Det var solomålet mot England som befestet Diego Maradonas ry som verdens beste spiller. Josimar har tatt en prat med engelskmennene som ble driblet på Maradonas vei mot tidenes VM-mål.
Denne artikkelen sto på trykk i spesialutgaven utgitt i forbindelse med Diego Maradonas 60-årslag (utgave 5/2020).
Diego Maradona mottok ballen ti meter inne på egen banehalvdel. Peter Beardsley og Peter Reid kom raskt opp i situasjonen, men med noen lekre dragninger kom Maradona seg unna de to engelskmennene. Så satte han på turboen.
Verken Terry Butcher, Terry Fenwick, Butcher igjen eller Peter Shilton hang med, og når 54 minutter var spilt av kvartfinalen mellom Argentina og England, ledet Argentina 2-0 etter to mål av Diego Armando Maradona.
Etter kampen sa Maradona at det første målet, en klar hands, var scoret av «Guds hånd». Det andre målet, Maradonas mesterstykke, er det beste målet og den største enkeltmannsprestasjonen i VM-historien.
Ikke abonnent – ballkontroll HER
«For god»
Midtbaneterrieren Peter Reid hadde muligheten til å ta ballen fra Maradona, men var egentlig aldri i nærheten. Hvordan husker han kampen fra 1986?
– Før matchen snakket vi mye om hvordan vi skulle stoppe Maradona. Han var i spektakulær form og vi visste at skulle vi få noe ut av kampen, måtte Maradona kontrolleres. Det gikk jo så som så, sier Reid til Josimar.
– Det første målet var juks, det var en klar hands. Men samtidig er dette ting som skjer på fotballbanen fra tid til annen, og man bare håper dommerne får det med seg. I dette tilfellet, skjedde det ikke, dessverre for oss.
– Hva kan du si om det andre målet?
– Det var en utrolig scoring av en utrolig spiller. Sett i ettertid var Maradona var på høyden av karrieren fra 1986 og de neste årene. Han var helt magisk i kampen etter, i semifinalen mot Belgia.
– Du hadde muligheten til å stoppe Maradonas soloraid?
– Ja, jeg ble vendt bort på midtbanen og trodde jeg skulle klare å sette inn en takling da han løp forbi Fenwick og Butcher, men han var for rask og hadde for god kontroll på ballen.
Peter Reid ser tilbake på kampen som ett av høydepunktene fra en lang og innholdsrik karriere, selv om det ble tap.
– Maradona er helt klart en av tidenes beste spillere. Da jeg debuterte spilte fremdeles George Best, og han var den beste spilleren jeg hadde møtt, helt til jeg spilte mot Maradona.
– Det var en del av spillerne som var bitre etter det første målet, som ikke har klart å legge dette bak seg. Men jeg klarer ikke å være forbannet. Diego Maradona i 1986 var en utrolig, utrolig spiller.
Helten fra Tippekampene
Telefonen ringer. På displayet står det Peter Shilton. Den engelske keeperkjempen som voktet buret mot Argentina, som måtte kapitulere to ganger for Diego Maradona.
– Hei, jeg ser du har ringt meg noen ganger, hva kan jeg hjelpe deg med?
Stemmen tilhører en godt voksen mann. Barndomshelten fra tippekampene har rukket å bli 71 år. Svaret på Shiltons spørsmål er at Josimar gjerne vil ha noen ord i forbindelse en spesialutgave om Maradona.
– Jeg kan godt snakke med deg, men det må være verdt tiden min. Jeg gjør ikke intervjuer for ingenting sier Shilton.
– Hva mener du?
– Folk ringer meg hele tiden. De vil at jeg snakke om det ene eller andre. Jeg kan snakke, men bare hvis jeg får betalt for det.
– Hvor mye pleier du å ta betalt for intervjuer?
– Det kommer an på omfanget. Men som regel mellom 300 og 2000 pund.
– Jeg har bare noen få spørsmål, om kampen mot Argentina i VM i 1986. Hva husker du for eksempel fra det første målet?
– Maradona var i offside, var han ikke? Den var ganske klar såvidt jeg husker. Hva kan jeg si om selve målet? Maradona jukset og hele verden så det med egne øyne.
– Hva med det andre målet?
– Maradona did okay. Han gjorde den han måtte. Men forsvaret vårt var ikke tilstede. Heller ikke midtbanespillerne. Jeg følte at de gjorde det altfor enkelt for ham.
– Takk for at du tok deg tid, mister Shilton. Jeg vil bare at du skal vite at du var en av mine helter i barndommen.
– Det var veldig snilt av deg. Jeg setter pris på å høre det, sier Shilton.
Her må det nevnes at Maradona ikke var i offside da han scoret det første målet, slik Shilton antyder. Ballen kom nemlig fra Shiltons lagkamerat Steve Hodge. Dommer Ali Bennaceur fra Tunisia godkjente målet, og da Maradona besøkte dommeren 29 år senere overrakte han en signert landslagsdrakt og kalte Bennaceur «en venn for livet».
Selvtillit og kampvilje
– Jeg hadde ikke en sjanse. Jeg var ikke i nærheten av å stoppe ham. Han hadde jo driblet seg fri på egen banehalvdel og kom i stor fart, og før jeg engang rakk å tenke at nå må jeg sette inn en takling, var han langt forbi meg.
QPR-stopperen Terry Fenwick dannet midtstopperparet sammen med Terry Butcher. Nå bor han i Trinidad & Tobagos hovedstad Port of Spain, men deler villig sine opplevelser fra Mexico i 1986.
– Jeg husker jeg ble overrasket da Bobby Robson valgte å kjøre vår vanlige oppstilling mot Argentina. Jeg var sikker at vi skulle mannsmarkere Maradona fra første sekund, og jeg følte at jeg var klar for den oppgaven. Og i etterpåklokskapens lys burde vi kanskje ha gjort det.
– Vi visste at Maradona ville være ekstremt motivert på grunn av bakteppet med Falklandskrigen og krigstyper i avisene, vi visste at hvis vi klarte å stoppe Maradona, ville vi ha gode muligheter til å vinne.
– I første omgang følte jeg at vi hadde god kontroll. Men så kom «Guds hånd»-målet og det forandret alt. Vi gikk fullstendig i oppløsning. Og det andre målet, ja, det var jo en eksepsjonell scoring. Ute av denne verden, sier Fenwick til Josimar.
– Det som imponerte meg mest med Maradona var at han spilte helt uten frykt. Han visste at en hel nasjon forventet at han skulle lede laget til seier mot England, men selv med den vissheten struttet han av selvtillit og kampvilje. Vi kunne gå mye hardere til i taklingene på den tiden, og det gjorde vi, men Maradona reiste seg hver gang. Det var umulig å ikke bli veldig imponert. Og jeg husker han var sterk som en okse, nesten like bred som han var lang, sier Fenwick.
– Det har aldri vært en spiller i fotballhistorien som har båret et helt lag alene på samme måte som Maradona. Jeg vil si at ingen enkeltspillere har hatt større innflytelse på et lag enn Maradona. Han vant VM for Argentina, siden skulle han gjøre det samme med Napoli. To ganger.
– Hvor lenge ville du vært på banen hvis VAR hadde eksistert i 1986?
– Ha, jeg vil definitivt ha fått rødt kort. Som forsvarsspiller var det min jobb å stoppe Maradona – for enhver pris. Og jeg brukte ufine midler når jeg måtte. Men det hjalp ikke mot Maradona. Ingen kunne stoppe ham den kvelden.
Ikke abonnent – ballkontroll
