RBK-styreleder informerte ikke styret om varsel

Under søndagens 2-0-seier i Alexander Tetteys første kamp som Rosenborg-trener løftet supporterne på Øvre Øst-tribunen på Lerkendal et banner med budskapet «varsler som holdes unna styrerommet».

Josimar sitter på et varsel, som ble sendt tidlig i februar fra en ansatt i klubben.

«Varsel – forhold knyttet til ledelsespraksis fra daglig leder i Rosenborg Ballklub, samt bekymringer rundt klubbdriften.

Til styreleder i Rosenborg Ballklub.

Jeg sender dette som et formelt varsel etter arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.»

Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.

Varselet omhandler varslerens situasjon, men er også et systemkritisk syn på klubbens drift. Blant annet handler det om at kunnskap ikke lyttes til, slett behandling av ansatte som har vært sykemeldt, «kommunikasjon som ikke er forenlig med forsvarlig lederskap» og «bruk av trusler og fremsettelse av ubegrunnede påstander».

Varsleren skriver videre:

«Jeg varsler derfor om:
Bruk av uklare og udokumenterte påstander mot ansatte.
Svært korte frister kombinert med trussel om ensidige beslutninger.
Manglende reell kontradiksjon i alvorlige personalsaker.
En lederstil som skaper utrygghet og helsemessig belastning.
Svikt i informasjonsflyt i saker av prinsipiell betydning.
Jeg ber styret vurdere disse forholdene uavhengig av min personlige sak, som et spørsmål om forsvarlig styring, ledelse og arbeidsmiljø i Rosenborg Ballklub.»

Varselet ble sendt styreleder Cecilie Gotaas Johnsen 6. februar, og ble bekreftet mottatt av Gotaas Johnsen dagen etter.

Varsleren har siden sluttet i RBK, men skrev i varselet at «jeg forventer at det blir fulgt opp av styret i RBK».

Etter en ekstern vurdering, har vi fått bekreftet at dokumentet Josimar sitter på er å anse som et varsel etter arbeidsmiljøloven 2A.

«Ikke kjent med varselet»
Det er Rosenborgs styre, og ikke styrelederen, som har arbeidsgiveransvaret for ansatte i klubben.

I Rosenborgs lov står det ikke eksplisitt at styret har arbeidsgiveransvaret, men at «klubben ledes og forpliktes av styret som representerer klubben utad, og er klubbens høyeste myndighet mellom årsmøtene». I Norges Idrettsforbunds veiledning «Idrettslaget som arbeidsgiver» står følgende:

«Det er idrettslaget ved styret som har arbeidsgiveransvaret overfor de ansatte i idrettslaget. I et idrettslag er det alltid hovedstyret som har arbeidsgiveransvaret. Dette betyr at ingen andre har dette ansvaret, med mindre det er delegert fra hovedstyret.

Dersom styret ansetter en daglig leder, har den daglige lederen som en del av ansvaret for den daglige driften, fått delegert arbeidsgiveransvaret for de ansatte som rapporterer til daglig leder. Daglig leder rapporterer til hovedstyret.»

NIFs veiledning for varslingssaker er tydelig:
«Det er hovedstyret i idrettslaget som skal behandle varslingssaker, og som skal fatte vedtak om konklusjon i saken.»

Josimar tok en ringe- og SMS-runde med medlemmer av RBK-styret 5. og 6. mai.
– Jeg er ikke kjent med det varselet, sier styremedlem Gisle Selnes.

Selnes kunne ikke på stående fot huske hvor mange møter styret – arbeidsmøter eller ordinære styremøter – har hatt siden februar, men de har normalt sett ett ordinært styremøte i måneden. I tillegg til flere arbeidsmøter.

– Jeg tiltrådte styret etter årsmøtet 24. februar og har derfor ikke hatt noen rolle i saker før dette. Varsler håndteres etter gjeldende rutiner og med nødvendig konfidensialitet, og jeg kan derfor ikke kommentere enkeltsaker. For spørsmål om styrets arbeid før min tiltredelse, må du ta kontakt med styreleder, skrev Cecilie Lorentzen Hepsø i en SMS.Styremedlem

Odd Einar Landsem svarte aldri på våre henvendelser.

Vi ringte Rosenborgs styreleder Cecilie Gotaas Johnsen. Da hun ikke svarte, sendte vi en SMS umiddelbart og forklarte at det gjaldt varselet og spurte om hun hadde ti minutter til et intervju. Vi fikk ikke svar fra Gotaas Johnsen.

«Det psykosoiale»
Arbeidsmiljøloven definerer ikke hva «varsling» eller «å varsle» innebærer, men beskriver at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold.

