Hva var det vi fikk se på Dagsrevyen dagen etter opptøyene i Amsterdam i forbindelse med kampen mellom Ajax og Maccabi Tel Aviv? Propaganda for et land som begår folkemord. Og hvis man påpeker det i et intervju med NRK, hva skjer da?
Kommentar av Håvard Melnæs
Tirsdag 11. november ønsket NRK P2 min tilstedeværelse i kultur- og aktualitetsprogrammet Studio 2. De ville at jeg skulle snakke om det som hadde skjedd i Amsterdam uka før. Jeg hadde ikke anledning til å være med live klokken 17, men stilte meg til disposisjon hvis de kunne gjøre opptaket tidligere på dagen, noe som var greit for NRK. Noen timer før hadde en reporter fra Studio 2 ringt meg og gått gjennom tematikken. I løpet av den halvtimes praten redegjorde jeg for det som hadde skjedd i Amsterdam, i tillegg til hva jeg tenkte om mediedekningen av folkemordet i Gaza og innslaget på Dagsrevyen.
«Jeg håper du ikke sier noe som utløser tilsvarsretten», sa programlederen da jeg kom inn i studioet på Marienlyst.
«Det vil i så fall være NRK som skal ha tilsvar, ingen andre», svarte jeg ettersom min kritikk var rettet mot statskanalen.
15-20 minutter senere var intervjuet over. På vei ut av studioet sa jeg «dette er vel siste gangen jeg blir invitert hit» på spøk til programlederen.
Kort tid etterpå ringte samme reporter som jeg hadde snakket med tidligere på dagen. Hun sa noe sånt som «du skjønner kanskje hvorfor jeg ringer deg nå?».
Jeg svarte nei (selv om det ante meg hva som skulle komme) og ba henne forklare kort hvorfor hun ringte. Etter en god runde rundt grøten kom hun til poenget, intervjuet med meg ville ikke bli sendt. På tekstmelding skrev hun at avgjørelsen ble tatt av redaksjonssjef og vaktsjef – og at de «skulle jobbe videre med saken». Reporteren sa jeg ville høre fra NRK neste dag.
Så hva hadde jeg sagt i intervjuet som gjorde at NRK ikke ville publisere det?
La oss begynne med innslaget på NRK Dagsrevyen fredag 8. november. Her følger en transskribering.
Programleder:
«Flere israelere ble angrepet og skadet i Amsterdam i går i forbindelse med en fotballkamp og i dag fordømmer europeiske statsledere volden. Antisemittisme har ingen plass i Europa, sier EU-sjefen Ursula Von der Leyen.»
Klipp til reporter:
«Hun har møtt opp utenfor regjeringsbygget i Amsterdam.»
En kvinne med et stort israelsk flagg sier:
«De beskytter oss ikke. Hvorfor? Hvorfor skal jeg føle meg redd i min egen by.»
Klipp til bilder:
«Det er dette hun snakker om. Kaotiske tilstander i går kveld. Hundrevis av pro-palestinske demonstranter tar seg forbi sperringene rundt en fotballarena og går til angrep på israelske supportere. De voldelige sammenstøtene sendte flere til sykehus og 60 personer ble pågrepet.»
Klipp. Intervju med israelsk supporter på flyplassen Schiphol:
«Det var veldig skremmende. Jeg så folk som ble banket opp. De kastet folk i det kalde vannet. De kjørte på folk, tråkket på folk.»
Klipp:
«Flere europeiske statsledere fordømmer hendelsene og kaller det for det antisemtisme.»
Von der Leyen:
«Jeg tar sterk avstand fra disse uakseptable hendelsene. Antisemitisme har absolutt ingen plass i Europa.»
Klipp:
«Den nederlandske statsministeren ble møtt av et stort presseoppbud:»
«Jeg skammer meg over at dette har skjedd i Nederland. Det er et grusomt antisemitisk angrep som vi ikke vil tolerere.»
