Prosjektet Mbappé
Kylian, «vinneren», skulle være på scenen, hele tiden, mens når han ønsket å være privat måtte unge Kylian forsøke å gjemme seg bort så godt han kunne. I så måte lyktes han langt på vei.


Dette er et utdrag av The Mbappé Project – Making A Superstar av Philippe Auclair. Kapittelet heter Stockholm og er oversatt av Sveinung Berg Bentzrød. Boka kan bl.a. kjøpes HER.
Vår tids stjerner lever i en glasscelle med 360 graders innsikt. Bare et skinn av privatliv kan oppnås ved å lure overvåkingssystemet som står på konstant for å følge dem. De vil aldri klare å rømme fra fengselet sitt, permanent, men prøve må de, og prøve igjen. Kamuflasje kan fungere. Under innspillingen av Jonathan Glazers film Under The Skin skulle Scarlett Johansson plukke opp tilfeldige menn på gaten i Glasgow, menn som ikke ante at kameraer og mikrofoner fanget opp all bevegelse og alt som ble sagt. Hun fant hun ut at en mørk parykk (og, det må legges til, å kjøre en lastebil langs bredden av elven Clyde), skjulte identiteten hennes så godt at ingen av passasjerene hennes kom på å si at hun så ut som – Scarlett Johansson.
Forfatteren William Boyd har beskrevet hvordan David Bowie benyttet seg av et spesielt elegant triks for å unngå uønsket oppmerksomhet i New York City. «Jeg så Bowie gå ut av en gul drosje og betale sjåføren. Lettere overrasket over valg av transport hilste jeg på ham og spurte om han noen gang hadde problemer med å bevege seg rundt i byen. Ikke i det hele tatt, svarte han, han brukte gjerne drosjer og T-banen. Jeg har bare med meg en av disse, sa Bowie, og viste frem en gresk avis. Da tenker folk: det der er da David Bowie! Så ser de den greske avisen, og tenker, det kan ikke være ham likevel, det er bare en gresk fyr som ligner på ham.»
Men den mest effektive strategien for fotballspilleren Kylian Mbappé kan vise seg å være den enkleste: ganske enkelt å akseptere fremmedes nysgjerrighet, som prisen å betale for rikdom og berømmelse. Spanias landslagsspiller Juan Mata, som jeg besøkte jevnlig da han var på toppen av karrieren i London og Manchester, var en av disse ubesværede kjendisene. Da han bodde i London valgte han å kjøpe en leilighet i et nytt boligkompleks, rett ved Themsen. De fleste av naboene var unge og fra middelklassen, folk i full jobb som ikke ante at de delte høyhus med en europa- og verdensmester.
Juan handlet det han trengte selv, tok undergrunnen, besøkte gallerier, gikk på konserter, satt på fortausrestauranter alene eller med kjæresten Evelina, uten noen gang å bruke livvakt. Senere, i Manchester, brukte han å rusle ned hovedgaten Deansgate, til farens restaurant, der han i full offentlighet tok seg et glass vin sammen med venner.
Fans som kjente ham igjen sa «hei», ga en stille tommel opp, eller spurte, så vidt jeg oppfattet alltid høflig, om en selfie, noe Juan godtok med godt humør. Samtidig som han selv sa takk til dem som hadde stoppet ham på gaten, eller kommet bort til bordet. Dette krevde både vennlighet og tålmodighet, to kvaliteter Juan har rikelig av. Belønningen var at han oftest fikk være i fred, og at han fikk et rykte i London og Manchester for å være både tilgjengelig og respektfull. Det er egentlig ikke så paradoksalt at det faktisk beskyttet ham mot uønsket oppmerksomhet.
Sånn var det ikke for Kylian. Det var det ingen sjans for, så lenge hans egne ambisjoner påla ham å alltid være i sentrum for oppmerksomhet, som fotballspiller og som offentlig kjent person. Om vi tenker på antall titler de har vunnet, og ikke på antall mål de har scoret for klubber og landslag, er Juan fullt på høyde med Kylian. Likevel er det mye som skiller dem, ikke bare at en av dem ikke helt hadde talentet til å bli en ny Zinédine Zidane, mens den andres ekstreme ferdigheter ga grunn til å drømme om å bli en ny Cristiano Ronaldo.
