Loading
Støtt Josimar med valgfritt beløp! Vipps: 84433
Toppserien er i gang, og første runde var lovende med tanke på spenningen i sesongen.
Formiga, mars 2026
Det tok bare tre minutter ut i Toppseriens første kamp mellom Brann og Molde, og så lå ballen i nettet. Branns amerikanske spiss Brenna Lovera fikk ballen i straffefeltet, det var egentlig ikke en åpenbar sjanse, men hun dunket til med en besluttsomhet vi ikke har sett så mye av på det norske landslaget i de siste kampene, og verre var det ikke. Etter en halvtime var Lovera der igjen med nok en kanon, og kampen var i realiteten punktert. Det ble til slutt 5-0 til Brann på bortebane. Molde var tredje og siste lag som rykket opp etter serieomleggingen. Det er nå 12 lag i Toppserien, og selv om Brann er gode, vitner kampen om at det kan bli et tøft år for Molde.
De to andre nykommerne, Haugesund og Aalesund, derimot! Å se jubelscenene da Aalesund scoret mot den skadeskutte og spillerforlatte giganten Vålerenga, 28 minutter ut i klubbens første Toppserie-kamp noensinne, var fantastisk. Blant annet på grunn av Engas for tiden tynne stall har mange tippet RBK som gullfavoritt i år, men også trønderne snublet. 1-1 mot Haugesund.
Altså møtte de tre beste lagene de siste årene de tre nyopprykkede lagene – og bare ett av dem vant. Det lover godt for spenningen gjennom sesongen i år.
Samtidig lanserte NFF en ny kampplan for jente- og kvinnefotball. Et større strategisk dokument kalt Tid for handling! Planen er ambisiøs, med mål innen både rekruttering, økt toppspillerutvikling og innen tilskuertall. For å gjøre jobben lett for pressen slår planen fast noen punkter som skal være gjennomført innen 100 dager. Det handler blant annet om å ansette en «ressurs» med ansvar for å firedoble tilskuertallet, og søknad på ulike stipender.
Landslaget: Middels
Siden forrige nyhetsbrev har også landslaget kommet i gang med årets begivenhet. VM-kvalifiseringen. Oppstarten var midt på treet. Først borte mot Østerrike. På én måte var kampen ok, for de norske jentene dominerte banespillet fullstendig. Men besluttsomheten foran mål manglet fullstendig, og det tok hele 81 minutter før den meget forløsende scoringen fra Lisa Naalsund gikk inn.
Så fulgte skumle Tyskland. Også her klarte Norge å skape en del, men rytmen sitter foreløpig ikke helt i siste tredjedel. Mot Tyskland kunne man etter hvert ane gufset fra 0-8 mot England i vinden som blåste inn over Lyse Arena i Stavanger. Årsaken er den plutselige kollapsen i slutten av første og starten av andre omgang, som førte til at Norge til slutt tapte 0-4. Et resultat som ikke gjenspeiler det egentlige styrkeforholdet mellom lagene.
Nå venter Slovenia i to kamper. Får vi to seiere der, og litt flaks med resultatene i det germanske derbyet, kan vi likevel være på høyden når mai måned kommer.
Ingen nasjonalsang
I den internasjonale fotballen har mars måned vært begivenhetsrik. Iran er det eneste laget fra Midtøsten som er kvalifisert for Asian Cup. Før åpningskampen mot Sør-Korea sang ingen av spillerne nasjonalsangen da den ble spilt. En protest mot prestestyret? Og samtidig en protest mot den amerikanske krigen som da nettopp hadde begynt? Lederne i landet var i hvert fall ikke fornøyde, og kom med offentlig kritikk av spillerne. Før neste kamp, mot Australia, sang de av full hals, og gjorde dessuten en meget militær hilsen under seremonien.
Begge kampene endte med tap, det samme gjorde siste kamp mot Filippinene. Iran røk ut. Samtidig hadde 51 000 underskrifter blitt samlet inn i arrangørlandet Australia, og kampanjen krevde at landet ga asyl til de iranske spillerne på grunn av den doble trusselen – fra både USAs bomber og deres egne ledere – som ventet hjemme. Seks spillere søkte asyl, fem av dem gjorde om søknaden, og da laget returnerte til Teheran ble de mottatt av hyllester, både fra regimet og fans på gata. Like fullt frykter menneskerettighetsaktivister for sikkerheten deres.
De to største favorittene møttes i finalen i turneringen: Japan og Australia. Nesten 75 000 tilskuere måtte se Matildas slippe inn ett mål mot japanerne, og som i VM 2023 (da England var heldige som slo dem i semifinalen) ble det et surt tap for vertsnasjonen down under.
Samtidig skulle egentlig Afrikamesterskapet gå av stabelen, i Marokko. Men så kom beskjeden fra CAF: «Etter diskusjoner mellom CAF og deres partnere, FIFA og andre stakeholders, har CAF bestemt seg for å sette nye datoer for WAFCON 2026, til 25. juli-16. august, for å sikre at dette viktige kvinnemesterskapet blir en suksess, og på grunn av visse uforutsette hendelser.» På spørsmål fra journalister om hva disse uforutsette hendelsene var svarte CAF ingenting. Dette skjedde altså bare dager før mesterskapet egentlig skulle starte. Naturlig nok har spillere og trenere reagert med irritasjon og skuffelse. Sør-Afrikas trener Desiree Ellis stilte det åpenbare spørsmålet, gjengitt i The Guardian: «Ville det samme skjedd med mesterskapet for menn?» Alle vet svaret på det spørsmålet.
Norske gull
Da er de store europeiske ligaene mer forutsigbare. Nylig surfet Ada Hederberg inn til sitt ellevte seriegull med Lyon, og feiret med scoring borte mot Fleury. Ingrid Syrstad Engen vant dermed også gull for Lyon. I Spania ligger Barcelona an til å vinne, i Tyskland Bayern München og i Italia Juventus. Alt nøyaktig som forventet. I England har det, i motsetning til i alle disse årene, vært både konkurranse og omskiftninger på de øverste plassene de siste årene. Nå ligger Manchester City an til å vinne, med byrival United som nærmeste konkurrent. Chelsea og Arsenal, best de siste årene, følger på de neste plassene.
Fengsel
Vinterens stygge sak fra Tsjekkia viser at kvinnelige spillere fortsatt ikke alltid er trygge i egne garderober. Topptreneren Petr Vlachovksy ble tatt i å filme egne spillere i garderoben, og etterforskningen viste at han hadde holdt på i fire år. Straffen var fem års utestengelse, og en ubetinget ettårig fengselsstraff. Spillerunionen krever at Vlachovsky utestenges på livstid.