Klipp til bilder av Benjamin Netanyahu:
Israels statsminister sier hendelsen er uakseptabel:
«Dette truer både oss og dem, men først må vi beskytte oss selv. Dette er uakseptabelt.»
Klipp til NRKs reporter i Tel Aviv som ble spurt om reaksjonene i Israel:
«De folkene jeg har snakket med har vært opptatt av dette. De sier at de blir redde. De er også veldig sinte over at noen kan angripe fotballsupportere og løpe etter dem og banke dem opp, i tillegg legge dette ut på TikTok og skryte av det. Her i Israel er det mange som har sammenlignet dette med Krystallnatten i nazi-Tyskland i 1939 da mange jøder ble utsatt for angrep både hjemme hos seg selv, i butikker, i synagoger og så videre. Dessuten har presidenten her, Herzog, sagt at bildene fra Amsterdam minner ham om angrepet på Israel 7. oktober i fjor da 1200 mennesker ble drept. Alt dette er veldig sterke reaksjoner, reaksjoner som sier litt om hva slags stemning som råder i Israel og har gjort det siden oktober i fjor.»
Innslag slutt.
Men hva var det egentlig som hadde skjedd før og etter kampen mellom Ajax og Maccabi Tel Aviv i Amsterdam? Var det slik som NRK, vestlige politikere og medier hevdet: At israelske supportere hadde blitt angrepet av pro-palenstinske demonstranter? Minnet angrepene om 7. oktober, Krystallnatten og pogromer?
Det vi vet i dag – og dette visste vi allerede på fredag da Dagsrevyen sendte det ovennevnte innslaget – var at israelske fotballsupportere samlet seg i Amsterdam sentrum, rev ned palestinske flagg, slo ned tilfeldig forbipasserende, banket opp en muslimsk taxisjåfør, vandaliserte sentrumsområder og oppførte seg truende mot lokalbefolkningen. Hundrevis av disse supporterne marsjerte og sang blant annet:
«Til helvete med arabere olé, olé, olé»
«Hvorfor har man skolefri på Gaza? Det er ingen barn igjen olé olé olé.»
«Gaza er en gravplass olé olé olé.»
«Vi vil voldta deres kvinner, vi vil drikke deres blod olé olé olé.»
I over ett år har Israel begått nærmest daglige krigsforbrytelser i Gaza. Skoler, sykehus og humanitære soner blir bombet sønder og sammen. Minst 45 000 er drept (og her er det grunn til å frykte at det reelle tallet er langt høyere), 70 prosent av de drepte er kvinner og barn, og den aldersgruppen med flest drepte er barn mellom fem og ni år. La meg gjenta det: barn mellom fem og ni år.
Mange av Maccabi-supporterne som var i Amsterdam er del av ultras-grupperingen Fanatics. De er blant Israel mest høyreekstreme og rasistiske supportere og har en egen voldtektssang. Ja, du leste riktig.
I ukene og månedene før 7. oktober i fjor, var det massive protester i Tel Aviv mot statsminister Benjamin Natanyahu. Hundretalls israelere demonstrerte også utenfor statsministerboligen, og disse demonstrantene ble angrepet av ultras fra Fanatics og fra Beitar Jerusalems beryktede ultrasgruppe La Familia med balltre og knuste flasker. La Familia regnes blant verdens mest rasistiske supportere og «død over arabere» synges på hver eneste hjemmekamp på Teddy Stadium. Beitar Jerusalem er naturligvis favorittklubben til Benjamin Netanyahu, den mest høyreekstreme og korrupte statsministeren i Israels historie.
Ombord på flyene tilbake til Israel kunne vi se de samme Maccabi Tel Aviv-supporterne synge mange av de samme sangene som de sang i Amsterdam. Stemningen virket å være på topp.
«Gaza er en gravplass, olé, olé, olé». Da de litt senere landet på Ben Gurion-flyplassen, runget «død over arabere»-sangene i ankomsthallen.