Etter et år i japansk liga spiller 37 år gamle Juan nå for Melbourne Victory i Australia. Fortsatt trener han like hardt som han gjorde da han prøvde å få plass i førsteelleveren hos Valencia. Men det å «være best» har aldri betydd så mye for ham. Det har holdt å «være så god som mulig». Lønnen som tilbys i Japan og Australia har fint lite å gjøre med formuen han kunne sikret seg i Gulfen. Han kunne ikke brydd seg mindre. Han hadde en drøm om å bli kjent med to land som fascinerte ham, og takket være fotballen kunne han virkeliggjøre drømmen.
Han og Kylian har egentlig aldri levd i den samme verdenen. Juan anstrengte seg for å være «ordinær». Om det betød å være mindre synlig, og undervurdert, dog ikke i betydningen at han ikke ble satt pris på, så fikk det være. Det passet ham faktisk mye bedre. Han spilte ved siden av genier som Xavi og Iniesta, spillere han visste at han ikke ville nå opp til. Mens andre ble dirigent eller hadde en ledende roller under konserter, var han fornøyd med å spille førstefiolin.
Det var ikke tilfellet med Kylian. For ham var det det å nå selve toppen som gjaldt, helt fra begynnelsen. Kylian, «vinneren», skulle være på scenen, hele tiden, mens når han ønsket å være privat måtte unge Kylian forsøke å gjemme seg bort så godt han kunne. I så måte lyktes han langt på vei. Franske medier kunne ikke få nok av ham, og fulgte ned til minste detalj hans «je t’aime, moi non plus» (en frase for jeg elsker deg – men du elsker ikke meg tilbake) – ekteskap med PSG. Men de satte grensen ved hans privatliv. Omtrent ingenting kom ut, ut over at han hadde et nært forhold til foreldrene, spesielt til moren Fayza.
Det lille som ble publisert var av det hensynsfulle slaget, Kylian på vei til filmfestivalen i Cannes, Kylian som dukket opp på et veldedighetsevenement i Paris, Kylian som ble sett på en eksklusiv restaurant i Madrid. Han spilte fortsatt FIFA med lillebror Ethan. Lengst gikk pressen da den omtalte en relasjon med en spansk trans- og glammodell, men til og med den historien ble behandlet med det som kan beskrives som conduite, selv i tabloidpressen, altså med hensynsfullhet.
Så, den 14. oktober 2024 endret alt seg. De svenske dagsavisene Aftonbladet og Expressen trykket rapporter som, om de ble stående, ikke bare kunne ødelegge karrieren, men livet hans som sådan. En anonym ung kvinne hadde fortalt politiet at hun hadde blitt voldtatt på et hotell i Stockholm. Ifølge lokale medier rettet mistanken og etterforskningen seg mot Kylian Mbappé.
Det var forventet at Mbappé, som hadde spilt mot Villareal noen dager i forveien, skulle bli tatt ut til kommende landskamper i Nations League mot Israel og Belgia. Men landslagstrener Didier Deschamps valgt å ikke gjøre det. Deschamps tok ikke ut sin egen kaptein, heller ikke til de to påfølgende landskampene, i november. Treneren hevdet at dette var til det beste for spilleren selv.
På dette tidspunktet skjedde det mye rundt Kylian. En bitter krangel om utbetalinger og bonuser med PSG trakk ut. Han strevde med å tilpasse seg et nytt liv i Spania, og hadde ikke klart å hevde seg i Real Madrid. Han hadde gått glipp av byderbyet mot Atlético i slutten av september på grunn av en liten muskelskade. Det kunne virke som om det var fornuftig å hvile ham under ganske så uviktige landskamper. Real Madrid-trener Carlo Ancelotti så det annerledes. Han valgte å bruke Mbappé i lagets neste kamp.
