ikke bot da Steinar Nilsen fikk sparken som TIL-trener av TIL Holding AS i 2015. Start fikk heller ikke bot da AS-et skal ha sparket Steinar Pedersen i 2017.
IK Start deler ikke Pedersens syn om at hans avskjed var en AS-avgjørelse.
Klubbeieren Trøim?
I kioskområdene på Intility Arena henger det plakater som oppfordrer publikum til å melde seg inn i Vålerenga Fotball Elite, med QR-kode som leder til innmeldingssiden for Vålerenga Fotball Elite.
«Bli med på sentrale avgjørelser for klubben i ditt hjerte», kan vi lese på plakatene.
Tidligere VIF-formann Svein Larsen mener klubbens medlemmer, med tanke på avtalen Vålerenga Fotball Elite har med Vålerenga Fotball AS, ikke lenger fatter de sentrale beslutningene. Dette skriver han i boka utgitt da han fylte 70 år:
«Det er ingen stor prinsipiell forskjell på store engelske Premier League klubber og VIF Fotball Elite. Beslutningsmyndigheten ligger ikke lenger utelukkende i klubbstyret, men i AS-konstruksjonen og eierne av AS-et. Snakket om medlemsdemokrati kan derfor bli noe kunstig.»
«Det er muligens fortsatt prestisjefylt å være tillitsvalgt i Fotball Elite, men problemet nå er at det ikke er styret som bestemmer, men aksjeselskapet til Tor Olav Trøim. Han sitter med bukta og begge endene som eneste eier. Som jeg sa til årsmøtet, er det med andre ord ingen stor prinsipiell forskjell på Manchester City, Chelsea og Vålerenga. Den første eies av en oljesjeik, Chelsea av en russisk oligark (nå er det kommet inn nye eiere) og vi eies av Trøim.»
Vi spurte Vålerenga Fotball Elites styreleder Tuva Ørbeck Sørheim om å kommentere denne Larsens påstand. Det har hun ikke gjort, men skriver i sin redegjørelse «Tor Olav Trøim ‘eier’ ikke VFE. Han eier alle aksjene i Magni Sports AS, som igjen er eneaksjonær i VFAS».
Likevel bruker Erik Espeseth, som både er daglig leder i Vålerenga Fotball Elite og Vålerenga Fotball AS, «eier» om Tor Olav Trøim i en artikkel med tittel Vålerenga Fotball Elite har kontroll på klubbens nettside.
.«[…] »
Innlegget er altså skrevet på vegne av klubben Vålerenga Fotball Elite, ikke på vegne av AS – likevel sier han «eier» om Trøim.
De egentlige «eierne« av Vålerenga Fotball Elite, er klubbens medlemmer.
I årsberetningene til Vålerenga Fotball Elite er ordet «eier» brukt om andre enn klubbens medlemsmasse.
«Gjennom 2020 har gjeld pr. 31.12.2019 blitt tilbakebetalt og det har ikke vært nødvendig med eiertilskudd», skriver klubben i 2020-årsberetningen.
«For andre år på rad klarte klubben seg uten økonomiske tilskudd fra eier», står det i årsberetningen for 2021.
Skatteparadiser
Vålerenga Fotball Elites samarbeidende selskap Vålerenga Fotball AS er eid av Magni Sports AS, som igjen er 100 prosent eid av Tor Olav Trøim. Eierskapet stopper der, men i teorien kunne Magni Sports AS ha hatt eierskap utenfor Norges grenser, til og med i et skatteparadis, uten at det hadde vært brudd på regelverket. Dagens regelverk krever kun at et «samarbeidende selskap» skal ha adresse i Norge og være underlagt norsk selskapslovgivning.
– Det endelige eierskapet (ultimate ownership) er en utfordring i hele Fotball-Europa, uten at jeg p.t. er kjent med at dette har vært en stor utfordring for norske klubber. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det endelige eierskapet kan ende opp i et land og i et regime som utfordrer vårt verdigrunnlag. Det er p.t. ikke innført noen «fit and proper- test for norske selskaper, men dette er noe vi kan og bør vurdere fremover, skriver Lise Klaveness.
NIF-president Berit Kjøll mener særforbundene må selv ta grep om utenlandsk eierskap er en problemstilling.
– Jeg ønsker naturligvis at eventuelt økonomisk overskudd fra idrettsaktivitet går tilbake til idretten, men om overskudd går til et selskap vil det beste være at dette er underlagt norsk selskapslovgivning og skatter til Norge. Slik jeg forstår det er det heldigvis kun et teoretisk eksempel at eierskap kan ende i et skatteparadis, men dersom dette er en aktuell problemstilling bør særforbund vurdere å etablere strengere krav til eierskap for et samarbeidende selskap.
I 2023 er det Idrettsting. Josimar stilte dagens NIF-president spørsmål om hvor hun står i tematikken rundt dualmodellen og idrettens frie stilling.
– Idrettens frie stilling er et svært viktig tema, og noe alle tillitsvalgte, ansatte og frivillige må hegne om. Idrettstinget 2021 besluttet at det i tingperioden skulle prøves ut alternative medlems- og tilknytningsformer, og disse skal evalueres frem mot idrettstinget i 2023. Dersom de ulike særforbundene har erfaringer med dualmodellen vil det være naturlig at de bringer dette inn i den idrettspolitiske debatten, og gjennom dette kan bidra til eventuelle regelendringer.
Gunnar-Martin Kjenner mener «alternative medlems- og tilknytningsformer», som ble opprinnelig vedtatt Idrettstinget i 2015 etter at NFF – – hadde foreslått å innføre investoreid fotball, kan ha vært brudd på NIFs lover.
– Problemet er at NIFs lov ikke tillater en slik prøveordning, det vil si unntak fra NIFs lov. Et slikt vedtak er ugyldig fordi det er i motstrid med loven. Skal loven fravikes må det skje ved et lovendringsvedtak. Slik jeg husker det ble prøveordningen vedtatt uten å endre loven. Med andre ord: NIF medvirket til lovbrudd.