Når disse supporterne, mange av dem høyreekstreme og voldelige, fritt kan reise på kamp i Europa mens Gaza teppebombes, provoserer lokalbefolkningen og havner i bråk, trekkes det altså paralleller til pogromer og Krystallnatten.
Pogromer og Krystallnatten er mer enn bare ord. De har faktisk en betydning og et historisk innhold.
Pogrom er et uttrykk hentet fra russisk, fra tsarriket på midten av 1800-tallet da den jødiske befolkningen ble stuet sammen i egne områder med systematiske ødeleggelser av jødisk-eide forretninger og gudshus med døden til følge for mange. Det var organiserte massakre på en minoritet på grunn av deres etnisitet og religion – med politiet og militæret som tilbaketrukne skuelystne eller direkte deltakere. Ofte iverksatt av myndighetene selv i splitt-og-hersk-øyemed. Krystallnatten er et eksempel på et pogrom, der Tysklands jødiske befolkning og jødisk eiendom ble utsatt for systematiske voldshandlinger. Ideen hadde kommet fra naziregimets propagandaminister Joseph Goebbels, med full støtte fra Adolf Hitler. Kystallnatten ble starten på det som skulle bli Holocaust.
Når voldelige og provoserende israelske supportere møter motstand på europeiske gater, og disse uttrykkene blir brukt, hules de ut og mister sin mening.
Et titalls israelske supportere ble utsatt for vold og ubehageligheter i Amsterdam, ifølge en redegjørelse fra ordfører Femke Halsema noen dager etter kampen. Flere israelere ble stoppet på gata og bedt om å vise pass. Noen ble truet, andre ble banket opp av ungdomsgjenger som hadde mobilisert og organisert seg via forskjellige sosiale medier.
La oss prøve på et lite tankeeksperiment: Hva om fotballsupporterne som provoserte lokalbefolkningen på denne måten, ikke var fra Israel, men fra England eller Russland? Hvordan hadde dette blitt omtalt av politikere og presse? Det er ikke vrient å se for seg at fordømmelsen mot de tilreisende supporterne hadde vært unison, og at innbyggerne som fysisk ga uttrykk for at nok er nok mot pøbler i bortesupporterdrakter, ville blitt omtalt som lokale helter.
Men prinsipper og jakten på fakta må vike for propaganda og falske premisser når Israel skal beskyttes av vestlige medier og politikere. NRK vil muligens trøste seg med at de langt fra var det eneste vestlige mediet som snudde det som skjedde i Amsterdam på hodet. BBC, The Guardian, New York Times, CNN, Sky News, Washington Post var blant mediene som gjorde det samme, i tillegg til viktige og innflytelsesrike nyhetsbyråer som Reuters og AP.
Det som bør skremme oss er at for flere av disse mediene som nyter status som globale vaktbikkjer delvis uten grunn, var ikke dette en blemme eller tabbe, det var bevisst desinformasjon. Til fordel for et land som bomber og dreper barn og kvinner og kaller det selvforsvar. Om lag 200 journalister i Gaza og Libanon har blitt drept de siste 13 månedene, mange av dem henrettet i målrettede israelske angrep. Og hva gjør vestlige medier når en brutal militærmakt likviderer vår tids viktigste øyenvitner? De ser en annen vei.
Hvorfor gjør mediene det? Er de ikke til for å tale Ola og Kari sin sak? For å sette skarpt fokus på politisk og økonomisk makt? Skal ikke mediene være samfunnets vaktbikkje? Eller er denne hendelsen bare enda et bevis på at mediene i stadig større grad er maktas forlengede og fordummende arm?
I innslag på vestlige TV-kanaler ble foto-opptak fra Amsterdam vist samtidig som vi ble fortalt at israelske supportere ble angrepet simpelthen for å være jøder. For TV-seere i USA og Vest-Europa ble disse bildene bevis på at «pro-palestinske demonstranter (…) går til angrep på israelske supportere», som NRK formulerte det.