Ikke alle godtok Deschamps’ forklaring. Mbappé hadde hatt et problematisk år som Les Bleus-spiller. Han hadde vist liten effektivitet i Europamesterskapet, bare scoret ett mål på fem kamper, før Spania, som vant turneringen, stoppet et kraftløst Frankrike i semifinalen. Mbappé fremsto som en blek utgave av seg selv, og det så ut som om han brydde seg påfallende lite om et sviende nederlag i september, for Italia, hjemme på Parc des Princes, i Nations League.
Den svake innsatsen gikk ikke upåaktet hen hos lagkameratene. Da keeper Mike Maignan i garderoben etter tapet høylytt etterlyste lederskap hos Les Bleus, var ingen særlig i tvil om hvem han hadde i tankene.
Mbappé hadde bare blitt hvilt fire ganger i løpet av Frankrikes 40 siste kamper.
Men det fikk være som det ville. Med fridager til gode valgte han å leie et privat jetfly og reise fra Madrid til Stockholm.
Flyet med Mbappé og to dem som sto ham nærmest landet i Sverige på ettermiddagen onsdag 9. oktober. De to var hans private livvakt «Jeremy» og hans personlige assistent «Yaëlle» (etternavnene er utelatt). Jeremy, som tidligere var ansatt i et sikkerhetsselskap som utførte tjenester for PSG, hadde tatt seg av Kylian siden 2018. Yaëlle, en nå 35 år gammel, datter av en idrettslærer, hadde møtt Mbappé og moren Fayza da hun jobbet for en hotellkjede i Monaco, der hun stadig kom i kontakt med spillere på det franske rugbylaget ASM Clermont-Ferrand.
Etter at hun først ble ansatt som Kylians private kokk, vant hun snart familiens tillit som hans personlige assistent. Hun tok seg av alt han drev med, fra reiser, restaurant- og hotellbookinger til oppdrag i det offentlige, passet på avtaleboken, sjekket alle detaljer rundt sikkerheten, i tillegg til å fungere som en urokkelig forsvarsmur, som beskyttet den unge superstjernen mot folk som ville lure penger av ham.
Kylian så på henne som uerstattelig. Rollen hun nå hadde 24 timer i døgnet var blitt kjent en måned før reisen til Stockholm. Da ga hun sitt første – og hittil eneste – intervju, til avisen L’Équipe. «I begynnelsen hadde jeg dårlig samvittighet. Jeg følte at jeg brukte mye tid på å si «nei». Til slutt forsto jeg at nettopp det var min rolle. Jeg tar min oppgave som beskytter på dypeste alvor. Det kan han ikke gjøre selv. Noen andre må gjøre det for ham. (Om) folk viser seg å være vennlige mesteparten av tiden, er det fordi de vil ha noe (av ham).
En av Mbappés tidligere lagkamerater fra Paris, Nordi Mukiele, som da spilte for Bayer Leverkusen, men som nå er forsvarsspiller i Sunderland, slo følge til Stockholms mest kjente nattklubb, «V». Den ligger over gateplan og er et sted som som VIPer kan booke akkurat når de måtte ønske å slappe av uten mas fra vanlige folk. Det ble sagt at det var Muikele som foreslo Stockholm som reisemål, fordi han hadde kontakter der. Ifølge svenske medier feiret Kylian og følget hans på nattklubben bursdagen til en bekjent. «20 til 30» gjester, for det meste unge kvinner, sluttet seg til selskapet, alle måtte alle legge fra seg mobiltelefonene sine. Et bordtennisbord ble satt opp, der Kylian spilte litt med en ukjent person innimellom turene til baren og dansegulvet.
Jeg skriver dette, og spør meg selv, at vel er det sånn at djevelen ligger i detaljene, men hva slags djevel er vi på utkikk etter når det gjelder denne type detaljer? Hva Mbappé drev med denne kvelden, hvem bryr seg om det? Spilte han bordtennis? Big deal. Han må ha lykke til. Men i dette tilfellet består djevelen i at, til tross for beskyttelsen som følget hans skulle sørge for, og fraværet av mobiltelefoner, så ble detaljene snart kjent for offentligheten.
