Outsideren

Tata hvem? Mange ristet på hodet da Barcelona ansatte Gerardo “Tata” Martino som ny manager. Men klubben har hatt for vane å velge uortodoks – og ofte lykkes med det.

Tekst Jonathan Wilson

Barcelona har gjort det til en vane å overraske med treneransettelsene sine. Da Frank Rijkaard fikk jobben i 2003, var alt han hadde å vise til et nedrykk med Sparta Rotterdam (forøvrig det første i klubbens historie). Pep Guardiola hadde ett år som trener for reservelaget, mens Tito Vilanovas eneste bedrift som hovedtrener var å lede Palafrugell til nedrykk fra Tercera Divisjon.

Så det man først og fremst må vurdere med ansettelsen av Gerardo «Tata» Martino er ikke så mye hva han har gjort før, men hvordan han har gjort det.

Barcelona har spilt en for form totalfotball helt siden Vic Buckingham, som introduserte totalfotballen som trener i Ajax på 60-tallet, ble trener for klubben i 1970. Det var en revolusjon som fortsatte med Rinus Michels, deretter med Johan Cruyff – og senere adaptert og videreutviklet av Louis van Gaal.

På samme tid som Johan Cruyffs Bracelona vant den spanske serien fire år på rad, ledet Van Gaal Ajax og videreførte en mer mekanisk versjon av totalfotballen (en versjon Cruyff aldri har hatt sansen for). På samme tid på den andre siden av jordkloden var Marcelo Bielsea i ferd med å revolusjonere argentisk klubbfotball. Akkurat som nederlenderne, ønsket han høyt press, stor fleksibilitet og løpskraft hos spillerne, og at ballen alltid skulle spilles fremover på banen. Bielsa var en visjonær og et geni som i tiden som Newell-trener førte laget til nye høyder.

I 1991 vant Newell’s Old Boys bare ni seriekamper. Og tidlig året etter ble de ydmyket 0-6 på hjemmebane mot San Lorenzo i Copa Libertadores. Newell’s Old Boys reiste videre for å spille bortekamp mot Union og her, på hotell Conquistador, fikk Bielsa sitt berømte illebefinnende. Han hadde mistet troen på sitt eget prosjekt. I tre dager sperret han seg inne på hotellrommet. Men etter en tårevåt telefonsamtale med kona Laura, innså han at problemet var at han ikke hadde vært modig nok. Hans fotballfilosofi var gyldig, han hadde bare ikke vært modig nok når han skulle implementere den hos spillerne. Han samlet spillergruppa og forklarte situasjonen – og løsningen. Påfølgende kamp endte målløst, men resten av serien gikk som en drøm. Newell’s Old Boys tapte bare én kamp og vant seriegullet. Også i Copa Libertadores gikk de fra seier til seier før de tapte finalen mot Sao Paulo etter straffesparkonkurranse.

Bielsas betrodde
Gerardo «Tata» Martino var en av nøkkelspillerne på laget til Bielsa. Ikke bare var en en viktig bidragsyter i sin offensive midtbanerolle, han var også lagets emosjonelle ledestjerne.

«Han var en eksepsjonell spiller. Han var lederen på laget, den som holdt hodet kaldt når det var nødvendig. Etter tap tok han seg alltid av de unge spillerne», har Bielsa sagt om Martino.

Martino har helt opplagt tatt mye etter sin tidligere trener, og selv om det ville være en overdrivelse å tro at han tenker: «Hva ville Bielsa ha gjort nå?», er det ingen tvil om at Bielseas filosofi utgjør kjernen i hans egen.

– Jeg er overbevist om han vil gjøre suksess, sier Juan Manuel Llop til Josimar, som var lagkamerat med Martino under Bielsa.

– Men det er også viktig å huske hvorfor han fikk jobben. De fleste klubbene ser bare på resultatene og vil prøve å ansette en som har gjort det bra resultatmessig det siste året eller de siste månedene. Men du må gå dypere hvis du ønsker en annen type tilnærming. I Argentina er det ingen som gjør dette, trenere får sparken en dag, og blir ansatt hos konkurrenten den neste. Men i Newell’s Old Boys har Martino gjort noe uvant – han har forsøkt å bygge opp noe nytt. Han har en annen tankegang enn resten. Og han har lykkes. Forskjellen på et lag som prøver å bygge noe fra et velfundert fundament til de som vil ha kjappe resultater, ble veldig synlig, sier Llop.

Fra Tito til Tata
Det var selvsagt mange tilfeldigheter rundt denne ansettelsen. Barcelona hadde ikke tenkt å skifte trener, men ble nødt til å finne en erstatter da Tito Vilanova sørgelig nok måtte gi seg da kreftsykdommen kom tilbake.