Arbeidstilsynet forklarer i en video hva det betyr. Varsling er når «arbeidstaker sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen til noen som direkte eller indirekte har myndighet til å gjøre noe med det».

Blant eksempler på kritikkverdige forhold nevnt i arbeidsmiljøloven finner vi myndighetsmisbruk og uforsvarlig arbeidsmiljø.

– Et varsel er egentlig bare at noen sier ifra om noe de mener kritikkverdig. For arbeidsgiver handler det uansett om at man skal gjøre tilstrekkelig med undersøkelser. Det er opp til arbeidsgiver å beslutte hva de skal gjøre, men noe må de foreta seg, forklarer Mari Verling, partner i Kvale Advokatfirma, med arbeidsrett som felt.

Hun er medforfatter av boka «Varsling – praktisk håndbok om håndtering av varsler etter arbeidsmiljøloven og skipsarbeidsloven». Hun uttaler seg på generelt grunnlag

Varsling handler i dag ofte om det ansatte oppfatter som dårlig lederskap.
– Det vi ser mye av, handler om det psykososiale. Det typiske er lederstil. Det kan være veldig subjektivt, og i noen tilfeller bety at man må snakke med flere personer for å undersøke det. Det kan være en utfordring, men det betyr ikke at man ikke kan ta tak i det, sier hun.

– Varsler skal ha beskjed når saken er ferdig undersøkt. Varsler har ikke rett på informasjon om hvilke undersøkelser som gjøres eller hva som er konklusjonen. Men varsler skal ha beskjed om at saken håndteres, og at undersøkelser er gjennomført.

Spørsmål per epost
I henhold til arbeidsmiljøloven 2A-3 plikter arbeidsgiver følgende ved mottak av varsel:

(1) Når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt.

(2) Arbeidsgiver skal særlig påse at den som har varslet, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.

Hva betyr egentlig «rimelig tid»?
– Det varierer fra sak til sak, hvilke undersøkelser som må gjennomføres. Men det skal være bevegelse, man skal ikke vente unødvendig med å behandle varselet, forklarer Verling.

Når styret som et kollektivt organ har arbeidsgiveransvar, skal styret informeres om varslingen.

12. mai tok vi kontakt med kommunikasjonsansvarlig i RBK, Jørgen Stenseth, og spurte om det var han eller styreleder Gotaas Johnsen som skulle svare på våre spørsmål.
Han ba oss sende spørsmålene per epost.

Vi sendte disse spørsmålene:
Styret har arbeidsgiveransvaret i RBK. Hvorfor er ikke varselet fremlagt styret
Hvilke undersøkelser er gjort?
Hva ble resultatet av dem?
Er varseleren informert om at det er gjort undersøkelser, og resultatet av dem? 

«Har etablerte rutiner»
Rosenborgs styreleder Cecilie Gotaas Johnsen svarer følgende på Josimars spørsmål:
– Dersom Rosenborg mottar en henvendelse som kan være et varsel, behandles saken i samsvar med klubbens etablerte rutiner og de krav som følger av arbeidsmiljøloven. Først vurderes det om henvendelsen gjelder et kritikkverdig forhold i arbeidsmiljølovens forstand, eller om saken etter sitt innhold hører hjemme i et annet spor, for eksempel som en personalsak.

– Varslingssaker behandles konfidensielt. Det innebærer at opplysninger om varsler, den det varsles om og sakens nærmere innhold ikke deles med flere enn det som er nødvendig for en forsvarlig behandling. Rosenborg har derfor lagt opp til at slike saker behandles av et begrenset varslingsutvalg, bestående av styreleder og ett styremedlem av motsatt kjønn. Ved behov kan det innhentes ekstern juridisk bistand.

– Som arbeidsgiver har klubben plikt til å ivareta konfidensialitet, personvern og hensynet til både varsler og den det varsles om. Jeg kan derfor ikke kommentere konkrete påstander som fremsettes offentlig. Jeg kan likevel opplyse at det i min tid som styreleder ikke har vært saker som etter klubbens vurdering har kvalifisert som varsel etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Jeg vil avslutningsvis understreke at Rosenborg har etablerte rutiner for håndtering av bekymringsmeldinger og eventuelle varsler, i tråd med arbeidsmiljøloven. Arbeidet med arbeidsmiljøet skjer i nær dialog med de tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget.

Vi kontaktet også Tore Berdal, daglig leder i Rosenborg, per telefon og fremla også varslerens kritikk per SMS.
– Jeg er kjent med styreleders uttalelser og viser til hennes redegjørelse om våre rutiner om våre personal- og varslingsrutiner, skriver han i en epost.

Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.