Det var ingen steder Kylian Mbappé kunne gjemme seg. Svenske tabloidaviser fikk nyss om at han befant seg i deres hovedstad og ved bruk av paparazzier fant de raskt fant ut hvor gruppen med Mbappé bodde, nemlig på Bank Hotel i Arsenalgatan, en kort spasertur fra Slottet i Stockholm.
Mbappé ble fotografert rett over midnatt idet han forlot en fransk restaurant, Chez Jolie, på vei til sin andre natt på rad på «V». Det samme lokalet var reservert for ham og følget, med gjester som lot til å være håndplukket av nattklubbens eier. Gjestene tilbragte tiden med Mbappés følge inn i de små timer torsdag morgen. Skal man tro det som senere sto på trykk i franske og svenske medier, fulgte en ung kvinne i en egen bil etter bilen med Mbappé tilbake til hotellet, før hun ble med ham inn på hotellrommet hans.
Mange timer senere, på fredagen, oppsøkte hun et sykehus der fysiske skader angivelig ble registrert av medisinsk personell. På lørdagen ble hun avhørt av politiet og leverte en klage knyttet til seksuell vold og voldtekt, som pressen i sin tur fikk kjennskap til. Det er ikke blitt fremsatt påstander om at det antatte offeret, hvis navn fortsatt er ukjent, mottok noen form for belønning av media, eller selv snakket med journalister.
På dette tidspunktet hadde Mbappés private jetfly forlatt Stockholm. Det hadde fløyet ham til Korsika der han skulle tilbringe resten av helgen.
Aftonbladet og Expressen, som antas å ha fått tilgang på anmeldelsen, nølte ikke med å navngi spilleren som mannen som var mistenkt for å ha begått en antatt kriminell handling. (Mandag morgen hadde svensk politi, ledsaget av teknikere, besøkt Bank Hotel, der de lette etter DNA-spor og samlet materiale fra kameraovervåking). Da Mbappés folk i fullt sinne avviste at historien hadde noen rot i virkeligheten, svarte avisene med å ta hardere i.
Den svenske statsadvokaten Maria Shirakova bekreftet at det var igangsatt en etterforskning, men avviste å offentliggjøre identiteten til den mistenkte. Kylian selv var rasende. «Fake news» tordnet han sin på X-konto påfølgende mandag ettermiddag, da Aftonbladets journalister finpusset på historien sin. Han skrev at «dette er i ferd med å bli så forutsigbart, som om dette kom tilfeldig, når en høring er på gang».
De færreste forstod hva han mente. Det han refererte til var et møte i den franske ligaens ankekomité, berammet til tirsdagen. Komiteen skulle fastholde eller avvise et vedtak der PSG var pålagt å betale ham 55 millioner euro, som han hevdet å ha til gode i lønn og bonuser.
På dette tidspunktet visste Mbappé fortsatt ikke hva som kom til å stå på trykk i Sverige, men han hadde fått med seg at rykter om voldtekt ble spredd ukontrollert på internett.
Og hvem ville tjene på et slikt rykte? Det måtte være PSG. For hadde de ikke i den senere tid betalt nettroll for å fornærme og ærekrenke noen av klubbens egne spillere?
Til overraskelse for mange PR-eksperter, som ville anbefalt forsiktighet og tilbakeholdenhet i tilfeller som dette, valgte Kylians jurister å gå rett i angrep mot anklagene Det kom ingen uttalelser av typen «Kylian Mbappé nekter for de grunnløse anklagene mot ham», eller at «han samarbeider med etterforskerne og er glad for å få muligheten til å renvaske seg,» uttalelser som ser ut til å være regelen når fotballspillere anklages for seksuelle lovbrudd.
