Pengekarusellen
Β«Etter hvert som Γ₯rene passerte betalte jeg det tv selskapene ville ha av meg. FΓΈrst et par hundrelapper. SΓ₯ litt til. SΓ₯ mer. SΓ₯ enda mer.Β»
Β«Etter hvert som Γ₯rene passerte betalte jeg det tv selskapene ville ha av meg. FΓΈrst et par hundrelapper. SΓ₯ litt til. SΓ₯ mer. SΓ₯ enda mer.Β»
Tekst: Henning Homme
Foto: Mike Egerton/PA Photos/NTB
Γ ret var 1987, og sommerferien var akkurat som den skulle. Suset av fjelluften hΓΈrtes i det stille, og ΓΈrreten lΓ₯ i vannskorpa og jafset etter insektene som hadde lagt seg pΓ₯ det blikkstille vannet. Timene gikk. Ingenting skjedde. Ikke fΓΈr pappa kom lΓΈpende bort til meg, med fiskestangen i den ene hΓ₯nden og en liten lommeradio i den andre. Det sprakte ulyder ut av hΓΈyttalerne, og det var ikke vanskelig Γ₯ skjΓΈnne at han hΓΈrte pΓ₯ siste nytt fra BBC. Til det kjente jeg bΓ₯de han og meg selv altfor godt. Dessuten var det noe med ansiktet til pappa som alltid forandret seg nΓ₯r det handlet om fotball. Som om det bekymrede draget over rynkene hans forsvant. Det nΓ¦rmest glattet ut hele ansiktet hans.
Β«Liverpool har kjΓΈpt Peter Beardsley! For 1,9 millioner pund! Det er jo helt vanvittig!Β»
Jeg var tolv Γ₯r gammel, og skjΓΈnte egentlig ikke noe sΓ¦rlig av hva han mente. Selv var jeg jo mest av opptatt av de femti kronene jeg tjente pΓ₯ Γ₯ rydde rommet mitt hver eneste uke, og hadde ikke engang en anelse om hvor mye et pund egentlig var verdt. Men det varte ikke lenge. For ettersom Γ₯rene gikk, og jubelen stilnet i Liverpool, sΓ₯ kunne jeg se hvordan ansiktet til pappa resignerte. Ikke fordi resultatene uteble, men fordi pengene som rullet i fotballkarusellen minnet om noe som plutselig var helt ute av kontroll. Om noe som var helt ute av proporsjoner. Og plutselig en dag kom han inn pΓ₯ rommet mitt, mens jeg halvveis dagdrΓΈmte om den dagen ligatrofeet endelig var tilbake pΓ₯ Anfield igjen. Om den dagen da alle de rΓΈdkledde spillerne klemte hverandre. Om den dagen hele The Kop sang Youβll never walk alone, sΓ₯ hΓΈyt og sΓ₯ sterkt at selv en rivaliserende supporter ville fΓ₯tt en tΓ₯re i ΓΈyekroken.
Β«Newcastle har kjΓΈpt Alan Shearer for 15 millioner pund.Β»
Det var ingen entusiasme i det han sa. Ingen glede. Rynkene var like rynkete, og det var fΓΈrste gangen han sa han kanskje ikke orket mer. At han ikke ville mer. Ikke fordi han ikke hadde lyst. Men fordi han ikke ΓΈnsket. Fordi han ikke kunne stΓ₯ opp om morgenen, og se seg selv i speilet og late som ingenting. Late som at penger bare er penger, og at det ikke gjΓΈr noen forskjell. Selv skjΓΈnte jeg fortsatt ikke bedre, og etter hvert som Γ₯rene passerte betalte jeg det tv selskapene ville ha av meg. For Γ₯ se pΓ₯ det som nΓ₯ hadde blitt en kjΓ¦rlighet jeg ikke kunne slippe. FΓΈrst et par hundrelapper. SΓ₯ litt til. SΓ₯ mer. SΓ₯ enda mer. Helt til jeg sΓ₯ supportere pΓ₯ tv som stod pΓ₯ tribunene og protesterte hΓΈylytt mot eiere, som satt pΓ₯ toppen av pengefjellet og bare tenkte inntekt og ΓΈkonomisk vekst. Jeg sΓ₯ dem stΓ₯ der. Illsinte. Og forbanna. PΓ₯ folk som ikke skjΓΈnte hvem de var. Men jeg hadde glemt dem dagen etter. Selv nΓ₯r pappa ringte meg for bare noen Γ₯r siden.