– Jeg tror ikke på flaks, men i visse tilfeller, må hellet eller skjebnen være på din side. Bare se på Tata, hadde Barcelona måttet erstatte Tito Vilanova for et år siden, ville Tata aldri fått jobben. Hadde Newell’s Old Boys kvalifisert til Copa Libertadores-finalen, ville han ikke vært på ferie og kanskje ikke ha tatt telefonen fra en annen klubb. Men det skjedde, sier Juan Manuel Llop.

Det spørs vel om noen ville nektet å prate med Barcelona, og en av klodens mest attraktive trenerjobber, selv om han skulle lede klubben han alltid har heiet på i en finale, men ellers er det lett å være enig i at tilfeldigheter spiller en rolle. For ett år siden var Martino en mann som hadde vunnet fire seriegull i Paraguay, ført landslaget til Paraguay til kvartfinale i VM og finale i Cope America etter en rekke heller destruktive opptredener. Men etter ett år i Newell’s Old Boys har angrepsfotballen kommet i fremste rekke – og laget scoret 40 mål på de siste 19 kampene. At han snudde en negativ trend og begynte å fokusere mer på angrepsspillet gjorde utslaget; Barcelona trodde på ham som en bielista.

Uansett så kom ansettelsen som et sjokk.

– Jeg var like overrasket som alle andre. Det samme var familien hans og assistentene hans. Barcelona er drømmeklubben for alle managere i verden. Kun de utvalgte får sjansen der. Det mest overraskende var at de valgte en trener uten erfaring fra Europa. Men samtidig spør jeg meg selv: Hvorfor ikke? Fordi Tata har en filosofi som har mange likhetstrekk med Barcelonas. Og det er viktig, spesielt for en klubb med en så forankret filosofi, sier Llop.

Men det at Tata Martino aldri har vært trener i Europa er en store greie. Selv om trenere som Manuel Pellgrino og Diego Simeone har taklet overgangen fra Sør-Amerika til Europa på en utmerket måte, er det en rekke eksempler på sør-amerikanske trenere – med Oscar Tabarez som det fremste eksemplet – som har mislykkes. Det at Tata Martino mangler erfaring fra en storklubb, er en annen grunn til bekymring. Selv om Libertad er en storklubb i Paraguay, blir den en dverg sammenlignet med Boca Juniors og River Plate, for ikke å snakke om Barcelona. Newell’s Old Boys er en provins-klubb, som knapt får spalteplass i de argentiske riksavisene. I en klubb som Barcelona tåler man ikke mange feilskjær, hvert ord må legges på gullvekt og en upresis formulering kan dominere nyhetsbildet i dagevis.

Alt å vinne
Det første Tata Martino må gjøre er å etablere sin posisjon i klubben.

– Han er en stille og rolig type, akkurat som han gir uttrykk for både på pressekonferanser og under treningsøktene. Han har kvalitetene for å lykkes, men nå må han overbevise andre om at han besitter disse kvalitetene. På mange måter har han et ypperlig utgangspunkt. Hadde det kommet en etablert manager som Jupp Heynckes ville pressen umiddelbart sammenlignet «nye» Barcelona» mot «gamle» Barcelona. Men med Tata Martino vil det bli annerledes. Pressen vil fokusere på Barcelona. Jeg sier ikke at han ikke vil jobbe under press, men utfordringen med å vise at man duger selv når oppgaven virker formidabel, er noe Tata vil trives med. Han er klar og han har den indre roen og styrken som skal til, mener Juan Manuel Llop.

I Argentina er det en følelse av at Bielsa-kulten også er en mislykket kult. I 1993 vant ikke Newell’s Copa Libertadores, men tapte i finalen. Dette året har Newell’s Old Boys spilt godt, men kanskje ikke så bra som mange har antydet. Men Martino viste i Paraguay at han er tilpasningsdyktig.

– Han er dyktig til å skjønne hva slags spillere han har til disposisjon og spille den fotballen som passer spillergruppa best. I Paraguay spilte han på én måte. I Newell’s Old Boys fremsto laget annerledes, mer offensivt, og han vil spille på samme måte i Barcelona.

– Han har en fantastisk tropp, og det virker som om spillerne har tatt godt i mot ham. Vinner han garderoben, kan dette gå veldig bra. Tata vil fortsette på den jobben som Guardiola og Vilanova, han vil ikke gjøre store forandringer, sier Llop.

Den økte innflytelsen til Lionel Messi i Barcelona – som i likhet med Bielsa og Martino er fra Rosario, begynte å spille for Newell’s og som hele familien heier på – er en meget interessant utvikling. Men Llop har rett, ansettelsen av Tata Martino er et bevis på at Barcelona tenker kontinuitet. Hva han kan by på i tillegg, er en taktisk plan B. Han beviste med Paraguay at han kan kunsten å forsvare seg – det samme viste han med Newell’s – og hvis han klarer å organisere forsvaret til Barcelona som har vist svakhetstegn de siste to sesongene, da blir Barcelona livsfarlige. Igjen.