I stedet tok de i bruk den kraftigste ordbruken som tenkes kunne. De tok også det uvanlige skrittet å selv oppsøke media, idet «skandalen» så ut til å spinne ut av kontroll. Mbappés kommunikasjonsrådgiver Patricia Goldman sendte umiddelbart en uttalelse til telegrambyrået Reuters. Her het det at «et nytt, skadelig rykte er i ferd med å ta fyr på Internett». «Disse anklagene er fullstendig falske og uansvarlige, og måten de spres på er uakseptable. Kylian Mbappé kommer ikke under noen omstendigheter til å tolerere at hans rykte, integritet og ære blir besudlet av falske insinuasjoner.»
Franske aviser hadde umiddelbart sendt journalister til Stockholm. De forsøkte å kartlegge Mbappés bevegelser fra han ankom den svenske hovedstaden, som om de skulle dokumentere attentatet mot John F. Kennedy. Innpåslitne reportere maste igjen og igjen på eierne av nattklubben «V» og restauranten Chez Jolie (som feide spørsmålene vekk), og skrev tusenvis av ord om affæren om dersom, hvis, så fremt, i fall….
Advokaten som ble valgt ut til å stå i spissen for Kylians motangrep var kjent som et av de «store beistene» på den franske kriminalscenen, Marie-Alix Canu-Bernard. Hun spesialiserte seg på «delikate» saker. Hennes mest beryktede klient hadde vært den islamistiske terroristen Amedy Coulibaly. Hun var forsvarer for Coulibaly før han som gisseltaker drepte fire personer i et jødisk kosher-supermarked i Paris i januar 2015. Da politiet grep inn og omringet supermarkedet rakk han å drepe den franske politikvinnen Clarissa Jean- Philippe, før han selv ble skutt og drept.
Viktigere i denne sammenheng var det likevel at Canu-Bernard hadde bistått en tidligere ansatt i det franske fotballforbundet, som hadde fremsatt en klage om seksuell trakassering internt i organisasjonen.
Canu-Bernard lot seg intervjue av avisen Le Parisien og inviterte seg selv til BFM, TV-partneren til RMC, en radiostasjon som er kjent for sin fotballdekning og appetitt på sensasjonelle historier, dess mer knyttet til sex jo bedre. Hun minnet lesere, lyttere og seere om at svenske myndigheter ikke en gang hadde vært i kontakt med den påstått mistenkte. Med andre ord, historiene som nå ble publisert verden over var kun basert på ville spekulasjoner og noen artikler i lokale aviser.
Canu-Bernard varslet søksmål mot fordømmende bakvasking. «Det vi vet om denne affæren er at vi ikke vet noe som helst. (Kylian) vet hva han har gjort, og spesielt hva han ikke har gjort. Alt vi vet er at det er inngitt en anklage om voldtekt i Stockholm. Jeg er fullt i stand til å rette en tilsvarende anklage mot Paven. Hvem som helst kan fremsette en anklage mot hvem som helst. Vi vet ikke hvem som fremsatte anklagen. Kylian Mbappé har ikke peiling på hva dette dreier seg om. Han forstår ikke hva som foregår og er forbløffet over hvor stort omfang denne historien har fått», uttalte Canu-Bernard.
I likhet med sin klient syntes Canu-Bernard at timingen på affæren var mistenkelig. «Jeg er ingen konspirasjonsteoretiker. Men det som er sikkert er at Mbappé unektelig har vært målet for en svertekampanje som har pågått i flere måneder», sa advokaten. Hun rettet fingeren mot PSG. Hun hintet til nettrollfabrikken som det ble påstått at PSG tidligere hadde benyttet, og la til at et visst antall spillere var blitt utsatt for trakassering.
«Nå er det opp til det franske justisapparatet å gjøre jobben sin», sa Canu-Bernard før hun gjentok at det pågikk en svertekampanje mot Kylian Mbappé.
Frankrikes trener Didier Deschamps ga sin støtte, skjønt på typisk Didier Deschamps-vis. Han avsto fra å bli trukket inn i spekulasjonene («Kylian er voksen nok til å svare for seg selv») men la til: «Jeg har følelsen av at noen ønsker å skylde på ham for alt.»