Det var bare et problem (som svært få medier har tatt seg bryet med å korrigere); bildene viste ikke pro-palestinske demonstranter som angrep israelske supportere, de viste det motsatte. De viste tilreisende israelere som gikk til angrep på lokalbefolkningen. Den lokale fotografen som filmet volden måtte ty til sosiale medier for å kunne fortelle hva som egentlig hadde skjedd. Hun tok direkte kontakt med flere av mediene, men ble hun hørt? Hun snakket lenge med Reuters, nyhetsbyrået som når ut til nær sagt hele verden. Hun forklarte hva videoen hennes viste.
Likevel sendte Reuters ut følgende kontekst til videoen til redaksjoner over hele verden:
«Det kom til sammenstøt utenfor Amsterdam sentralstasjon tidlig fredag 8. november. Israelske myndigheter sier det var et målrettet angrep på israelske statsborgere.»
På dette tidspunktet hadde fotografen forklart til Reuters i detalj hva hennes bilder viste, men hva gjorde Reuters? De gikk til israelske myndigheter, fikk pur propaganda i fanget og videredistribuerte den, vel vitende om at denne løgnen ville bli spredd verden rundt. Reuters la riktignok til i meldingen til redaksjonene at et øyenvitne hevdet at personene som utøvde volden var Maccabi Tel Aviv-supportere, men understreket samtidig at Reuters ikke kunne verifisere disse opplysningene.
Hun som dokumenterte volden ble altså gjort til et tilfeldig øyenvitne.
Også var det Sky News. Allerede fredag formiddag publiserte de et innslag som faktisk viste hva som skjedde i Amsterdam. Noen timer etter publisering trakk de innslaget og begrunnet det med manglende objektivitet og balanse.
I det opprinnelige innslaget sa Sky-reporteren som sant var at «vi kan se Maccabi-fans angripe lokalbefolkningen». Så ble innslaget fjernet, redigert og lagt ut på nytt. Nå skulle pipa få en annen lyd:
«Vi ser en stor gruppe menn i hettegensere, kledd i svart som løper nedover gata som slår tilfeldige forbipasserende.»
Nå var det opp til seerne å finne ut hva som skjedde og hvem som gjorde hva. Og når «statsledere» som Biden, Trudeau og Van der Leyen ble sitert av de største mediene på at dette var barbarisk antisemittisme, hva satt publikum igjen med da? At dette var et voldelig angrep på fredfulle israelske fotballsupportere som bare ville heie på laget sitt, men som fikk juling fordi de er jøder.
Dette sier noe om tiden vi lever i. Vestlige politikere bryr seg mer om rasistiske pøbler på tur til Amsterdam enn de gjør for tusenvis av uskyldige barn drept av israelske bomber i Gaza.
Dette er altså den nye virkeligheten: Vestlige ledere som førsteforsvarere for rasistiske og voldelige supportere med mediene som nyttige idioter. Ikke bare ble volden utført av israelske ultras akseptert, den blir forsvart med full styrke gjennom uttalelser som tar igjen med kraft det de mangler i fakta. Slik blir dypt provoserende oppførsel av pøbler på tur sammenlignet med noe av det verste mennesker har blitt utsatt for.
NRK kom aldri tilbake til meg. Det er et faresignal, ikke for meg, men for det publikummet som fremdeles anser NRK som en seriøs nyhetsleverandør. For enten så innser ikke NRK alvoret i å ha spredd desinformasjon til inntekt for et land som begår folkemord. Eller så bryr de seg ikke. Jeg er usikker på hva som er verst, men begge deler er uansett dårlige nyheter for de av oss som er opptatt av faktabasert informasjon.
Dagen etter Dagsrevyen-innslaget, 9. nomveber, var det tid for nye israelske bombeangrep mot boligblokker i Gaza. I et video-opptak kan vi høre en av pilotene si:
«Vi dedikerer denne eksplosjonen til alle supportere av Maccabi Tel Aviv. Vi skal ta dere alle sammen, jævla drittsekker.»
Så slippes bomben.