Avisen Expressen holdt imidlertid fast ved sin sak. Krimredaktør Katrin Krantz ledet motangrepet. «Det jeg vil si er at vi er hundre prosent sikre på at Mbappé er mistenkt for voldtekt, det finnes ikke skygge av tvil om akkurat det» sa hun, men la til:
«Vi vet selvsagt ikke om han er skyldig eller ikke. Det er det opp til politi og påtalemyndighet å undersøke. Men vi er trygge på (det vi har skrevet). De som trodde at den aggressive holdningen Mbappés team har inntatt ville ha effekt har tatt feil.»
Den 12. desember offentliggjorde så den svenske statsadvokaten Maria Shirakova følgende uttalelse:
«Min vurdering er at bevisene ikke holder til å gå videre. Etterforskningen er derfor avsluttet. Jeg har konkludert, basert på det som har kommet frem i saken, med at nye beviser, som måtte inkludere avhør av personen det dreier seg om (Kylian Mbappés navn ble aldri nevnt) ikke kommer til å endre på dette.»
Advokaten til det påståtte offeret, hvis identitet aldri ble offentliggjort, svarte med to ord: «Ingen kommentar.»
Så når alt kom til alt skjedde det ingenting. Fordi ingen visste om noe hadde skjedd eller ikke, eller hva det var, det som måtte ha skjedd. Aftonbladet og Expressen flyttet fokus til andre kjendishistorier. Teamet bak Mbappé valgte til slutt å la være å gå til søksmål. Avisene hadde uansett aldri skrevet at Kylian var skyldig i noe, bare at det var satt i gang en etterforskning der han var den hovedmistenkte. Å trekke dem for retten ville bare skape ny interesse rundt en episode Mbappé for alltid ønsket å legge bak seg. Det kunne forårsake mer skade, og tilsmusse fotballspillerens image enda mer, dette imaget som betød så mye for ham og hans «prosjekt» at Canu-Bernard slo tilbake på måten hun gjorde.
Det er ting å lære av affæren i Stockholm.
Men til tross for dette avslørte hendelsen i den svenske hovedstaden noe om Mbappé som til da ikke hadde vært kjent. Det handlet ikke om hva han hadde gjort mens han var i Sverige, men om hvordan det var å være Mbappé, og hvor langt han og familien var villige til å gå for å beskytte hans privatliv, og gi inntrykk av fullstendig kontroll over alle sider ved hans liv. For ingen ting verken kunne eller skulle skje med Kylian.
Canu-Bernard hadde sagt mer enn hun kanskje hadde tenkt, da hun ble intervjuet av BFM TV. Men det var knapt noen som la merke til det hun sa, nemlig:
«Det jeg kan fortelle dere, er at familien har tatt sikkerhetsforanstaltninger som er av en slik art at ting som dette (som den påståtte voldtekten) ikke kan skje. Jeg vil ikke gå i detalj, men bortsett fra i de mest intime situasjoner, er ikke (Mbappé) noen gang alene. Han går ikke ut alene. Han kommer ikke hjem alene. Det er alltid noen der. (Han er) selvsagt klar over risikoen han hele tiden løper, og på grunn av dette er han og folkene som er tettest på ham i en konstant tilstand av ekstrem årvåkenhet. Derfor kan slike ting rett og slett ikke skje. Det er alltid noen til stede.»
Noen måneder senere, da Mbappé var gjest i Canal+ showet Clique, åpnet han opp om hvordan han håndterte det å balansere årvåkenhet mot paranoia. «Noen vil deg ille, men ikke alle. Vi bygger alle livet vårt på forskjellige måter. Jeg har gjort det med utgangspunkt i at hele livet handler om fotball. Kanskje tar jeg feil, kanskje har jeg rett. Det vil bare tiden vise, eller Gud, når den tid kommer. (Men) når du selv velger måten å gjøre ting på, er resultatet lettere å akseptere.»
Kylian Mbappé er aldri alene. For å unngå den konstante oppmerksomheten, har familien selv laget et system der de følger med på alt og alle.